2 Samuelsbok 18:4
Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: Det dere mener er best, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i hundre- og tusenmannsavdelinger.
Kongen sa til dem: "Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre." Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alt folket dro ut i avdelinger på hundre og på tusen.
Kongen svarte dem: «Det som er godt i deres øyne, vil jeg gjøre.» Så stilte kongen seg ved siden av porten, og alle troppene dro ut, i hundre- og tusentall.
Kongen sa til dem: «Jeg vil gjøre som dere mener er best.» Så stilte kongen seg ved porten, mens hele folket marsjerte ut i avdelinger på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Og kongen stilte seg ved porten, mens folket gikk ut i hundrer og tusener.
Og kongen sa til dem: "Hva dere synes er best, det vil jeg gjøre." Og kongen sto ved porten, og hele folket gikk ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen svarte: Jeg vil gjøre det som dere mener er best. Så kongen stilte seg ved porten mens alle soldatene dro ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: "Det som virker best for dere, skal jeg gjøre." Så tok kongen stilling ved porten, mens hele hæren marsjerte ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen sa til dem: «Det dere synes er best, det skal jeg gjøre.» Han sto ved porten, og hele folket kom ut i hundre- og tusenvis.
Kongen sa til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så stilte kongen seg ved porten, og alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
Kongen svarte: "Jeg skal gjøre det som dere synes er best." Så stilte kongen seg opp ved porten, mens hæren marsjerte ut i grupper av hundre og tusen.
The king said to them, 'I will do whatever seems best to you.' So the king stood beside the gate while all the troops marched out by hundreds and thousands.
Kongen svarte dem: 'Jeg vil gjøre det som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten mens hele hæren dro ut i grupper på hundre og tusen.
Og Kongen sagde til dem: Hvad som godt er for eders Øine, vil jeg gjøre; saa stod Kongen ved Siden af Porten, og alt Folket drog ud ved Hundreder og ved Tusinder.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate side, and all the people came out by hundreds and by thousands.
Da sa kongen til dem: Det som synes best for dere, vil jeg gjøre. Så sto kongen ved siden av porten, mens alt folket dro ut i grupper på hundre og tusen.
And the king said to them, What seems best to you I will do. And the king stood by the side of the gate, and all the people went out by hundreds and by thousands.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate side, and all the people came out by hundreds and by thousands.
Kongen sa til dem: Det som virker best for dere, vil jeg gjøre. Kongen stilte seg ved siden av porten, og hele folket dro ut, delt i hundrer og tusener.
Kongen sa til dem: 'Jeg vil gjøre som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten, mens hele hæren dro ut i hundrevis og tusenvis.
Og kongen sa til dem, Jeg vil gjøre det som er best for dere. Og kongen stod ved porten, og alt folket gikk ut i sine flokker, hundrevis og tusenvis.
And the king{H4428} said{H559} unto them, What seemeth{H5869} you best{H3190} I will do.{H6213} And the king{H4428} stood{H5975} by the gate-side,{H8179} {H3027} and all the people{H5971} went out{H3318} by hundreds{H3967} and by thousands.{H505}
And the king{H4428} said{H559}{(H8799)} unto them, What seemeth{H5869} you best{H3190}{(H8799)} I will do{H6213}{(H8799)}. And the king{H4428} stood{H5975}{(H8799)} by the gate{H8179} side{H3027}, and all the people{H5971} came out{H3318}{(H8804)} by hundreds{H3967} and by thousands{H505}.
The kynge sayde: Loke what ye are content withall, that wyl I do. And the kynge stode in the gate, and all the people wente forth by hundreds and by thousandes.
Then the King said vnto them, What seemeth you best, that I will doe. So the King stood by the gate side, and all the people came out by hundreths and by thousands.
And the king sayde vnto them: What seemeth you best, that wil I do. And the king stoode by the gate syde, and all the people came out by hundredes, and by thousandes.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate side, and all the people came out by hundreds and by thousands.
The king said to them, What seems you best I will do. The king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.
And the king saith unto them, `That which is good in your eyes I do;' and the king standeth at the side of the gate, and all the people have gone out by hundreds and by thousands,
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.
And the king said unto them, What seemeth you best I will do. And the king stood by the gate-side, and all the people went out by hundreds and by thousands.
The king said to them, "I will do what seems best to you." The king stood beside the gate, and all the people went out by hundreds and by thousands.
Then the king said to them,“I will do whatever seems best to you.”So the king stayed beside the city gate, while all the army marched out by hundreds and by thousands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Kongen ga ordre til Joab, Abisjai og Ittai og sa: For min skyld, vis omtanke for den unge mannen Absalom. Og alle folket hørte kongens ordre angående Absalom.
6 Folket dro ut i felten mot Israel, og kampen fant sted i Efraimskogen.
1 David hadde folket som var med ham talt opp, og han satte over dem høvdinger for tusen og høvdinger for hundre.
2 Og David sendte folket ut, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil selv dra ut med dere.
3 Men folket sa: Det er bedre at du ikke drar ut, for hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss skulle dø, betyr det ingenting for dem. Men du er verdt mer enn ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
7 Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
8 Kongen reiste seg og satte seg ved byporten. Folk fikk beskjed om at kongen satt i det offentlige rommet, og alle folkene kom for å møte kongen. Nå hadde alle Israels menn flyktet til sine telt.
