2 Samuel 18:33

Norsk oversettelse av BBE

Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk King James

    Og kongen ble dypt berørt og gikk opp til kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: "Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, å Absalom, min sønn, min sønn!"

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da ble kongen dypt beveget. Han gikk opp til rommet over porten og gråt mens han gikk. Han sa: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg hadde dødd i stedet for deg, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • o3-mini KJV Norsk

    Kongen ble dypt rørt og gikk opp til kammeret over porten, og han gråt. Mens han gikk, sa han: «Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Gud miskunne meg om jeg hadde døydd for din skyld, Absalom, min sønn, min sønn!»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!

  • Original Norsk Bibel 1866

    Da blev Kongen heftig bevæget og gik op paa Salen i Porten og græd, og der han gik, sagde han saaledes: Min Søn Absalom! min Søn, min Søn Absalom! gid jeg, jeg maatte døe for dig, Absalom, min Søn, min Søn!

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • KJV 1769 norsk

    Og kongen ble meget beveget og gikk opp til rommet over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Kunne Gud bare jeg hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • KJV1611 – Modern English

    And the king was deeply moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! If only I had died for you, O Absalom, my son, my son!

  • King James Version 1611 (Original)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Norsk oversettelse av Webster

    Kongen ble sterkt beveget, gikk opp i kammeret over porten og gråt; og mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da ble kongen skjelvende, gikk opp til det øvre rommet over porten og gråt. Da han gikk, sa han: 'Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! Å, om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Kongen ble dypt beveget, gikk opp til kammeret over porten og gråt. Som han gikk, sa han, Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And the king{H4428} was much moved,{H7264} and went up{H5927} to the chamber{H5944} over the gate,{H8179} and wept:{H1058} and as he went,{H3212} thus he said,{H559} O my son{H1121} Absalom,{H53} my son,{H1121} my son{H1121} Absalom!{H53} would I had died{H4191} for thee,{H5414} O Absalom,{H53} my son,{H1121} my son!{H1121}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And the king{H4428} was much moved{H7264}{(H8799)}, and went up{H5927}{(H8799)} to the chamber{H5944} over the gate{H8179}, and wept{H1058}{(H8799)}: and as he went{H3212}{(H8800)}, thus he said{H559}{(H8804)}, O my son{H1121} Absalom{H53}, my son{H1121}, my son{H1121} Absalom{H53}! would God I had died{H4191}{(H8800)} for thee{H5414}{(H8799)}, O Absalom{H53}, my son{H1121}, my son{H1121}!

  • Coverdale Bible (1535)

    Then was the kynge soroufull, and wente vp in to the perler vpon the gate, and wepte, and as he wente, he sayde thus: O my sonne Absalo, my sonne, my sonne Absalom, wolde God yt I shulde dye for the. O Absalom my sonne, my sonne.

  • Geneva Bible (1560)

    And the King was mooued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had dyed for thee, O Absalom, my sonne, my sonne.

  • Bishops' Bible (1568)

    And the king was moued, and went vp to the chamber ouer the gate, and wept: and as he went, thus he sayde, O my sonne Absalom, my sonne, my sonne Absalom: woulde God I had died for thee, O Absalom my sonne, my sonne.

  • Authorized King James Version (1611)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would God I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • Webster's Bible (1833)

    The king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for you, Absalom, my son, my son!

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And the king trembleth, and goeth up on the upper chamber of the gate, and weepeth, and thus he hath said in his going, `My son! Absalom my son; my son Absalom; oh that I had died for thee, Absalom, my son, my son.'

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • American Standard Version (1901)

    And the king was much moved, and went up to the chamber over the gate, and wept: and as he went, thus he said, O my son Absalom, my son, my son Absalom! would I had died for thee, O Absalom, my son, my son!

  • World English Bible (2000)

    The king was much moved, and went up to the room over the gate, and wept. As he went, he said, "My son Absalom! My son, my son Absalom! I wish I had died for you, Absalom, my son, my son!"

  • NET Bible® (New English Translation)

    (19:1) The king then became very upset. He went up to the upper room over the gate and wept. As he went he said,“My son, Absalom! My son, my son, Absalom! If only I could have died in your place! Absalom, my son, my son!”

