1 Samuel 18:15
Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
Da Saul så at han oppførte seg svært klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han lyktes meget, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang han hadde, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget forstandig, ble han redd.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd ham.
Da Saul så hvor stor framgang David hadde, ble han enda mer redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så hvor klokt han opptrådte, ble han redd for ham.
Da Saul så at David oppførte seg meget klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at han var meget klok, ble han redd for ham.
When Saul saw how successful David was, he became afraid of him.
Da Saul så hvor godt det gikk for David, ble han enda mer redd for ham.
Og der Saul saae, at han handlede saare klogeligen, da gruede han for hans Ansigt.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
Therefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.
Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham.
Og da Saul så at han oppførte seg meget klokt, fryktet han ham.
And when Saul{H7586} saw{H7200} that he behaved{H7919} himself very{H3966} wisely,{H7919} he stood in awe{H1481} of{H6440} him.
Wherefore when Saul{H7586} saw{H7200}{(H8799)} that he behaved{H7919} himself very{H3966} wisely{H7919}{(H8688)}, he was afraid{H1481}{(H8799)} of{H6440} him.
Now whan Saul sawe that he was so exceadynge wyse, he stode in feare of him.
Wherefore when Saul saw that he was very wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul sawe that he was so exceeding wise, he was afrayde of him.
Wherefore when Saul saw that he behaved himself very wisely, he was afraid of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
and Saul seeth that he is acting very wisely, and is afraid of him,
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
And when Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
When Saul saw that he behaved himself very wisely, he stood in awe of him.
When Saul saw how very successful he was, he was afraid of him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul.
13 Så sendte Saul ham bort og satte ham til leder over tusen mann; og han dro og vendte tilbake foran folket.
14 Og i alle sine gjøremål handlet David klokt, for Herren var med ham.
5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere.
28 Det ble klart for Saul at Herren var med David, og at han var elsket av hele Israel.
29 Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
5 Da Saul så filisternes hær, ble han urolig, og hjertet hans ble fylt av frykt.
9 Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de forskrekket og fylt av frykt.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32 Og David sa til Saul: La ikke noen miste motet på grunn av ham; jeg, din tjener, vil gå ut og kjempe mot denne filisteren.
33 Og Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er bare en gutt, og han har vært en kriger fra sin ungdom av.
34 Men David sa til Saul: Din tjener har vært gjeter for sin fars sauer; og hvis en løve eller en bjørn kom og tok et lam fra flokken,
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
16 Men hele Israel og Juda elsket David, for han gikk ut og kom tilbake foran dem.
12 David tok disse ordene til hjerte og fryktet Akisj, kongen av Gat.
17 Davids navn ble æret i alle land; og Herren la frykten for ham på alle nasjoner.
21 David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
24 Da Israels menn så ham, flyktet de alle fra ham, grepet av frykt.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
9 På den dagen ble David fylt av frykt for Herren og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
11 Og Ishbosjets frykt for Abner var så stor at han ikke torde svare med et ord.
15 Da David fikk vite at Saul hadde dratt ut for å ta hans liv, var han i ørkenen ved Zif, i Horesh.
12 Og David fryktet Gud så sterkt den dagen at han sa: Hvordan kan jeg la Guds ark komme til meg?
26 Saul og hans menn gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David hadde det travelt med å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omsluttet David og hans menn for å ta dem.
18 Saul sa derfor til sine tjenere: Finn meg en mann som er dyktig til å spille, og la ham komme til meg.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
8 Og det ble igjen krig: David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem stor skader; de flyktet for ham.
3 Og Saul slo leir ved høyden Hakila, som ligger foran ørkenen langs veien. Men David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
4 Så sendte David ut speidere og fikk bekreftet at Saul virkelig kom.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
7 David sa til mennene sine: For Herrens skyld, det må aldri bli sagt at jeg løftet hånden mot min herre, Herrens salvede, for Herrens hellige olje er plassert på ham.
37 Og David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil redde meg fra denne filisterens hånd. Og Saul sa til David: Gå, og må Herren være med deg.
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
3 Så tok Saul tre tusen av de beste mennene i hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved fjellene til steinbukkene.
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
14 David sa til ham: Fryktet du ikke å rekke ut din hånd for å drepe den salvede av Herren?
52 Så lenge Saul levde, var krigen mot filisterne bitter, og hver gang Saul så en modig eller en dyktig mann, holdt han ham i nærheten av seg selv.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
19 Og det ble sagt til Saul at David var i Naiot i Rama.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
21 Og kvinnen kom til Saul og så at han var i stor nød, og sa til ham: Se nå, din tjener har hørt dine ord, og jeg har satt mitt liv i fare ved å gjøre som du sa.