1 Samuelsbok 16:21
David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul fikk ham meget kjær, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble meget glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul ble svært glad i ham, og David ble en av hans våpendragere.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul ble svært glad i ham, og han ble hans våpenbærer.
Og David kom til Saul og sto foran ham; og han elsket ham meget, og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og tjente ham. Saul fikk ham svært kjær og gjorde ham til våpenbæreren sin.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og sto foran ham. Saul satte stor pris på ham, og han ble hans rustningsbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Saul satte stor pris på ham, og David ble hans våpensvein.
David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul ble svært glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
When David came to Saul and stood before him, Saul loved him greatly, and David became his armor-bearer.
David kom til Saul og trådte frem for ham. Saul likte ham meget godt og gjorde ham til sin våpenbærer.
Saa kom David til Saul og stod for hans Ansigt; og han elskede ham saare, og han blev hans Vaabendrager.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David kom til Saul og trådte frem for ham. Han ble svært glad i ham, og David ble hans våpenbærer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armor bearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David kom til Saul og stod frem for ham, og han elsket ham meget; og han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
David kom til Saul og trådte fram for ham. Han ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
And David{H1732} came{H935} to Saul,{H7586} and stood{H5975} before{H6440} him: and he loved{H157} him greatly;{H3966} and he became his armorbearer.{H5375}
And David{H1732} came{H935}{(H8799)} to Saul{H7586}, and stood{H5975}{(H8799)} before{H6440} him: and he loved{H157}{(H8799)} him greatly{H3966}; and he became his armourbearer{H5375}{(H8802)}{H3627}.
So Dauid came to Saul, & stode before him, & he loued him well, and he became his wapen bearer.
And Dauid came to Saul, and stoode before him: and he loued him verie well, and he was his armour bearer.
And Dauid came to Saul, and stoode before him, and he loued him very well, & he was made his harnesse bearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armourbearer.
David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armor bearer.
And David cometh in unto Saul, and standeth before him, and he loveth him greatly; and he is a bearer of his weapons.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
And David came to Saul, and stood before him: and he loved him greatly; and he became his armorbearer.
David came to Saul, and stood before him. He loved him greatly; and he became his armor bearer.
David came to Saul and stood before him. Saul liked him a great deal, and he became his armor bearer.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
15 Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom tilbake foran dem.
17 Saul sa til David: Her er min eldste datter, Merab, som jeg vil gi deg til hustru. Vær bare tapper for meg og kjemp Herrens kriger. For Saul tenkte: La det ikke være gjennom meg at han dør, men gjennom filisterne.
3 Så inngikk Jonathan og David en pakt, fordi Jonathan elsket David som sitt eget liv.
4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på og ga den til David, sammen med hele sin rustning, også sverdet, buen og beltet.
5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
20 Sauls datter, Mikal, ble forelsket i David, og Saul fikk høre om det og ble glad.
21 Og Saul sa: Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan rettes mot ham. Saul sa derfor til David: I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
28 Det ble klart for Saul at Herren var med David, og at han var elsket av hele Israel.
29 Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
41 Filisteren nærmet seg David, og mannen som bar hans skjold gikk foran ham.
1 Da samtalen mellom David og Saul var over, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og David ble like kjær for ham som hans eget liv.
18 Saul sa derfor til sine tjenere: Finn meg en mann som er dyktig til å spille, og la ham komme til meg.
19 Da sendte Saul bud til Isai og sa: Send meg din sønn David, som er med sauene.
20 Isai tok derfor fem brød og en skinnmåte vin og en ung geitekilling og sendte dem til Saul ved David.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
37 Og David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil redde meg fra denne filisterens hånd. Og Saul sa til David: Gå, og må Herren være med deg.
38 Så satte Saul rustning på David, satte en hjelm av bronse på hodet hans og kledde ham i en brynje.
39 Og David tok Sauls sverd og spente det rundt seg over brynjen, men klarte ikke å gå, for han var ikke vant med det. Så sa David til Saul: Jeg kan ikke gå med disse, for jeg er ikke vant til dem. Og David tok dem av seg.
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul.
13 Så sendte Saul ham bort og satte ham til leder over tusen mann; og han dro og vendte tilbake foran folket.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
58 Og Saul spurte ham: Unge mann, hvem er din far? David svarte: Jeg er sønn av din tjener, Isai fra Betlehem.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
12 Så sendte han bud og lot ham komme inn. Han hadde rødt hår, vakre øyne og et fint utseende. Herren sa: Stå opp, salv ham, for dette er han.
13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham blant hans brødre, og Herrens ånd kom over David fra den dagen av. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
34 Men David sa til Saul: Din tjener har vært gjeter for sin fars sauer; og hvis en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
22 David overleverte forsyningene til forvalteren av hærens utstyr og sprang inn i hæren og kom til sine brødre for å høre hvordan det sto til med dem.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
2 På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne i uorden og jord på hodet. Da han kom til David, falt han ned på jorden for å vise ham ære.
5 Da våpenbæreren så at Saul var død, gjorde han det samme og døde sammen med ham.
22 Da sa David: Her er kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.
9 Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
5 Da væpneren så at Saul var død, gjorde han det samme og døde også.
20 David stod tidlig opp om morgenen, overlot sauene til en gjeter, tok med det han skulle, og dro avgårde som Isai hadde sagt; han kom til linjene der vognene sto, idet hæren gjorde seg klar til strid med krigsrop.
16 Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.
5 Og David reiste seg og kom til stedet hvor Sauls leir var. David så det stedet der Saul sov med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå innenfor vognringen, og folkets leir var omkring ham.
6 Da de kom, så Samuel på Eliab og sa: Sannelig, Herrens utvalgte står her for ham.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.