2 Samuelsbok 16:20
Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Ahitofel: Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?
Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
Absalom sa til Akhitofel: «Gi ditt råd, hva skal vi gjøre?»
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Ahithophel: Gi råd om hva vi bør gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: Gi råd nå, hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahithophel: «Drøft med vennene dine og gi meg råd om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Akitofel: «Gi råd blant dere om hva vi skal gjøre.»
Da sa Absalom til Ahitofel: «Gi råd om hva vi skal gjøre.»
Then Absalom said to Ahithophel, "Give us your advice. What should we do?"
Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'
Da sagde Absalom til Achitophel: Giver I (nu) Raad, hvad vi skulle gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi ditt råd om hva vi skal gjøre.
Absalom sa til Akitofel: 'Gi oss råd om hva vi skal gjøre.'
Da sa Absalom til Ahitofel: Gi råd om hva vi skal gjøre.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
And Absalom sayde vnto Achitophel: Geue vs youre councell what we shal do?
Then spake Absalom to Ahithophel, Giue counsell what we shall doe.
Then spake Absalom to Ahithophel: Geue counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give counsel among you what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
And Absalom saith unto Ahithophel, `Give for you counsel what we do.'
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then said Absalom to Ahithophel, Give your counsel what we shall do.
Then Absalom said to Ahithophel, "Give your counsel what we shall do."
Then Absalom said to Ahithophel,“Give us your advice. What should we do?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Ahitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars kvinner som er her og passer på huset hans; da vil hele Israel få vite at du er i strid med din far, og styrken til de som støtter deg vil bli sterk.'
22Så satte de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom lå med sin fars kvinner i hele Israels åsyn.
23I de dager ble Ahitofels råd likestilt med å få veiledning fra Gud; slik var de verdsatt både av David og av Absalom.
4Forslaget var godt i Absaloms og Israels eldste menn sine øyne.
5Da sa Absalom: Send bud på Hushai, arkitten, og la oss høre hva også han har å si.
6Og da Hushai kom, sa Absalom til ham: Dette er hva Ahitofel har foreslått. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, hva er ditt råd?
7Hushai sa til Absalom: Ahitofels råd er ikke godt denne gangen.
8Videre sa Hushai: Du kjenner din far og hans menn, de er krigere, og deres sinn er bittert, som binner i marken som har mistet ungene sine. Din far er en krigsmann, og han vil ikke hvile med folket om natten.
9Han har sikkert funnet et skjul nå, i en hule eller en hemmelig plass; og hvis noen av våre folk blir overvunnet i første angrep, vil de som hører om det si: Det er ødeleggelse blant de som er på Absaloms side.
31Så fikk David vite at Ahitofel var blant de som hadde gått over til Absalom. Da sa David: Å Herre, la Ahitofels råd bli til dårskap.
1Da sa Ahitofel til Absalom: La meg ta med tolv tusen mann, og i natt vil jeg dra etter David.
2Jeg vil nå ham når han er trøtt og svak, og få ham til å frykte. Alle som er med ham vil flykte, og jeg vil bare angripe kongen.
13Og hvis han har gått inn i en by, da la hele Israel ta sterke tau til den byen, og vi vil dra den ned til dalen, til det ikke er en stein tilbake der.
14Da sa Absalom og alle Israels menn: Hushais råd er bedre enn Ahitofels. For det var Herrens hensikt å gjøre Ahitofels kloke planer til intet, slik at Herren kunne føre ulykke over Absalom.
15Så sa Hushai til prestene Sadok og Abjatar: Dette er hva Ahitofel foreslo for Absalom og Israels eldste menn, og dette er hva jeg har sagt til dem.
10Men samtidig sendte Absalom budbringere rundt til alle Israels stammer for å si: Når dere hører hornet, skal dere rope: Absalom er konge i Hebron.
11To hundre menn fra Jerusalem dro med Absalom etter hans ønske, uten å vite om hans planer.
12Absalom sendte bud etter Ahitofel fra Gilo, en av Davids rådgivere, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterkere, for stadig flere flokket seg om Absalom.
13En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.
34Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.
35Har du ikke der Sadok og Abjatar, prestene? Så alt du hører fra kongens hus, send ord om det til Sadok og Abjatar, prestene.
15Absalom og Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
19Dessuten, hvor har jeg min plass som tjener? Er det ikke hos hans sønn? Som jeg har vært din fars tjener, slik vil jeg være din tjener.'
20Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte, hvor er Ahima’as og Jonatan? Kvinnen sa til dem, de har gått over bekken. Etter å ha lett etter dem uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Da tjenerne var gått, kom de opp fra vannhullet og gikk for å gi kong David beskjed; og de sa, stå opp og dra raskt over elven, for dette er Ahitofels planer mot deg.
1Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti løpere foran seg.
2Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
4Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!
17Absalom spurte: 'Er dette din kjærlighet til vennen din? Hvorfor dro du ikke med vennen din?'
23Da Ahitofel så at rådet hans ikke ble fulgt, salet han eselet sitt og dro hjem til byen sin. Der satte han huset sitt i stand, og hengte seg; slik endte han sitt liv og ble lagt i sin fars grav.
24David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
24Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"
26Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
27Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
28Nå hadde Absalom gitt sine tjenere ordre og sagt: "Når Amnons hjerte er glad av vin, og jeg sier til dere, 'Angrip Amnon,' så slå ham i hjel uten frykt: Har jeg ikke gitt dere ordre? Vær sterke og uten frykt."
29Så gjorde Absaloms tjenere mot Amnon som Absalom hadde beordret dem. Alle kongens sønner reiste seg og flyktet, hver på sitt eget ridedyr.
31Da kom Joab til Absalom i huset hans og spurte: Hvorfor har tjenerne dine satt åkeren min i brann?
32Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
6Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren.
15Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.
4Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
5Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
33og Akitofel var kongens ekspert i diskusjon og Husjai, arkitten, var kongens venn.
9Han spurte dem: Hva råder dere meg å svare dette folket som har sagt til meg at jeg skal lette åket som min far la på dem?
18Hun sa: I gamle dager var det et ordtak om at man skulle rådspørre seg i Abel, og slik gjorde man ende på en sak.
10Og Absalom, som vi gjorde til hersker over oss, er død i kampen. Hvorfor snakker ingen om å få kongen tilbake? Og det ble sagt til kongen hva som ble sagt i hele Israel.
30Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
4Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!