1 Samuelsbok 18:9
Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.
Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.
From that day onward, Saul kept a close and suspicious eye on David.
Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
Og Saul fæstede Øie paa David fra den Dag og derefter.
And Saul eyed David from that day and forward.
Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
And Saul eyed David from that day forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.
Fra den dagen så Saul skjevt til David.
Og Saul så skjevt på David fra den dagen og fremover.
And Saul{H7586} eyed{H5770} David{H1732} from that day{H3117} and forward.{H1973}
And Saul{H7586} eyed{H5770}{(H8802)} David{H1732} from that day{H3117} and forward{H1973}.
And from that daye forth, Saul loked sowerly vpo Dauid.
Wherefore Saul had an eye on Dauid from that day forward.
Wherfore Saul had an eye on Dauid from that day forwarde.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul eyed David from that day and forward.
and Saul is eyeing David from that day and thenceforth.
And Saul eyed David from that day and forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul eyed David from that day and forward.
So Saul was keeping an eye on David from that day onward.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 Det ble klart for Saul at Herren var med David, og at han var elsket av hele Israel.
29 Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
30 Da filisternes fyrster dro i krig, handlet David klokere enn noen av Sauls andre tjenere, slik at han ble høyt æret.
10 Dagen etter kom en ond ånd fra Gud over Saul med stor styrke, og han oppførte seg som en profet i huset sitt, mens David spilte musikk for ham, som han gjorde daglig. Saul hadde sitt spyd i hånden.
11 Og Saul kastet spydet og sa: Jeg vil slå David fast i veggen. Men David unngikk ham to ganger.
12 Saul fryktet David, fordi Herren var med David og hadde forlatt Saul.
13 Så sendte Saul ham bort og satte ham til leder over tusen mann; og han dro og vendte tilbake foran folket.
15 Da Saul så hvor klokt han handlet, ble han redd for ham.
8 Da ble Saul veldig sint, for dette ordet var ubehagelig for ham. Han sa: De har gitt David ære for titusener, men meg kun for tusener. Hva mer kan han få enn kongedømmet?
7 Så sendte Jonatan bud til David og fortalte ham om alt dette. Og Jonatan førte David til Saul, som holdt ham ved sin side som tidligere.
8 Og det ble igjen krig: David dro ut og kjempet mot filisterne og påførte dem stor skader; de flyktet for ham.
9 Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset sitt med spydet i hånden; og David spilte musikk for ham.
10 Og Saul ville ha kastet spydet gjennom ham og festet ham til veggen, men David kom seg unna, og spydet gikk i veggen: Den natten flyktet David og slapp unna.
1 Og Saul ga ordre til sin sønn Jonatan og til alle sine tjenere om å ta livet av David. Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Og Jonatan sa til David: Min far Saul har planer om å drepe deg. Så nå, vær forsiktig i morgen tidlig, og skjul deg på et hemmelig sted.
9 Etterpå kom David ut av hulen og ropte etter Saul: Min herre kongen. Når Saul snudde seg, bøyde David seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham respekt.
10 David sa til Saul: Hvorfor hører du på dem som sier at jeg ønsker å skade deg?
2 Den dagen tok Saul David med seg og lot ham ikke vende tilbake til sin fars hus.
31 Og da de hørte hva David hadde sagt, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
5 Og David gikk hvor enn Saul sendte ham, og han handlet klokt. Saul satte ham til leder over sine krigere, og dette gledet hele folket, også Sauls tjenere.
21 David kom da til Saul og trådte i hans tjeneste. Saul ble meget glad i ham og gjorde ham til sin våpenbærer.
22 Og Saul sendte bud til Isai og sa: La David være hos meg, for han har funnet nåde for mine øyne.
23 Og når den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David sin harpe og spilte på den. Da fikk Saul søvn, og det behaget ham godt, og den onde ånden vek fra ham.
26 Saul og hans menn gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre. David hadde det travelt med å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omsluttet David og hans menn for å ta dem.
10 Så reiste David seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akisj, kongen av Gat.
13 Saul sa til ham: Hvorfor har du lagt planer mot meg med Isais sønn, gitt ham mat og et sverd, og spurt Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge seg i bakhold, slik han gjør nå?
24 Sauls tjenere kom og fortalte ham hva David hadde sagt.
25 Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
33 Saul kastet spydet for å treffe ham, og da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
17 Og Saul kjente igjen David ved stemmen og sa: Er det din stemme, David, min sønn? Og David sa: Det er min stemme, herre konge.
3 Og Saul slo leir ved høyden Hakila, som ligger foran ørkenen langs veien. Men David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham.
4 Og på veien kom han til et sted der sauer ble holdt, hvor det var en hule i fjellet. Saul gikk inn der for å dekke sine behov. Nå var David og mennene hans dypt inne i hulen.
5 Davids menn sa til ham: Nå er tiden inne da Herren sier til deg: Jeg vil gi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham det du ønsker. David reiste seg, tok kanten av Sauls kappe i hånden og skar av en bit uten hans viten.
9 Og det skjedde at da han dro bort fra Samuel, ga Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene skjedde den dagen.
25 Da sa Saul til David: Måtte en velsignelse være over deg, David, min sønn; du skal gjøre store ting og uten tvil vil du seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
1 David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
9 David forstod at Saul la onde planer mot ham, og han sa til presten Abiatar: Kom hit med efoden.
17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:
21 Og Saul sa: Jeg vil gi henne til ham, slik at hun kan være en felle for ham, og filisternes hånd kan rettes mot ham. Saul sa derfor til David: I dag skal du bli min svigersønn for annen gang.
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har glede i deg, og alle hans tjenere elsker deg; bli da kongens svigersønn.
57 Da David kom tilbake etter å ha beseiret filisteren, tok Abner ham med til Saul, med filisterens hode i hånden.
16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.
15 Saul sendte mennene for å se David, og sa: Ikke kom tilbake uten ham, ta ham i sengen, så jeg kan ta livet av ham.
1 Det var nå en lang krig mellom Sauls folk og Davids folk; og David ble sterkere og sterkere, mens de som var på Sauls side ble stadig svakere.
15 Dagen før Saul kom, hadde Guds ord kommet til Samuel, og det sa:
37 Og David sa: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, vil redde meg fra denne filisterens hånd. Og Saul sa til David: Gå, og må Herren være med deg.
19 Og det ble sagt til Saul at David var i Naiot i Rama.
20 Og Saul sendte menn for å ta David; men da de så gruppen av profeter i arbeid med Samuel som deres leder, kom Guds ånd over Sauls menn, og de ble som profeter.
14 Nå hadde Herrens ånd forlatt Saul, og en ond ånd fra Herren plaget ham.
22 Så sverg ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg og ikke la mitt navn bli utslettet fra min fars slekt.