Daniel 6:16
Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
Men disse mennene sa til kongen: Husk, konge, at medernes og persernes lov sier at ingen befaling eller lov utstedt av kongen kan endres.
Da gav kongen ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil redde deg.
Men mennene kom igjen stormende til kongen og sa til ham: Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, endres.
Da trengte disse mennene seg inn på kongen og sa til ham: «Kongen må vite at etter medernes og persernes lov kan ikke noe forbud eller påbud som kongen har fastsatt, endres.»
Men mennene kom igjen til kongen og sa: 'Konge, du vet at ifølge loven til mederne og perserne er det umulig å endre et forbud eller påbud som kongen har fastsatt.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Så befalte kongen, og de førte Daniel, og kastet ham i løvehulen. Nå sa kongen til Daniel: Din Gud, som du tjener kontinuerlig, han vil redde deg.
De mennene kom igjen til kongen og sa: Vit, konge, at det er medernes og persernes lov at ingen forordning eller forbud kongen har stadfestet kan endres.
Men mennene kom igjen til kongen og sa til ham: "Husk, konge, at det ifølge loven fra Medien og Perserne er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har utstedt kan forandres."
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Kongen ga deretter ordre, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Så talte kongen til Daniel: 'Din Gud, som du tjener kontinuerlig, vil redde deg.'
Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil frelse deg.
Så ga kongen ordre om at Daniel skulle bringes og kastes i løvehulen. Kongen sa til Daniel: "Må din Gud, som du trofast tjener, redde deg!"
Then the men went as a group to the king and said, 'Remember, O king, that according to the law of the Medes and Persians, no decree or edict that the king issues can be changed.'
Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
Da kom de Mænd i Hobetal til Kongen, og de sagde til Kongen: Du skal vide, o Konge! at det er de Meders og Persers Lov, at alt Forbud og Befaling, som Kongen stadfæster, maa ikke forandres.
Then the king commanded, and they brought niel, and cast him into the den of lions. Now the king spake and said unto niel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Da befalte kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Men kongen talte til Daniel og sa: Din Gud, som du stadig tjener, vil frelse deg.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. Now the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Da befalte kongen, og de førte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte til Daniel og sa: Din Gud som du stadig tjener, han vil redde deg.
Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
Da befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, han vil redde deg.
Then the kynge bad them brynge Daniel, and they cast him in to the Lyons denne. The kynge also spake vnto Daniel, ad sayde: Thy God, whom thou allwaye seruest, euen he shall defende the.
Then the King commaunded, and they brought Daniel, and cast him into the denne of lyons: now the King spake, and said vnto Daniel, Thy God, whome thou alway seruest, euen he will deliuer thee.
Then the king commaunded, and they brought Daniel, and they cast him into the lions denne. Nowe the king spake vnto Daniel, & saide: Thy God whom thou alway seruest, euen he wyll deliuer thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast [him] into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
Then the king hath said, and they have brought Daniel, and have cast `him' into a den of lions. The king hath answered and said to Daniel, `Thy God, whom thou art serving continually, Himself doth deliver thee.'
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. `Now' the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spake and said unto Daniel, Thy God whom thou servest continually, he will deliver thee.
Then the king commanded, and they brought Daniel, and cast him into the den of lions. [Now] the king spoke and said to Daniel, Your God whom you serve continually, he will deliver you.
So the king gave the order, and Daniel was brought and thrown into a den of lions. The king consoled Daniel by saying,“Your God whom you continually serve will rescue you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da ga kongen ordre, og de tok Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: Din Gud, som du stadig tjener, vil beskytte deg.
18Så tok de en stein og la den over åpningen til hulen, og kongen forseglet den med sin ring og med sine stormenns segl, slik at avgjørelsen om Daniel ikke kunne endres.
19Kongen gikk deretter til sitt palass, og han fastet den natten; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ingen søvn.
20Tidlig om morgenen sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han nærmet seg hulen der Daniel var, ropte han med sorg i stemmen; han sa: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud som du til enhver tid tjener, kunnet redde deg fra løvene?
22Daniel sa da til kongen: O konge, leve du evig.
23Min Gud sendte sin engel for å lukke løvenes munner, og de har ikke gjort meg noen skade, fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; og også for deg, konge, har jeg ikke gjort noe galt.
24Da ble kongen svært glad og ga ordre om å løfte Daniel opp fra hulen. Så Daniel ble løftet ut av hulen, og det ble funnet at han var uskadd, fordi han hadde tro på sin Gud.
25Etter kongens befaling ble de mennene som hadde anklaget Daniel, kastet i løvehulen med sine koner og barn; før de nådde bunnen av hulen, overmannet løvene dem og knuste alle deres knokler.
26Kong Darius sendte så ut et brev til alle folkene, nasjonene og språkene som bodde på jorden: Må deres fred bli stor.
27Jeg gir ordre om at i hele riket jeg hersker over, skal folk skjelve av frykt for Daniels Gud: for han er den levende Gud, uforanderlig for alltid, og hans rike vil aldri bli ødelagt, hans herredømme vil vare til evig tid.
28Han redder og frigjør og gjør tegn og underverker i himmel og på jord, han som har reddet Daniel fra løvenes makt.
4Daniel gjorde jobben bedre enn lederne og høvedsmennene fordi det var en enestående ånd i ham; og kongen hadde til hensikt å sette ham over hele riket.
