2 Kongebok 14:10
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Du har seiret over Edom, og ditt hjerte er stolt; nyt æren og bli i ditt land. Hvorfor vil du oppsøke problemer som kan føre til at du, og Juda med deg, faller?
Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt hovmodig. Jubel over gevinstene dine, men vær varsom, bli hjemme! Hvorfor vekke din egen undergang og falle sammen med Juda?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt stolt. Nyt din herlighet og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre til skade, så du skulle falle, du og Juda med deg?
Du har virkelig overvunnet edomittene, og nå er du stolt; men vær forsiktig med å blande deg inn i krigen, for det kan føre til din egen undergang, og både du og Juda kan lide skade.
Du har beseiret Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli nå værende i ditt eget hus; hvorfor oppsøker du ulykke, så du skal falle, du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Nyt din seier og bli hjemme! Hvorfor vil du provosere frem en katastrofe som vil føre til at du, ja, hele Juda, faller?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær fornøyd med det og hold deg hjemme; for hvorfor skulle du blande deg og risikere å falle, du selv og Juda med deg?
Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
Du har slått Edom, og ditt hjerte er blitt stolt. Nyt din ære og bli i ditt hus! Hvorfor vil du fremprovosere ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?"
You have indeed defeated Edom, and now you are arrogant. Be content with your glory and stay at home. Why bring disaster on yourself and Judah as well?'
Du har slått Edom og det har løftet ditt hjerte. Vær stolt, men hold deg hjemme. Hvorfor utfordrer du ulykke, så du faller og Juda med deg?
Du haver jo slaget Edom, og dit Hjerte ophøier sig; bliv æret (derfor) og bliv i dit Huus; hvi søger du Ulykke, at du skal falde, du og Juda med dig?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har visstnok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig: Gled deg over dette og bli hjemme. Hvorfor gjør du det til skade for deg selv, så du faller, og med deg og hele Juda?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up; boast of this, and stay at home, for why should you meddle to your hurt, that you should fall, you and Judah with you?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory of this, and tarry at home: for why shouldest thou meddle to thy hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med din ære, og bli hjemme. Hvorfor vil du utfordre en ulykke, så du selv, og Juda med deg, skal falle?
Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
Du har slått Edom, og ditt hjerte har opphøyet deg. Fryd deg over din ære, men bli hjemme. Hvorfor vil du trosse ulykke, så du faller, både du og Juda med deg?
Thou hast smytte the Edomites, therfore is thine hert waxen proude: Take the prayse, and byde at home: why stryuest thou for mysfortune, yt thou mayest fall, and Iuda with the?
Because thou hast smitten Edom, thine heart hath made thee proud: bragge of glory, & tary at home. Why doest thou prouoke to thine hurt, that thou shouldest fall, & Iudah with thee?
Thou hast smitten Edom, thyne heart hath made thee proude: Enioye this glory, & tarry at home: Why doest thou prouoke to mischiefe, that thou shouldest be ouerthrowen & Iuda with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thine heart hath lifted thee up: glory [of this], and tarry at home: for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, [even] thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up: glory of it, and abide at home; for why should you meddle to [your] hurt, that you should fall, even you, and Judah with you?
Thou hast certainly smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up; be honoured, and abide in thy house; and why dost thou stir thyself up in evil, that thou hast fallen, thou, and Judah with thee?'
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to `thy' hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
Thou hast indeed smitten Edom, and thy heart hath lifted thee up: glory thereof, and abide at home; for why shouldest thou meddle to [thy] hurt, that thou shouldest fall, even thou, and Judah with thee?
You have indeed struck Edom, and your heart has lifted you up. Enjoy the glory of it, and stay at home; for why should you meddle to your harm, that you should fall, even you, and Judah with you?'"
You thoroughly defeated Edom and it has gone to your head! Gloat over your success, but stay in your palace. Why bring calamity on yourself? Why bring down yourself and Judah along with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dermed ble Herrens vrede tent mot Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du vendt deg til folkets guder som ikke har reddet folket fra dine hender?
