2 Kongebok 8:1
Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
Elisha hadde sagt til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, Dra nå av sted med hele din husstand, og finn et annet sted å bo der du kan; for på Herrens befaling vil det bli stor matmangel i landet, og det vil vare i sju år.
Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
Elisja talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen hennes til live, og sa: Stå opp og dra av sted, du og huset ditt, og bo som innflytter der du kan bo. For Herren har kalt fram hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.
Elisa talte til kvinnen som han hadde vekket sønnen til live for, og sa: Reis og dra bort, du og din husstand, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt fram en hungersnød; den kommer også over landet i sju år.
Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt til live, og sa: "Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og bo der hvor du kan, for Herren har sendt hungersnød, og den vil ramme landet i sju år."
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
Da talte Elisha til kvinnen, hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet, og sa: Stå opp, ta med deg husstanden din og dra dit du vil; for Herren har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
Elisja talte til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og sa: 'Stå opp og dra av sted, du og ditt hus, og slå dere ned der dere kan slå dere ned, for Herren har kalt på hungersnød som skal komme over landet i sju år.'
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
Elisha talte til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet og sa: 'Stå opp og dra, du og ditt hus, og bo som fremmed der du kan bo, for Herren har kalt på hungersnød, og den er kommet over landet i syv år.'
Elisha spoke to the woman whose son he had restored to life, saying, "Arise, take your household, and go live in whatever place you can, for the LORD has called for a famine, and it will come upon the land for seven years."
Elisja snakket til kvinnen hvis sønn han hadde oppvekt, og sa: 'Stå opp og dra bort, du og ditt hus, og bo der hvor du kan bo. For Herren har kalt på hungersnøden, og den skal også komme over landet i sju år.'
Og Elisa talede til den Qvinde, hvis Søn han havde gjort levende, og sagde: Gjør dig rede og gak bort, du og dit Huus, og vær fremmed, hvor du kan være fremmed; thi Herren kalder ad Hungeren, og den skal ogsaa komme i Landet i syv Aar.
Then spake Elisha unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thine household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for the LORD hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Deretter talte Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: Reis opp, og dra, du og din husstand, og bosett deg hvor du kan, for Herren har kalt på en hungersnød; og den vil komme over landet i sju år.
Then Elisha spoke to the woman, whose son he had restored to life, saying, "Arise, and go you and your household, and stay wherever you can stay: for the LORD has called for a famine; and it shall also come upon the land for seven years."
Then spake Elisha unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thine household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for the LORD hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Nå hadde Elisja sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde gjenopplivet: «Stå opp og dra av sted med din husstand og bosett deg hvor som helst du kan bo, for Herren har varslet hungersnød, og den skal komme over landet i sju år.»
Elisha snakket til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet, og sa: 'Reis deg og dra, du og ditt hus, og bo der du kan bo, for Herren har kalt på en hungersnød, og den vil komme over landet i syv år.'
Elisha hadde sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live: «Stå opp, dra bort med din husstand og bo hvor du kan, for Herren har tilkalt en hungersnød, og den vil også ramme landet i sju år.»
Now Elisha{H477} had spoken{H1696} unto the woman,{H802} whose son{H1121} he had restored to life,{H2421} saying,{H559} Arise,{H6965} and go{H3212} thou and thy household,{H1004} and sojourn{H1481} wheresoever{H834} thou canst sojourn:{H1481} for Jehovah{H3068} hath called{H7121} for a famine;{H7458} and it shall also come{H935} upon the land{H776} seven{H7651} years.{H8141}
Then spake{H1696}{(H8765)} Elisha{H477} unto the woman{H802}, whose son{H1121} he had restored to life{H2421}{(H8689)}, saying{H559}{(H8800)}, Arise{H6965}{(H8798)}, and go{H3212}{(H8798)} thou and thine household{H1004}, and sojourn{H1481}{(H8798)} wheresoever{H834} thou canst sojourn{H1481}{(H8799)}: for the LORD{H3068} hath called{H7121}{(H8804)} for a famine{H7458}; and it shall also come{H935}{(H8804)} upon the land{H776} seven{H7651} years{H8141}.
Eliseus spake vnto the woma, whose sonne he had restored vnto life againe, and sayde: Get the vp, & go with thine housholde, and be a straunger where thou canst: for the LORDE shall call for a derth, which shal come into the londe seuen yeare loge.
Then spake Elisha vnto the woman, whose sonne he had restored to life, saying, Vp, and goe, thou, and thine house, and soiourne where thou canst soiourne: for the Lorde hath called for a famine, and it commeth also vpon the land seuen yeeres.
Then spake Elisa vnto the woman (whose sonne he had restored to lyfe againe) saying: Up, and go thou and thyne house, and soiourne where so euer thou canst: For the Lord hath called for a dearth, and the same shall come vpon the lande seuen yeres.
¶ Then spake Elisha unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thine household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for the LORD hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Now Elisha had spoken to the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go you and your household, and sojourn wherever you can sojourn: for Yahweh has called for a famine; and it shall also come on the land seven years.
And Elisha spake unto the woman whose son he had revived, saying, `Rise and go, thou and thy household, and sojourn where thou dost sojourn, for Jehovah hath called for a famine, and also, it is coming unto the land seven years.'
Now Elisha had spoken unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thy household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for Jehovah hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Now Elisha had spoken unto the woman, whose son he had restored to life, saying, Arise, and go thou and thy household, and sojourn wheresoever thou canst sojourn: for Jehovah hath called for a famine; and it shall also come upon the land seven years.
Now Elisha had spoken to the woman, whose son he had restored to life, saying, "Arise, and go, you and your household, and stay for a while wherever you can; for Yahweh has called for a famine. It shall also come on the land seven years."
