2 Samuelsbok 15:17
Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
Kongen dro ut, og alle hans tjenere fulgte ham, og de stanset ved det fjerne huset.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved et sted som lå et stykke borte.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte til fots; de stanset ved det huset som lå langt borte.
Kongen dro ut, og alt folket etter ham, til fots. De stanset ved det siste huset.
Kongen dro ut med alle folket til fots, og de stoppet ved det fjerne huset.
Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Kongen lot ti kvinner, som var konkubiner, bli tilbake for å ta vare på huset.
Kongen dro ut, fulgt av folket, og de stoppet på et sted et stykke fra byen.
Kongen dro ut til fots med hele folket, og de stanset ved den siste boligen.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen gikk ut, og hele folket fulgte etter ham, og de slo leir et sted langt unna.
Kongen dro ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset på et sted langt unna.
Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
The king went out with all the people following him, and they stopped at a place some distance away.
Kongen dro ut med hele folket på fot, og de stanset ved det fjerneste huset.
Og Kongen gik ud, og alt Folket efter ham, og de bleve staaende langt borte fra Huset.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
Og kongen dro videre, og alle folkene fulgte han, og de stanset på et sted langt unna.
And the king went forth, and all the people after him, and stayed in a place that was far off.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
Kongen dro ut, og hele folket etter ham, og de ble i Bet-Merhak.
Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
Kongen dro ut, og hele folket fulgte ham, og de stanset i Bet-Merhak.
And the king{H4428} went forth,{H3318} and all the people{H5971} after{H7272} him; and they tarried{H5975} in{H1004} Beth-merhak.{H4801}
And the king{H4428} went forth{H3318}{(H8799)}, and all the people{H5971} after{H7272} him, and tarried{H5975}{(H8799)} in a place{H1004} that was far off{H4801}{(H8677)}{H1023}.
And whan the kynge and all the people came forth on fote, they wete farre from home,
And the King went forth & all the people after him, and taried in a place farre off.
And the king went foorth and all the people at his feete, and taried in a place that was farre of.
And the king went forth, and all the people after him, and tarried in a place that was far off.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
And the king goeth out, and all the people at his feet, and they stand still at the farthest off house.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
And the king went forth, and all the people after him; and they tarried in Beth-merhak.
The king went forth, and all the people after him; and they stayed in Beth Merhak.
The king and all the people set out on foot, pausing at a spot some distance away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Og hele folket gikk ved hans side; og alle krettittene, alle pelettittene og alle mennene fra Gat, seks hundre menn som hadde fulgt ham fra Gat, gikk foran kongen.
19 Da sa kongen til Ittai fra Gat: Hvorfor kommer du med oss? Gå tilbake og bli hos kongen, for du er en mann fra et annet land langt fra ditt fødeland.
20 Du kom til oss først i går, så hvorfor skulle jeg legge byrder på deg? Gå tilbake og ta dine landsmenn med deg, og måtte Herrens nåde og trofasthet være med deg.
14 Da sa David til alle sine tjenere i Jerusalem: Kom, la oss flykte, ellers vil ingen av oss unnslippe Absalom. Skynd dere, ellers vil han snart fange oss og føre ondt over oss og legge byen under sverd.
15 Kongens tjenere sa til ham: Dine tjenere er klare til å gjøre alt kongen befaler.
16 Så gikk kongen ut sammen med hele sin husstand, men etterlot ti av sine kvinner til å passe huset.
22 David sa til Ittai: Gå, gå så. Og Ittai fra Gat gikk videre, med alle sine menn og alle de små barna han hadde med seg.
23 Det var stor gråt i hele landet da folket dro forbi; og kongen selv ventet i Kedron-dalen mens folket gikk forbi ham mot oliventrærne i utkanten av ødemarken.
24 Da kom Sadok og Abjatar med Guds pakkens ark, og de satte ned Guds ark til folket fra byen hadde gått forbi.
14 Kongen og hans folk kom utslitt til Jordan, og de hvilte der.
15 Absalom og Israels menn kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
28 Se, jeg vil være ved grensen, i ødemarken, til jeg får beskjed fra dere.
29 Så tok Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og ble der.
30 Mens David gikk opp Oljeberget, gråt han hele veien, med hodet dekket og sine føtter uten sko; og alle folkene som var med ham dekket sine hoder og gikk gråtende opp.