9 Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
10 Og Absalom, som vi gjorde til hersker over oss, er død i kampen. Hvorfor snakker ingen om å få kongen tilbake? Og det ble sagt til kongen hva som ble sagt i hele Israel.
29 Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.
30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
13 En mann kom til David og sa: Israels menn har vendt hjertene sine til Absalom.
14 Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.
15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.
2 Absalom sto tidlig opp hver morgen og stilte seg ved siden av møtestedet. Når noen kom for å få sin sak dømt av kongen, spurte Absalom: Hvilken by er du fra? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3 Da sa Absalom til ham: Se, din sak er rettferdig, men kongen har ikke satt noen til å høre deg.
4 Absalom sa videre: Om bare jeg ble dommer i landet, så enhver med en sak kunne komme til meg, så ville jeg gi ham en rettferdig dom!
24 Absalom kom til kongen og sa: "Se nå, din tjener har saueklipping; vil kongen og hans tjenere glede seg over å komme?"
25 Kongen svarte Absalom: "Nei, min sønn, la oss ikke alle gå, ellers blir det for mange for deg." Han insisterte, men han ville ikke gå, men velsignet ham.
26 Da sa Absalom: "Om du ikke kan komme, la da min bror Amnon gå med oss." Kongen spurte: "Er det noe grunn for ham til å gå med deg?"
27 Men Absalom fortsatte å be om det til han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham. Absalom gjorde en stor fest som en kongefest.
38 Kongen sa: Kimsam kan gå over med meg, og jeg vil gjøre for ham det du ønsker, og hva du enn vil at jeg skal gjøre for deg, det skal jeg gjøre.
3 Jeg vil få alle folkene til å komme tilbake til deg, slik en brud kommer tilbake til sin ektemann; det er bare livet til én mann du går etter, så alle menneskene vil få fred.
4 Forslaget var godt i Absaloms og Israels eldste menn sine øyne.
32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
36 Og hele folket la merke til det og var fornøyd; alt kongen gjorde, behaget folket.
34 Men Absalom flyktet. Og vaktmannen løftet øynene og så at en stor flokk mennesker kom nedover skråningen fra veien ved Horons; og vakten kom og ga kongen beskjed og sa: "Jeg så folk komme nedover fra Horons, fra åsen."
20 Absalom sa til Ahitofel: 'Gi ditt råd nå, hva skal vi gjøre?'
40 Da sa han til hele Israel: Stå på den ene siden, så skal jeg og Jonathan, min sønn, stå på den andre siden. Folket svarte: Gjør det som synes godt for deg.
3 Folket snek seg tilbake til byen i stillhet, slik de som føler skam gjør når de flykter fra krig.
4 Men kongen dekket ansiktet sitt og ropte høyt: Å, min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!
3 Og Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er; men, min herre konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette gjort? Hvorfor vil han bli en årsak til synd for Israel?
4 Men kongens ord veide tyngre enn Joabs. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
21 Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
32 Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge mannen Absalom? Kusjitten svarte: Måtte alle kongens fiender og de som gjør ondt mot ham, få samme skjebne som den unge mannen!
33 Kongen ble dypt beveget, og gikk opp i rommet over porten, gråtende, og ropte: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Hadde jeg bare kunnet dø i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!
17 Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
18 Og hele folket gikk ved hans side; og alle krettittene, alle pelettittene og alle mennene fra Gat, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
12 Men mannen sa til Joab: Selv om du ga meg tusen sølvstykker, ville jeg ikke løfte hånden mot kongens sønn, for vi hørte kongens ordre til deg, Abisjai og Ittai: Behandle den unge mannen Absalom varsomt.
3 Joab sa til kongen: Uansett hvor mange folket er, måtte Herren gjøre dem hundre ganger så mange, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?
4 Men kongens ordre sto fast overfor Joab og hærførerne. Så Joab og hærførerne dro ut fra kongen for å telle Israels barn.
1 Da hadde David samtaler med høvdingene over tusen og over hundre, og med hver leder.
34 Men hvis du går tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; som jeg før har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener; da kan du hindre Ahitofels planer mot meg fra å bli gjennomført.
1 Joab fikk beskjed om at kongen gråt og sørget over Absalom.
20 Og nå, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, og venter på å høre hvem som skal sitte på min herres trone etter ham.
9 Han har sikkert funnet et skjul nå, i en hule eller en hemmelig plass; og hvis noen av våre folk blir overvunnet i første angrep, vil de som hører om det si: Det er ødeleggelse blant de som er på Absaloms side.
24 David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
24 Kongen sa: La ham gå til sitt hus, men la ham ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt hus og så ikke kongens ansikt.
6 Dette gjorde Absalom mot alle israelittene som kom for å få sin sak dømt av kongen, og slik stjal Absalom hjertene til Israels menn.
8 Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi påbud om dette.