Elisha Again Helps the Shunammite Woman Now Elisha advised the woman whose son he had brought back to life,“You and your family should go and live somewhere else for a while, for the LORD has decreed that a famine will overtake the land for seven years.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Kvinnen dro av sted og gjorde som Guds mann hadde sagt; hun og hele husstanden bodde i filisternes land i sju år.
3 Da de sju årene var omme, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land og gikk til kongen for å be om sitt hus og sin jord.
4 Kongen satt i samtale med Gehazi, tjeneren til Guds mann, og sa: Nå, fortell meg om alle de store gjerningene Elisha har gjort.
5 Mens han fortalte kongen om hvordan Elisha hadde vekket døde til liv, kom kvinnen hvis sønn hadde blitt vekket til live, for å be kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisha ga livet tilbake.
6 Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham hele historien. Så ga kongen befaling til en av sine tjenere om å gi henne tilbake alt hun eide, og all avkastningen fra hennes marker fra den dagen hun dro fra landet og til nå.
8 Så kom Herrens ord til ham og sa:
9 Stå opp og dra til Sarepta i Sidon, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for mat til deg.
10 Han sto opp og dro til Sarepta. Da han kom til byporten, så han en enke som samlet ved. Han ropte til henne: Kan du hente litt vann til meg i et kar så jeg kan drikke?
11 Da hun var på vei for å hente det, ropte han etter henne: Og bring med deg et lite brød!
12 Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe brød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i muggen. Nå samler jeg noen vedskånker, så jeg kan gå inn og lage det til for meg og min sønn. Vi skal spise det, og så dø.
13 Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14 For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle noe før den dagen Herren sender regn over jorden.
15 Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun, han og hennes familie hadde mat i lang tid.
16 Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
17 En tid etter ble sønnen til kvinnen i huset syk; han ble så syk at det ikke var livspust igjen i ham.
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du gudsmann? Har du kommet for å minne Gud om min synd og ta livet av min sønn?
19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra hennes fang, bar ham opp til loftet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20 Han ropte til Herren: Herre min Gud, har du gjort ondt mot den enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?
6 Da alle kannene var fulle, sa hun til sønnen sin: «Gi meg en kanne til.» Men han svarte: «Det er ingen flere igjen.» Da stanset oljen å flomme.
7 Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
8 En dag dro Elisa til Sjunem, og der bodde en velstående kvinne som insisterte på at han skulle komme inn og spise hos henne. Etter dette, hver gang han reiste forbi, stanset han hos henne for et måltid.
1 En kvinne, kona til en av profetenes sønner, kom gråtende til Elisa og sa: «Din tjener, min mann, er død. Du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditten kommet for å ta mine to barn som slaver for å betale gjelden hans.»
2 Elisa sa til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.»
3 Da sa han: «Gå til alle naboene dine og samle kanner, mange av dem.»
1 En lang tid etter kom Herrens ord til Elia i det tredje året, og det sa: Gå og vis deg for Akab, så jeg kan sende regn på jorden.
2 Da gikk Elia for å vise seg for Akab. Det var stor mangel på mat i Samaria.
12 Reis deg nå og gå hjem igjen; og i det øyeblikket du trår inn i byen, vil barnet dø.
30 Barnets mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du lever, jeg vil ikke gå uten deg.» Da reiste han seg og fulgte med henne.
36 Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
37 Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
38 Elisa dro tilbake til Gilgal, hvor det var matmangel i landet, og profetsønnene satt foran ham. Han sa til sin tjener: «Sett den store gryten på ilden og lag suppe til profetsønnene.»
16 Elisa sa: «Neste år på denne tid vil du ha en sønn i armene dine.» Hun svarte: «Nei, herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjener.»
17 Men kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, som Elisa hadde sagt til henne.
18 En dag, da gutten var blitt større, gikk han ut til sin far der de holdt på å høste korn.
1 Elisha sa: Hør Herrens ord: Herren sier, i morgen på denne tiden vil en melmåltid bli solgt for en sjekel og to mål bygg for en sjekel på torget i Samaria.
2 Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
28 Kongen spurte hennes: Hva er galt? Og hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
25 Sannelig, jeg sier dere, det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet;
23 Elia tok barnet, bar det ned fra loftet inn i huset, ga det til moren og sa: Se, din sønn lever.
6 Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt at Herren hadde kommet sitt folk til hjelp og gitt dem brød.
2 Så kom Herrens ord til ham og sa:
11 Og nå sier du: Gå, si til din herre: Elia er her.
14 Han spurte: «Hva kan vi gjøre for henne da?» Gehasi svarte: «Hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.»
14 Så dro han bort fra Elisha og kom til sin herre, som spurte: Hva sa Elisha til deg? Han svarte: Han sa at du sikkert vil bli frisk.
2 La oss gå til Jordan. Der kan hver og en hugge planker, så vi kan bygge oss et bosted der. Og han sa til dem: Gå da.
22 Hun kalte på mannen sin og sa: «Send meg en av tjenesteguttene og et esel, så jeg kan dra raskt til Guds mann og komme tilbake.»
15 Da sa han til ham: Kom med meg hjem og spis.
27 Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi prøvde å støte henne bort, men Guds mann sa: «La henne være, for hennes sjel er i nød, og Herren har skjult det for meg, ikke fortalt meg om det.»
10 Elisha svarte: Gå og si til ham at han sikkert vil bli frisk; men Herren har gjort det klart for meg at han likevel skal dø.
21 Han ropte til Guds mannen som kom fra Juda, og sa: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens røst, og ikke gjort som Herren befalte deg,