7 Reis deg nå, gå ut og si noen gode ord til dine tjenere; for jeg sverger ved Herren, at hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn all den ulykken som har rammet deg fra din ungdom.
8 Kongen reiste seg og satte seg ved byporten. Folk fikk beskjed om at kongen satt i det offentlige rommet, og alle folkene kom for å møte kongen. Nå hadde alle Israels menn flyktet til sine telt.
9 Gjennom alle Israels stammer diskuterte folket og sa: Kongen har reddet oss fra våre fiender og fra filisterne; men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.
17 Med ham var tusen menn fra Benjamin, og Siba, Sauls tjener, med sine femten sønner og tjue tjenere, skyndte seg til Jordan før kongen.
7 Abisjaj fulgte etter, sammen med Joab, keretittene og peletittene og alle de stridsmenn. De forlot Jerusalem for å innhente Seba, sønn av Bikri.
15 Så vendte kongen tilbake og kom så langt som til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over elven.
2 Og David sendte folket ut, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Og kongen sa til folket: Jeg vil selv dra ut med dere.
3 Men folket sa: Det er bedre at du ikke drar ut, for hvis vi må flykte, bryr de seg ikke om oss, og om halvparten av oss skulle dø, betyr det ingenting for dem. Men du er verdt mer enn ti tusen av oss. Det er bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.
4 Kongen sa: Jeg skal gjøre det som dere synes er best. Så ble kongen stående ved byporten mens hele hæren gikk ut i grupper på hundre og tusen.
2 Så dro David og de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.
40 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimsam fulgte med ham, mens hele Juda folk og halvparten av Israels folk førte kongen på vei.
9 Kongen sa til ham: Gå i fred. Så reiste han seg og dro til Hebron.
13 Deretter gikk David over til den andre siden og stod på toppen av et fjell et stykke unna, med stor avstand mellom dem.
2 Så vendte alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, sønn av Bikri. Men Judas menn forble tro mot sin konge og fulgte ham fra Jordan til Jerusalem.
3 Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
21 Da David kom til de to hundre mennene som hadde blitt igjen ved Besorbekken fordi de var for utmattet til å følge med, gikk de ut for å møte David og folket med ham, og da David nærmet seg dem, hilste han på dem.
13 Da dro David og hans menn, omtrent seks hundre i tallet, ut av Ke'ila og flyttet hvor de kunne. Og da Saul fikk vite at David hadde flyktet ut av Ke'ila, lot han være å dra dit.
22 Så gikk David og alle som var med ham over Jordan: ved morgengry var alle kommet over.
25 Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, spurte kongen ham: Hvorfor kom du ikke med meg, Mefiboset?
24 David kom til Mahanajim. Og Absalom, med alle Israels menn, krysset Jordan.
16 Da hele Israel så at kongen ikke brydde seg om dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Hva arv har vi i Isais sønn? Hver mann til sitt telt, Israel; se nå til ditt hus, David. Så gikk hele Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
9 Så dro David av sted med de seks hundre mennene som var med ham, og de kom til bekken Besor.
10 David fortsatte med fire hundre menn, men to hundre av dem var for utmattet til å krysse bekken.
1 Om våren, på den tiden konger drar ut i krig, sendte David Joab og sine tjenere og hele Israel med ham. De herjet landet til ammonittene og omringet Rabbah. Men David ble værende i Jerusalem.
2 Herrene blant filisterne dro fram med sine hundrer og tusener, og David og mennene hans kom etter med Akisj.
30 Kongen sa: Stå til side og bli her. Så trådte han til side og ble stående.
31 og i Hebron, og til alle stedene der David og hans menn hadde vandret.
13 Da han var fjernet fra veien, gikk alle videre etter Joab på leting etter Seba, sønn av Bikri.
14 Seba dro gjennom alle Israels stammer til Abel i Bet-Maaka, og alle bikrittene kom sammen og fulgte etter ham.
17 Da filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å lete etter David. Men David hørte om det og gikk ned til festningen.
1 Etter dette skaffet Absalom seg en vogn og hester, og femti løpere foran seg.
15 David dro fram og tilbake fra Saul for å ta seg av sin fars sauer i Betlehem.
9 Men Uria la seg ved inngangsdøren til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
2 Saul ventet fortsatt i utkanten av Geba, under granatepletreet i Migron. Det var omkring seks hundre mann med ham.
12 Så vendte Davids unge menn tilbake og fortalte ham alt hva Nabal hadde sagt.