1 Krønikebok 21:3
Og Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er; men, min herre konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette gjort? Hvorfor vil han bli en årsak til synd for Israel?
Og Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er; men, min herre konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette gjort? Hvorfor vil han bli en årsak til synd for Israel?
Joab svarte: Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?
Joab sa: Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Er de ikke alle min herre kongens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
Joab sa: Må Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle, herre konge, min herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal dette bli til skyld for Israel?
Joab svarte: 'Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så tallrikt som de er. Er ikke alle disse min herres tjenere? Hvorfor ber min herre om dette? Det vil føre til synd mot Herren for Israel!'
Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?
Og Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min Herre kongen, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker da min Herre dette? Hvorfor vil han påføre Israel synd?
Men Joab sa: Må Herren legge til folket, som disse, hundre ganger så mange! Er de ikke, herre konge, alle Herrens tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skulle dette være en skyld for Israel?
Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger større enn de er nå. Herre konge, er de ikke alle dine tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det bli en årsak til skyld for Israel?
Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
Joab svarte: «Må Herren gjøre hans folk hundre ganger så tallrike som de er, men, min herre kongen, er de ikke alle hans tjenere? Hvorfor krever han dette? Hvorfor skulle han medføre synd for Israel?»
Men Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, herre konge, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor ønsker da min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
Joab svarte: 'Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger. Er ikke alle disse tjenerne til Herren og til min herre kongen? Hvorfor ønsker du dette, min herre? Hvorfor skulle det føre skyld over Israel?'
But Joab replied, "May the LORD multiply His people a hundred times over. My lord the king, are they not all servants of yours? Why does my lord require this? Why should it bring guilt upon Israel?"
Men Joab svarte: «Måtte Herren øke sitt folk hundre ganger! Er ikke alle disse, konge, mine herre, dine tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skulle det bli til skyld for Israel?»
Da sagde Joab: Herren lægge til sit Folk, som disse ere, hundrede Gange (saa mange)! ere de ikke, min Herre Konge, alle sammen min Herres Tjenere? hvorfor spørger min Herre efter dette? hvorfor skal det være til en Skyld paa Israel?
And Joab answered, The LORD make his people an hundred times so many more as they be: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why then doth my lord require this thing? why will he be a cause of trespass to Israel?
Joab svarte: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er nå. Min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette? Hvorfor skal det føre til synd for Israel?
And Joab answered, May the LORD make his people a hundred times more than they are: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why then does my lord require this thing? why will he bring guilt upon Israel?
And Joab answered, The LORD make his people an hundred times so many more as they be: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why then doth my lord require this thing? why will he be a cause of trespass to Israel?
Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er. Men, min her konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil han føre skyld over Israel?
Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
And Joab{H3097} said,{H559} Jehovah{H3068} make his people{H5971} a hundred{H3967} times{H6471} as many as they{H1992} are: but, my lord{H113} the king,{H4428} are they{H1992} not all my lord's{H113} servants?{H5650} why doth my lord{H113} require{H1245} this thing? why will he be a cause of guilt{H819} unto Israel?{H3478}
And Joab{H3097} answered{H559}{(H8799)}, The LORD{H3068} make his people{H5971} an hundred{H3967} times{H6471} so many more{H3254}{(H8686)} as they{H1992} be: but, my lord{H113} the king{H4428}, are they not all my lord's{H113} servants{H5650}? why then doth my lord{H113} require{H1245}{(H8762)} this thing? why will he be a cause of trespass{H819} to Israel{H3478}?
Ioab sayde: The LORDE make his people an hundreth tymes mo then they are now. But my lorde O kynge, are they not all my lordes seruauntes? Why doth my lorde then axe therafter? Wherfore shal there a trespace come vpon Israel?
And Ioab answered, The Lord increase his people an hundreth times so many as they be, O my lord the King: are they not all my lords seruats? Wherefore doeth my lord require this thing? Why should he be a cause of trespasse to Israel?
And Ioab aunswered: The Lorde make his people an hundred times so many mo as they be: But my lorde, O king, are they not all my lordes seruauntes? why then doth my lord require this thing? why will my lorde be a cause of trespasse to Israel?
And Joab answered, The LORD make his people an hundred times so many more as they [be]: but, my lord the king, [are] they not all my lord's servants? why then doth my lord require this thing? why will he be a cause of trespass to Israel?
Joab said, Yahweh make his people a hundred times as many as they are: but, my lord the king, aren't they all my lord's servants? why does my lord require this thing? why will he be a cause of guilt to Israel?
And Joab saith, `Jehovah doth add to His people as they are a hundred times; are they not, my lord, O king, all of them to my lord for servants? why doth my lord seek this? why is he for a cause of guilt to Israel?'
And Joab said, Jehovah make his people a hundred times as many as they are: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why doth my lord require this thing? why will he be a cause of guilt unto Israel?
And Joab said, Jehovah make his people a hundred times as many as they are: but, my lord the king, are they not all my lord's servants? why doth my lord require this thing? why will he be a cause of guilt unto Israel?
Joab said, "May Yahweh make his people a hundred times as many as they are. But, my lord the king, aren't they all my lord's servants? Why does my lord require this thing? Why will he be a cause of guilt to Israel?"
Joab replied,“May the LORD make his army a hundred times larger! My master, O king, do not all of them serve my master? Why does my master want to do this? Why bring judgment on Israel?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Igjen flammet Herrens vrede opp mot Israel, og han fikk David til å handle mot dem ved å si: Gå, tell Israel og Juda.