16Men mens han talte til ham, sa kongen: Har vi gjort deg til en del av kongens regjering? Si ikke mer, ellers blir det din død. Da sluttet profeten å protestere og sa: Det er klart for meg at Guds hensikt er din undergang, fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mine ord.
17Så sendte Amazja, kongen av Juda, etter råd fra sine tjenere, bud til Joash, sønn av Jehoahaz, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa: Kom, la oss møte ansikt til ansikt.
18Og Joash, kongen av Israel, sendte til Amazja, kongen av Juda, og sa: Tornebusken i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone; og et dyr fra skogen i Libanon kom forbi og trampet tornebusken ned under sine føtter.
19Du sier, Se, jeg har overvunnet Edom; og ditt hjerte er oppblåst av stolthet: hold deg nå i ditt land; hvorfor skaper du årsaker til trøbbel ved å sette deg selv og Juda med deg i fare for fall?
20Men Amazja ga ingen oppmerksomhet; og dette var Guds hensikt, så han kunne overgi dem i hendene på Joash fordi de hadde vendt seg til edomittenes guder.
21Så dro Joash, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Sjemesh i Juda.
11Men Asarja lyttet ikke. Så Joasar, konge over Israel, dro opp, og han og Asarja, konge over Juda, møtte hverandre ved Bet-Shemesh, som er i Juda.
12Og Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet alle til sine hjem.
13Og Joasar, konge over Israel, tok Asarja, konge over Juda, sønn av Joasar, sønn av Ahazja, til fange i Bet-Shemesh, og gikk til Jerusalem og rev ned bymuren fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
12Dette sier Herren: Fordi Edom har tatt hevn på Judas folk og gjort stor urett for å ta hevn;
8Men dra du selv, og vær sterk i krigen; Gud vil ikke la deg falle for dem som kjemper mot deg; for Gud har makt til å gi hjelp eller å la deg bli slått av dine angripere.
9Da sa Amazja til Guds mannen: Men hva skal gjøres med de hundre talentene som jeg har gitt for de væpnede mennene fra Israel? Og Guds mann svarte: Gud er i stand til å gi deg mye mer enn dette.
10Så skilte Amazja seg fra de væpnede mennene som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem tilbake; dette gjorde dem svært sinte på Juda, og de dro tilbake i vrede.
11Så tok Amazja mot til seg og dro i spissen for sitt folk til Saltdalen, der han drepte ti tusen av Seirs barn;
7Han drepte tolv tusen menn fra Edom i Saltdalen og tok Sela i krig, og kalte det Jokteel, som det heter til denne dag.
8Så sendte Asarja bud til Joasasj, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, konge over Israel, og sa: 'Kom, la oss møte hverandre.'
9Og Joasar, konge over Israel, sendte et svar til Asarja, konge over Juda, og sa: 'Tornbusken i Libanon sendte til sederen i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn som kone. Og et dyr fra skogen i Libanon for forbi og trampet ned tornbusken under sine føtter.'
10Du har påført ditt hus skam ved å utslette mange folk og syndet mot din egen sjel.
7Alle dine allierte har vært falske mot deg, de har drevet deg til grensene; de som var i fred med deg har overvunnet deg; de har tatt ditt rike i ditt sted.
8Vil jeg ikke på den dagen, sier Herren, ta bort de vise menn fra Edom, og visdom fra Esaus fjell?
9Og dine stridsmenn, Teman, skal bli overveldet av frykt, så hver og en blir utryddet fra Esaus fjell.
10Fordi du har voldt død og vold mot din bror Jakob, skal du bli dekket av skam og bli utslettet for alltid.
11Fordi du sto der og så på da fremmede tok hans eiendeler, og fremmede folk kom inn i hans porter, og kastet lodd om Jerusalem; du var som en av dem.
12Ikke fryd deg over din brors ulykke på den dagen han ble straffet, og gled deg ikke over Judas barns ødeleggelse, eller hån dem på dagen for deres trengsel.
13Gå ikke inn i mitt folks porter på deres dag av elendighet; se ikke på deres motgang med glede på dagen for deres elendighet, og rør ikke deres eiendeler på dagen for deres ødeleggelse.
