1 Samuelsbok 24:9
Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Så brøt David opp etterpå, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre konge! Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter gikk David ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre kongen!' Saul så seg omkring, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og gjorde ære.
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på menns ord, som sier: Se, David søker ditt onde?
Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
Deretter stod David opp, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: 'Min herre og konge!' Da så Saul seg tilbake, falt David ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg.
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre kongen!" Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og tilba.
David got up afterward, went out of the cave, and called after Saul, 'My lord the king!' When Saul looked behind him, David bowed down with his face to the ground and paid homage.
Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
Men David stod op derefter og gik ud af Hulen, og raabte efter Saul og sagde: Min Herre Konge! da saae Saul sig tilbage, og David bøiede sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig.
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
And David said to Saul, Why do you listen to men's words, saying, Behold, David seeks your harm?
And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?
David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
And David{H1732} said{H559} to Saul,{H7586} Wherefore hearkenest{H8085} thou to men's{H120} words,{H1697} saying,{H559} Behold, David{H1732} seeketh{H1245} thy hurt?{H7451}
And David{H1732} said{H559}{(H8799)} to Saul{H7586}, Wherefore hearest{H8085}{(H8799)} thou men's{H120} words{H1697}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, David{H1732} seeketh{H1245}{(H8764)} thy hurt{H7451}?
and sayde vnto Saul: Why herkenest thou vnto the wordes of men, that saye: Dauid seketh thy mysfortune?
(24:10) And Dauid saide to Saul, Wherefore giuest thou an eare to mens words, that say, Behold, Dauid seeketh euill against thee?
And Dauid sayde to Saul: Wherfore geuest thou an eare to mens wordes that say, beholde Dauid seketh euyll against thee?
¶ And David said to Saul, Wherefore hearest thou men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David said to Saul, Why listen you to men's words, saying, Behold, David seeks your hurt?
And David saith to Saul, `Why dost thou hear the words of man, saying, Lo, David is seeking thine evil?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
And David said to Saul, Wherefore hearkenest thou to men's words, saying, Behold, David seeketh thy hurt?
David said to Saul, "Why do you listen to men's words, saying, 'Behold, David seeks your hurt?'
David said to Saul,“Why do you pay attention when men say,‘David is seeking to do you harm’?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
11 Se, i dag har du sett hvordan Herren ga deg i mine hender i hulens dyp: og noen ville at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medlidenhet med deg: for jeg sa, Aldri vil jeg løfte hånden mot min herre, Herrens salvede.
3 Så tok Saul tre tusen av de beste mennene i hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene til steinbukkene.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
5 Davids menn sa til ham: Nå er tiden inne da Herren sier til deg: Jeg vil gi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham det du ønsker. David reiste seg, tok kanten av Sauls kappe i hånden og skar av en bit uten hans viten.
6 Men senere angret David at han hadde skåret av Sauls kappe.
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.
8 Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
18 Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
9 David forstod at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abiatar: Kom hit med efoden.
10 Da sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har tenkt å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11 Vil Saul virkelig komme, som de har sagt til meg? Herre, Israels Gud, hør din tjener og si om dette er sant. Og Herren sa: Han vil komme.
12 Så spurte David: Vil mennene i Ke'ila utlevere meg og mine menn til Saul? Og Herren sa: De vil gi deg fra seg.
15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem leter du etter? En død hund, en loppe.
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
17 Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
22 Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
21 Da sa Saul: Jeg har syndet. Kom tilbake, David, min sønn; jeg skal ikke gjøre deg mer ondt, fordi du aktet mitt liv høyt i dag. Jeg har vært uforstandig og har gjort en stor feil.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
16 David sa til ham: Måtte ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
17 Og Saul sa til Mikal: Hvorfor har du sviktet meg, og latt min fiende slippe unna trygt? Og Mikal svarte Saul: Han sa til meg, La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
25 Og Saul og hans menn lette etter ham. Da fikk David vite det, og dro ned til klippen i ødemarken ved Maon. Da Saul hørte dette, forfulgte han David i ødemarken ved Maon.
26 Saul og hans menn gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David hadde det travelt med å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omsluttet David og hans menn for å ta dem.
8 Hvorfor har dere alle lagt planer mot meg? Ingen av dere varslet meg da min sønn inngikk pakt med Isais sønn. Ingen av dere hadde medfølelse med meg eller åpenbarte for meg at min tjener reiste seg mot meg med min sønns hjelp, slik han gjør i dag.
9 Men David sa til Abisjai: Drep ham ikke; for hvem kan uten synd løfte hånden mot Herrens salvede?
15 Da David fikk vite at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, var han i ørkenen ved Zif, i Horesh.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
4 Og Jonatan ga sin far Saul en god beretning om David, og sa til ham: La ikke kongen gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke gjort noe galt mot deg, og alle hans handlinger har hatt en god utgang for deg.
5 For han satte livet sitt på spill og beseiret filisteren, og Herren ga hele Israel frelse. Du så det og ble glad: Hvorfor synder du da mot ham som ikke har gjort noe galt, og ønsker å drepe David uten grunn?
8 David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Hva har du sett i din tjener fra jeg har vært med deg til denne dag, som skulle hindre meg i å kjempe mot min herres kongefiender?
5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
10 Og Saul ville ha kastet spydet gjennom ham og festet ham til veggen, men David kom seg unna, og spydet gikk i veggen: Den natten flyktet David og slapp unna.
32 Jonatan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
11 Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
2 Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slåss mot disse filisterne? Og Herren sa til David: Gå, slå filisterne og red Ke'ila fra dem.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
1 David laget en sang til Herren med disse ordene, den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender og fra Sauls hånd:
23 Bli hos meg og frykt ikke, for den som står etter mitt liv står også etter ditt, men hos meg vil du være trygg.