2 Samuelsbok 13:24
Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"
Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
Absalom kom til kongen og sa: Se, tjeneren din har saueklippere. Må ikke kongen og hans tjenere gå med din tjener?
Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener har sauklipping. Kan kongen og hans tjenere komme til din tjener?'
Absalom kom til kongen og sa: Se, nå har din tjener saueklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Og Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener."
Absalom kom til kongen og sa: Kjære, se, din tjener har fåreklippere; la, kjære kongen, og tjenerne hans gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: "Nå har din tjener noen sauer, la derfor kongen og hans tjenere dra med din tjener."
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: «Se, din tjener har organisert en saueklipp. Vær så snill og la kongen og hans tjenere dra med meg.»
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har fåreklippere; la kongen og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: 'Din tjener holder saueklipping. La kongen og hans tjenere komme med din tjener.'
Absalom went to the king and said, 'Your servant has shearers. Will the king and his attendants please join me?'
Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."
Og Absalom kom til Kongen og sagde: Kjære, see, din Tjener har dem, som klippe; Kjære, Kongen og hans Tjenere gaae med din Tjener.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheepshearers; let the king, I beseech thee, and his servants go with thy servant.
Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklippere. Jeg ber deg komme med ditt tjenerskap til din tjener.
And Absalom came to the king and said, Behold now, your servant has sheepshearers; please let the king and his servants go with your servant.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheepshearers; let the king, I beseech thee, and his servants go with thy servant.
Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, jeg ber deg, og hans tjenere gå med din tjener.
Absalom kom til kongen og sa: 'Se, din tjener har fåreskjærer; la kongen og hans tjenere bli med din tjener.'
Og Absalom kom til kongen og sa: Se nå, din tjener har saueklippere; la kongen, ber jeg deg, og hans tjenere gå med din tjener.
And Absalom{H53} came{H935} to the king,{H4428} and said,{H559} Behold now, thy servant{H5650} hath sheep-shearers;{H1494} let{H3212} the king,{H4428} I pray thee, and his servants{H5650} go{H3212} with thy servant.{H5650}
And Absalom{H53} came{H935}{(H8799)} to the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, Behold now, thy servant{H5650} hath sheepshearers{H1494}{(H8802)}; let{H3212} the king{H4428}, I beseech thee, and his servants{H5650} go{H3212}{(H8799)} with thy servant{H5650}.
and came to the kynge, and sayde: Beholde, thy seruaunt hath shepe clyppers, let it please ye kynge with his seruauntes to go with his seruaunte.
And Absalom came to the King and sayd, Beholde now, thy seruant hath sheepesherers: I pray thee, that the King with his seruants would goe with thy seruant.
And came to the king, and saide: Beholde, thy seruaunt hath sheepe shearers, I pray thee that the king with his seruauntes come to thy seruaunt.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheepshearers; let the king, I beseech thee, and his servants go with thy servant.
Absalom came to the king, and said, See now, your servant has sheep-shearers; let the king, I pray you, and his servants go with your servant.
And Absalom cometh unto the king, and saith, `Lo, I pray thee, thy servant hath shearers, let the king go, I pray thee, and his servants, with thy servant.'
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheep-shearers; let the king, I pray thee, and his servants go with thy servant.
And Absalom came to the king, and said, Behold now, thy servant hath sheep-shearers; let the king, I pray thee, and his servants go with thy servant.
Absalom came to the king, and said, "See now, your servant has sheepshearers. Please let the king and his servants go with your servant."
Then Absalom went to the king and said,“My shearers have begun their work. Let the king and his servants go with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Etter to fulle år hadde Absalom fest i Baal-Hazor, som er nær Efraim, der han hadde menn til å klippe ulla av sauene sine, og han inviterte alle kongens sønner.
25 Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
27 Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
28 Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
29 Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
30 Mens de var på vei, ble det brakt nyheter til David om at Absalom hadde drept alle kongens sønner og at ingen av dem var i live.
28 I to hele år bodde Absalom i Jerusalem uten å se kongens ansikt.
29 Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han kom fortsatt ikke.
30 Da sa han til tjenerne sine: Se, Joabs åker er ved siden av min, og han har bygg der; gå og sett den i brann. Absaloms tjenere satte så åkeren i brann.
31 Da kom Joab til Absalom i huset hans og spurte: Hvorfor har tjenerne dine satt åkeren min i brann?
32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
33 Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti løpere foran seg.
2 Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3 Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
4 Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!
5 Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss.
6 Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren.
23 Så dro Joab til Gesur og kom tilbake til Jerusalem med Absalom.
24 Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.
24 David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
10 Men samtidig sendte Absalom budbringere rundt til alle Israels stammer for å si: Når dere hører hornet, skal dere rope: Absalom er konge i Hebron.
11 To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
12 Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, en av Davids rådgivere, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterkere, for stadig flere flokket seg om Absalom.
13 En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.
15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.
34 Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."
35 Jonadab sa til kongen: "Se, kongens sønner kommer; akkurat som din tjener sa, så er det."
36 Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.
37 Absalom flyktet og kom til Talmai, sønn av Ammihud, kongen av Gesjur, hvor han var i tre år.
21 Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
15 Absalom og Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
34 Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.
4 Forslaget var godt i Absaloms og Israels eldste menn sine øyne.
5 Da sa Absalom: Send bud på Hushai, arkitten, og la oss høre hva også han har å si.
17 Absalom spurte: 'Er dette din kjærlighet til vennen din? Hvorfor dro du ikke med vennen din?'
20 Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
4 Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
29 Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
37 Så dro Husaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
1 Det var tydelig for Joab, Serojas sønn, at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
32 Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!
33 Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!