14Og stå ikke ved veikryssene for å kutte ned de av hans folk som slipper unna; og gi ikke de overlevende til deres fiender på dagen av ulykke.
16... ditt hjertes stolthet har vært et falskt håp, du som bor i kløftene i steinen, som holder deg på høyden: selv om du bygde ditt bosted like høyt som ørnen, vil jeg få deg til å stige ned, sier Herren.
4Hvorfor er dere stolte over dalene deres, deres fylte dal, du bortvisende datter? Du som setter din tillit til rikdommen din og sier: Hvem vil komme mot meg?
2Se, jeg har gjort deg liten blant folkeslagene; du er sterkt foraktet.
3Du har blitt lurt av ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellkløften, hvis bolig er høyt oppe; som har sagt i sitt hjerte: Hvem vil få meg ned til jorden?
13Men mennene fra troppen som Amazja sendte tilbake og ikke tok med seg til kamp, angrep byene i Juda fra Samaria til Bet-Horon, drepte tre tusen av folket deres og tok med seg mye bytte.
17For edomittene hadde igjen kommet, angrep Juda og tok fanger.
10Og nå har dere som hensikt å ha Juda og Jerusalems barn som tjenere og tjenestekvinner under deres åk: men er det ikke synder mot Herren deres Gud blant dere selv?
6For Herren har sagt: Fordi dere klappet hendene, trampet med føttene og frydet dere i hjertet over Israels land med forakt;
12Derfor vil det skje at når Herrens hensikt mot Sions berg og Jerusalem er fullført, vil jeg sende straff over stoltheten i den assyriske kongens hjerte, og hans hovmodige blikk.
11På den dagen skal du ikke skamme deg over alt det onde du gjorde mot meg: for da vil jeg fjerne fra deg de stolte, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
9Herren har sagt: På denne måten vil jeg skade Judas stolthet og den store stoltheten i Jerusalem.
11Dette er ordene fra Herren: For de tre overtredelsene til Edom, ja for de fire, vil jeg ikke endre deres skjebne, fordi han vendte sverdet mot sin bror uten barmhjertighet, og hans vrede brant ustanselig, og han var alltid fiendtlig innstilt.
23Og Joash, kongen av Israel, tok Amazja, kongen av Juda, Joashs sønn, Jehoahaz' sønn, til fange i Bet-Sjemesh og førte ham til Jerusalem; og han rev ned Jerusalems mur fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
13men har fulgt i Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å dyrke avguder som Ahabs hus gjorde; og fordi du har drept dine fars sønner, dine brødre, som var bedre enn deg,
11Du har sikkert hørt hva kongene av Assyria har gjort med alle land, hvordan de har viet dem til undergang; og du tror at du vil bli reddet?
5Ved din store visdom og handel har din makt økt, og ditt hjerte er blitt hovmodig på grunn av din makt.
11Har du ikke hørt hva Assyrias konger har gjort mot alle landene, hvordan de har lagt dem øde? Og hvordan skulle du bli reddet?
13Dere som gleder dere over noe verdiløst, som sier: Har vi ikke vunnet horn for oss med vår egen styrke?
26Men til kongen av Juda som sendte dere for å søke Herren: Dette sier Herren, Israels Gud: Fordi du har lyttet til mine ord,
10Derfor har Herren sagt: Fordi han er høy, og har satt sin topp blant skyene, og hans hjerte er fullt av stolthet fordi han er så høy,
24Så sier Herren: Dere skal ikke dra ut for å kjempe mot deres brødre, Israels barn. Vend hjem, hver til sitt. Det er jeg som har styrt det slik. De adlød Herrens ord og vendte tilbake, slik Herren hadde sagt.
10Dette skal bli deres skjebne på grunn av deres stolthet, fordi de har sagt ondt og hevet seg opp mot Herren over hærskarenes folk.
15Resten av Joasars gjerninger, og hans kraft, og hvordan han kriget med Asarja, konge over Juda, er nedskrevet i boken om kongene i Israel.