2 Kongen sa til Joab og hærførerne som var med ham: Gå nå gjennom alle Israels stammer, fra Dan til Beer-Sjeba, og tell folket, så jeg kan vite hvor mange de er.
3 Joab sa til kongen: Uansett hvor mange folket er, måtte Herren gjøre dem hundre ganger så mange, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?
4 Men kongens ordre sto fast overfor Joab og hærførerne. Så Joab og hærførerne dro ut fra kongen for å telle Israels barn.
2 Og David sa til Joab og folkets ledere: La nå hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, bli talt opp; og gi meg beskjed så jeg kan vite antallet deres.
4 Men kongens ord veide tyngre enn Joabs. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
5 Og Joab ga David tallet på hele folket; alle Israels menn, i stand til å bære våpen, var én million, hundre tusen menn; og av Juda var det fire hundre og sytti tusen menn, i stand til å bære våpen.
6 Men Levi og Benjamin ble ikke talt blant dem, for Joab var opprørt over kongens ordre.
7 Og Gud var ikke fornøyd med dette, så han sendte straff over Israel.
17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som ga ordre om at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort stor feil; men disse er bare sauer; hva har de gjort? la din hånd, Herre Gud, løftes mot meg og mot min familie, men ikke mot ditt folk for å sende sykdom over dem.
9 Joab ga kongen tallet på hele folket: Det var åtte hundre tusen stridsmenn i Israel som kunne bære våpen, og mennene fra Juda var fem hundre tusen.
10 Etter at folket var blitt talt, ble Davids hjerte urolig. David sa til Herren: Stor har min synd vært ved å gjøre dette; men nå, Herre, vær så snill å ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært tåpelig.
19 Din hensikt er å ødelegge en av Israels moderbyer: hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv?
20 Joab svarte: Langt i fra meg å være en årsak til død eller ødeleggelse.
23 Men David tok ikke opp tellingen av dem som var under tjue år gamle, for Herren hadde sagt at han ville gjøre Israel tallrike som himmelens stjerner.
24 Tellingen ble startet av Joab, sønn av Seruja, men han fullførte den ikke, og på grunn av det kom det vrede over Israel, og antallet ble ikke ført inn i kong Davids krøniker.
1 David hadde folket som var med ham talt opp, og han satte over dem høvdinger for tusen og høvdinger for hundre.
2 Og David sendte folket ut, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil selv dra ut med dere.
3 Men folket sa: Det er bedre at du ikke drar ut, for hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss skulle dø, betyr det ingenting for dem. Men du er verdt mer enn ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
4 Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
3 David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre opp for den urett som ble gjort mot dere, så dere kan velsigne Herrens arv?
19 Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
20 Dette gjorde han for å få en forandring i denne saken. Min herre er klok som Guds engel og vet alt som skjer på jorden.
21 Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
22 Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
13 Og si til Amasa: Er du ikke mitt kjøtt og blod? Må Gud straffe meg hvis jeg ikke gjør deg til hærsjef i stedet for Joab!
20 Og nå, min herre kongen, alle Israels øyne er rettet mot deg, og venter på å høre hvem som skal sitte på min herres trone etter ham.
31 Da kom Joab til Absalom i huset hans og spurte: Hvorfor har tjenerne dine satt åkeren min i brann?
32 Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
11 Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Sa de ikke i sine danser: Saul har slått tusener, og David titusener?
24 Så kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Da Abner kom til deg, hvorfor sendte du ham bort og lot ham dra?
31 Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
32 Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, fordi han uten min fars vitende angrep og drepte to menn som var bedre og mer rettskafne enn ham, Abner, Ners sønn, hærfører for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærfører for Juda.
18 For Herren har sagt om David: Med min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrene og fra alle deres fiender.
29 Måtte dette komme over Joab og hele hans familie: blant Joabs slekt må det alltid være noen med sykdom eller spedalskhet, eller som gjør kvinners arbeid, eller som dør ved sverdet, eller som mangler mat.
22 David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag er imot meg? Skal noen bli dømt til døden i Israel i dag? For jeg vet sannelig at jeg er konge i Israel i dag.
11 En av Joabs unge menn stod ved Amasas side og sa: Den som er for Joab og David, la ham følge Joab!
15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.
7 Da David hørte om dette, sendte han Joab og hele hæren med de beste krigerne.
19 La kongen, min herre, nå høre sin tjeners ord. Hvis Herren har drevet deg mot meg, la ham ta en offergave; men hvis det er menneskene, må de være forbannet for Herrens åsyn, fordi de i dag har jaget meg bort og hindret meg fra å være en del av Herrens arv, og sagt: Gå, tjen andre guder.
25 David sa til budbæreren: "Si til Joab: 'La det ikke bekymre deg, for sverdet fortærer den ene som den andre. Forsterk angrepet mot byen og innta den.'" "Sett mot i ham."
17 Da tok Salomo antall av alle menn fra fremmede land som bodde i Israel, slik hans far David hadde gjort; det var hundre og femti-tre tusen seks hundre.
43 Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
8 Og din tjener er omgitt av folket du har utvalgt, et folk så stort at de ikke kan telles eller regnes.
36 Din tjener ønsket bare å følge kongen over Jordan; hvorfor gir du meg en slik belønning?
29 Og David svarte: Hva har jeg nå gjort? Var det ikke bare et ord?
23 Men David sa: Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
5 Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
27 Joab sa: Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde snakket, ville folket ha fortsatt å forfølge sine brødre til morgenen.
15 Så samlet han tjenerne til høvdingene som ledet avdelingene, to hundre og trettito menn; etter dem samlet han hele folket, alle Israels barn, sju tusen.