Henviste vers

  • 2 Sam 19:4 : 4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
  • Sal 103:13 : 13 Som en far har medfølelse med sine barn, har Herren medfølelse med dem som frykter ham.
  • Ordsp 10:1 : 1 En klok sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn bringer sorg til sin mor.
  • Ordsp 17:25 : 25 En dåraktig sønn er en sorg for sin far, og en bitter smerte for henne som fødte ham.
  • Rom 9:3 : 3 For jeg ønsker å bære forbannelsen for mine brødre, min egen familie etter kjødet:
  • 2 Mos 32:32 : 32 Men nå, hvis du vil tilgi dem deres synd – men hvis ikke, slett meg ut av din bok som du har skrevet.
  • 2 Sam 12:10-23 : 10 Nå skal sverdet aldri vike fra din slekt fordi du har foraktet meg og tatt Uria hetittens kone til din kone. 11 Herren sier: Fra ditt eget hus skal jeg bringe ulykker over deg. Foran dine egne øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen, og han skal ligge med dem i fullt dagslys. 12 Du gjorde dette i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel og i solens lys. 13 Davids sa til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Natan svarte: Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø. 14 Likevel, fordi du ikke viste respekt for Herren, skal barnet som nettopp er født for deg, dø. 15 Da gikk Natan hjem. Herrens hånd lå tungt på det barnet som var født av Urias kone til David, og det ble meget sykt. 16 Så ba David til Gud for barnet. Han fastet strengt og lå på jorden hele natten. 17 De eldste i hans hus prøvde å få ham til å reise seg fra jorden, men han ville ikke og spiste heller ikke mat sammen med dem. 18 Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere fryktet for å fortelle ham det: For mens barnet ennå levde, ville han ikke høre på oss. Hvordan skal vi så si til ham at barnet er dødt? Han kan skade seg selv. 19 Men da David så at tjenerne hvisket sammen, forstod han at barnet var dødt. Han spurte: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt. 20 Så reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Deretter gikk han hjem, og ba om mat, og han spiste. 21 Tjenerne hans spurte: Hvorfor oppfører du deg slik? Mens barnet levde sørget du og fastet; men nå som det er dødt, står du opp og spiser. 22 Han svarte: Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt. Jeg tenkte: Kanskje vil Herren gi meg nåde og la barnet leve. 23 Men nå som det er dødt, hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake? Jeg vil gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    1 Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.

    2 Og dagens seier ble forvandlet til sorg for hele folket, fordi det ble sagt til folket: Kongen har stor sorg over sin sønn.

    3 Folket snek seg tilbake til byen i stillhet, slik de som føler skam gjør når de flykter fra krig.

    4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!

    5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.

  • 82%

    34 Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."

    35 Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; akkurat som din tjener sa, så er det."

    36 Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.

    37 Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.

    38 Kongen sørget over sin sønn hele tiden.

    39 Davids hjerte lengtet etter Absalom, for han var trøstet over Amnons død.

  • 32 Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!

  • 77%

    4 Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.

    5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.

  • 77%

    24 Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"

    25 Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.

    26 Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"

    27 Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.

    28 Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."

  • 76%

    30 Mens de var på vei, ble det brakt nyheter til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner og at ingen av dem var i live.

    31 Kongen reiste seg i stor sorg, kastet seg ut på jorden, og alle hans tjenere sto ved siden av ham med klærne flerret.

  • 76%

    32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.

    33 Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.

  • 75%

    29 Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.

    30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.

  • 75%

    18 Før sin død hadde Absalom reist en søyle for seg selv i Kongens dal, og kalte den etter seg, for han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i levende minne. Og den kalles Absaloms søyle den dag i dag.

    19 Ahima'az, sønn av Sadok, sa: La meg løpe og fortelle kongen gode nyheter om hvordan Herren har handlet rettferdig mot dem som gjorde opprør mot ham.

  • 30 Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.

  • 24 David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.

  • 73%

    13 Hvis jeg hadde drept ham i hemmelighet (ingenting er skjult for kongen), ville du ha latt meg i stikken.

    14 Joab sa: Jeg kunne ha reddet deg fra det. Så tok han tre spyd og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde i treet.

  • 73%

    31 David sa til Joab og alle som var med ham: Klæ dere i sorg og sørg over Abner. Og kong David gikk etter likbåren.

    32 De la Abners kropp til hvile i Hebron, og kongen og alle folk gråt høyt ved Abners grav.

    33 Kongen laget en sørgesang for Abner og sa: Skulle Abners død være som en død for en uskyldig?

  • 73%

    2 Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.

    3 Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.

    4 Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!

  • 73%

    6 Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.

    7 Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren.

  • 21 Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.

  • 16 Så la Herren være dommer og felle en dom mellom meg og deg, og se til min sak og beskytte meg fra å falle i dine hender.

  • 72%

    9 Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.

    10 Og Absalom, som vi gjorde til hersker over oss, er død i kampen. Hvorfor snakker ingen om å få kongen tilbake? Og det ble sagt til kongen hva som ble sagt i hele Israel.

  • 24 Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.

  • 17 Da laget David denne sørgesangen for Saul og hans sønn Jonatan:

  • 9 Han har sikkert funnet et skjul nå, i en hule eller en hemmelig plass; og hvis noen av våre folk blir overvunnet i første angrep, vil de som hører om det si: Det er ødeleggelse blant de som er på Absaloms side.

  • 9 Absalom møtte Davids menn. Absalom red på et muldyr, som kom under tette greiner av et stort tre. Hodet hans satte seg fast i treet, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens dyret løp videre.

  • 1 Det var tydelig for Joab, Serojas sønn, at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.

  • 17 Absalom spurte: 'Er dette din kjærlighet til vennen din? Hvorfor dro du ikke med vennen din?'

  • 13 En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.