5Da prøvde lederne og høvedsmennene å finne noe å anklage Daniel for angående rikets anliggender, men de kunne ikke finne noe feil eller feiltrinn hos ham; fordi han var trofast, uten feil eller urett i seg.
6Så sa disse mennene: Vi vil bare finne en årsak til å angripe Daniel i hans lovlydighet mot sin Gud.
7De kom da til kongen og sa: O konge Darius, leve du evig.
8Alle rikets ledere, høvedsmenn, vise menn og styrere har enstemmig vedtatt å foreslå en kongelig lov og en streng befaling, at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, kongen, i tretti dager, skal kastes i løvehulen.
9Nå, konge, gi en kongelig befaling og signér loven slik at den ikke kan endres, slik som medernes og persernes lov som ikke kan omgjøres.
10Da satte kong Darius sitt navn på dokumentet og befalingene.
11Da Daniel hørte at dokumentet var signert, gikk han inn i sitt hus; han hadde vinduer i rommet sitt som vendte mot Jerusalem; og tre ganger om dagen bøyde han seg i bønn og lovprisning for sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
12Disse mennene holdt øye med ham og så Daniel be og be om nåde foran sin Gud.
13Så gikk de fram for kongen og sa: O konge, har du ikke signert en befaling om at enhver som ber til noen gud eller menneske, bortsett fra deg, konge, i tretti dager, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Jo, det er fastsatt i henhold til medernes og persernes lov som ikke kan oppheves.
14Så svarte de og sa til kongen: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om befalingen du signerte, men tre ganger om dagen ber han til sin Gud.
15Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
13Så førte de Daniel inn for kongen, og kongen sa til Daniel: «Er du den Daniel, en av de bortførte fra Juda, som min far førte hit fra Juda?»
28Nebukadnesar sa: Lovet være Shadrak, Meshak og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga sine legemer, slik at de ikke skulle tjene eller tilbe noen annen gud enn deres egen Gud.
17Hvis vår Gud, som vi tjener, kan redde oss fra den brennende ovnen og fra din hånd, konge, vil han redde oss.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt, tilba Daniel og beordret å gi ham offergaver og duftstoffer.
47Og kongen sa til Daniel: Sannelig, din Gud er gudenes Gud og kongers Herre, og en avslører av hemmeligheter, for du har vært i stand til å gjøre dette kjent.
24Derfor gikk Daniel til Arioch, kongens tjener som hadde fått i oppdrag å drepe vismennene i Babylon, og sa til ham: Drep ikke vismennene i Babylon. Før meg inn for kongen, og jeg vil gjøre kjent for ham drømmens mening.
25Så førte Arioch raskt Daniel inn for kongen og sa: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som vil gjøre kongen kjent med drømmens mening.
26Kongen svarte og sa til Daniel, som også het Beltesasar: Er du i stand til å gjøre meg kjent med drømmen jeg har hatt, og betydningen av den?
16Og Daniel gikk inn og ba kongen om å gi ham tid, så han kunne gjøre drømmens mening kjent for kongen.
9Gud lot lederen for evnukkene få en vennlig innstilling og omtanke for Daniel.
10Og lederen for evnukkene sa til Daniel: Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke; hva om han ser dere se mindre sunne ut enn de andre unge mennene i deres generasjon? Da vil dere sette mitt hode i fare for kongen.
11Da sa Daniel til tilsynsmannen som lederen for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
26Da gikk Nebukadnesar til døren av den brennende ovnen og ropte: Shadrak, Meshak og Abed-Nego, dere Den Høye Guds tjenere, kom ut! Kom hit! Da kom Shadrak, Meshak og Abed-Nego ut av ilden.
18Nå, ved slutten av den avtalte tiden som kongen hadde fastsatt, brakte lederen for evnukkene dem til Nebukadnesar.
19Og kongen snakket med dem; og blant dem alle var det ingen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; så de fikk plasser foran kongen.
12Det finnes noen jøder du har satt til å styre Babylons saker, Shadrak, Meshak og Abed-Nego; disse mennene har ikke brydd seg om deg, konge: De tjener ikke dine guder og tilber ikke gullstatuen som du har satt opp.
13Da ble Nebukadnesar i sinne og raseri, og han befalte at Shadrak, Meshak og Abed-Nego skulle hentes. Så ble disse mennene ført inn for kongen.
14Nebukadnesar sa til dem: Er det sant, Shadrak, Meshak og Abed-Nego, at dere ikke tjener mine guder eller tilber gullstatuen jeg har satt opp?
17Da svarte Daniel kongen: «Behold dine gaver selv, og gi din belønning til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og forklare betydningen.»
19Så ble hemmeligheten avslørt for Daniel i en nattsyn. Og Daniel priste himmelens Gud.
20Han ga noen sterke menn i hæren sin ordre om å binde Shadrak, Meshak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ovnen.
2Darius bestemte seg for å sette hundre og tjue høvedsmenn over riket, spredt gjennom hele riket.
24Da ble kong Nebukadnesar forbløffet og reiste seg raskt opp. Han sa til sine rådgivere: Kastet vi ikke tre menn bundet inn i ilden? De svarte kongen: Jo, det er sant, konge.
13Så ble ordren gitt om å henrette vismennene; og de lette etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
31Mens ordene ennå var i kongens munn, kom en stemme ned fra himmelen, og sa: O konge Nebukadnesar, til deg er det sagt: Riket er tatt fra deg.