Apostlenes gjerninger 20:37
Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle brast i gråt, de falt Paulus om halsen og kysset ham igjen og igjen,
Da brast de alle i gråt, de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham inderlig,
Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
Det ble stor gråt blant dem alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle, omfavnet ham og kysset ham.
De brast alle i gråt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Og de gråt alle høyt og falt Paulus om halsen og kysset ham,
Det ble mye gråt fra alle, og de kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
Alle gråt sterkt, kastet seg over Paulus, og kysset ham,
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Alle begynte å gråte høyt og kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham.
Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
They all wept loudly as they embraced Paul and kissed him.
Og de gråt alle mye og falt Paulus om halsen og kysset ham.
Men de brast alle i heftig Graad, og de faldt om Pauli Hals og kyssede ham.
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
Og de gråt alle høylytt, kastet seg om halsen på Paulus og kysset ham,
Then they all wept freely, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
De gråt alle mye, kastet seg om Paulus' hals og kysset ham,
De gråt mye, omfavnet Paulus og kysset ham,
De gråt alle sterkt, falt om halsen på Paulus og kysset ham,
And they wept all aboundantly and fell on Pauls necke and kissed him
But there was moch wepynge amonge them all, and they fell aboute Pauls necke, and kyssed him,
Then they wept all abundantly, and fell on Pauls necke, and kissed him,
And they all wepte sore, and fell on Paules necke, and kyssed hym,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck, and kissed him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
and there came a great weeping to all, and having fallen upon the neck of Paul, they were kissing him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
And they all wept sore, and fell on Paul's neck and kissed him,
They all wept a lot, and fell on Paul's neck and kissed him,
They all began to weep loudly, and hugged Paul and kissed him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38De var mest triste fordi han hadde sagt at de ikke ville se hans ansikt igjen. Og så fulgte de ham til skipet.
36Og etter å ha sagt disse ordene, gikk han ned på kne og ba med dem alle.
1Og etter at støyen hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, ga dem trøst og dro videre til Makedonia.
2Og da han hadde reist gjennom de delene og gitt dem mye undervisning, kom han til Hellas.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som bodde der, Paulus om ikke å dra til Jerusalem.
13Men Paulus svarte: 'Hva gjør dere, gråter og bryter mitt hjerte? For jeg er villig, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.'
5Da disse dagene var over, fortsatte vi vår reise. Alle disiplene med sine koner og barn fulgte oss et stykke utenfor byen. Ved sjøen knelte vi sammen i bønn.
6Etter å ha sagt våre siste ord til hverandre, gikk vi ombord i skipet mens de vendte hjem.
7Fra Tyros kom vi til Ptolemais med skip, og der samtalte vi med brødrene og ble hos dem en dag.
10Og Paulus gikk ned, la seg over ham, tok ham i armene og sa: Vær ikke bekymret, for livet er i ham.
11Og da han hadde gått opp, og brutt brødet, talte han videre for dem i lang tid, helt til daggry, og så dro han videre.
12Og de tok gutten med seg, i live, og ble sterkt oppmuntret.
13Men vi, som gikk i forveien med skip, dro til Assos for å ta Paulus ombord der: for han hadde gitt instruksjoner om å komme dit til fots.
20Alle brødrene sender sin kjærlighet til dere. Gi hverandre et hellig kyss.
21Jeg, Paulus, sender dere disse ord av kjærlighet i mitt eget håndskrift.
18Og da de kom, sa han til dem: Dere selv har sett hvordan mitt liv har vært hele tiden fra den dagen jeg kom til Asia,
19Arbeidet for Herren uten stolthet, gjennom all sorg og plager som kom over meg på grunn av jødenes onde planer:
14Da tok han Benjamin i armene sine og gråt, og Benjamin gråt også på Josephs skulder.
15Så kysset han alle brødrene sine og gråt over dem. Deretter våget brødrene hans å snakke med ham.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29Paulus svarte: Jeg ønsker for Gud at både du og alle som hører meg i dag, ble som jeg, bortsett fra disse lenker.
30Kongen, guvernøren, Bernike og de andre som satt der reiste seg opp.
14Der fant vi noen brødre, som ba oss bli hos dem i syv dager, og slik kom vi til Roma.
15Da brødrene der fikk høre om oss, kom de så langt som til Forum Appii og de tre vertshusene for å møte oss; og Paulus takket Gud og fikk nytt mot da han så dem.
25Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
26Gi alle brødrene en hellig hilsen.
4Da kom Esau løpende mot ham, omfavnet ham og kysset ham; og de brast begge i gråt.
41Da gutten hadde gått, kom David fram fra sitt skjulested sør for steinbunnen. Han kastet seg tre ganger ned på bakken, og de kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
12Gi hverandre en hellig kyss.
26For han lengtet inderlig etter dere alle, og var foruroliget fordi dere hadde hørt at han var syk:
27For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
36for en stor mengde folk fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
1Josef bøyde seg over farens ansikt, gråt og kysset ham.
31Så håll vakt og husk at jeg i tre år uten hvile underviste hver og en av dere, dag og natt, med tårer.
29For de hadde tidligere sett ham i byen med Trophimus fra Efesos, og de trodde at Paulus hadde tatt ham med inn i templet.
30Og hele byen ble oppbrakt, og folk strømmet sammen og grep Paulus og dro ham ut av templet. Straks ble dørene lukket.
11Den natten kom Herren til ham og sa: Vær ved godt mot, for som du har vitnet om meg i Jerusalem, så skal du også vitne i Roma.
33Så Paulus forlot dem.
32Han tok straks noen soldater og løytnanter og løp ned til dem. Da jødene så ham og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
45Og da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: Rabbi! Og kysset ham.
24Han sa: Vær ikke redd, Paulus, du skal stå fram for keiseren. Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.
49Med det samme gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Mester!» og kysset ham.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke skade, vi er her alle sammen.
4For ut av mye nød og smerten i hjertet og mange tårer, sendte jeg brevet til dere; ikke for å gi dere sorg, men for at dere skulle se hvor stor kjærligheten jeg har til dere er.
6Da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem; de talte i tunger og profeterte.
16Hils hverandre med et hellig kyss. Kris menigheter hilser dere.
14Da apostlene, Paulus og Barnabas, fikk høre dette, rev de i stykker klærne sine og løp ut blant folket og ropte:
8Og det var mange lys i rommet der vi hadde samlet oss.
17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene vennlig imot oss.
29Josef gjorde klar vognen sin og dro til Goshen for å møte sin far. Da han kom frem, kastet han seg om halsen på ham og gråt.