Forkynneren 3:18
Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte, Det er på grunn av menneskets barn, så Gud kan teste dem og de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem for å vise dem at de er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte: Gud vil til slutt prøve menneskene for å vise dem at de er lik dyr.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskesønnenes tilstand, at Gud prøver dem, for at de skal se at de selv er dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes tilstand, at Gud skal åpenbare dem, slik at de kan se at de er som dyrene.
Jeg sa til meg selv om menneskene, at Gud viser dem at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak: Gud vil prøve dem, så de kan se at de er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte angående menneskenes barn, at Gud tester dem for å vise dem at de er som dyrene.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man, that God is testing them to show them that they are like animals.
Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte om Menneskens Børns Handel, at Gud vilde gjøre det klart for dem, og at de skulde see, at de ere for sig selv (som) Dyr.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskene Gud har ordnet det slik at de kan se at de er lik dyrene.
I said in my heart concerning the condition of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are like beasts.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
Jeg sa i mitt hjerte: "Når det gjelder menneskesønner, prøver Gud dem for at de selv skal innse at de er som dyrene.
Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns sak at Gud prøver dem, så de kan se at de selv er som dyr.
Jeg sa i mitt hjerte, det er for menneskenes skyld, at Gud vil prøve dem, og at de skal se at de selv er som dyrene.
I comoned wt myne owne herte also cocernynge the childre of men: how God hath chosen them, and yet letteth the apeare, as though they were beastes:
I considered in mine heart the state of the children of men that God had purged them: yet to see to, they are in themselues as beastes.
I communed with myne owne heart also concernyng the children of men, howe God hath chosen them, and yet letteth them appeare as though they were beastes.
I said in mine heart concerning the estate of the sons of men, that God might manifest them, and that they might see that they themselves are beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I said in my heart concerning the matter of the sons of man that God might cleanse them, so as to see that they themselves `are' beasts.
I said in my heart, `It is' because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are `but as' beasts.
I said in my heart, [It is] because of the sons of men, that God may prove them, and that they may see that they themselves are [but as] beasts.
I said in my heart, "As for the sons of men, God tests them, so that they may see that they themselves are like animals.
I also thought to myself,“It is for the sake of people, so God can clearly show them that they are like animals.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For menneskets barns skjebne og dyrenes skjebne er den samme. Døden til den ene er som døden til den andre, og alle har samme ånde. Mennesket er ikke høyere enn dyrene; for alt er meningsløst.
20Alle går til samme sted, alle er av støv, og alle vil igjen bli til støv.
21Hvem vet om menneskets ånd stiger opp til himmelen, eller om dyrets ånd går ned i jorden?
22Så jeg så at det ikke var noe bedre for en mann enn å ha glede i sitt arbeid—fordi det er hans lønn. Hvem vil få ham til å se hva som vil komme etter ham?
14Den vises øyne er i hodet, men den tåpelige går i mørket; men jeg så fortsatt at det samme skjer med dem alle.
15Så sa jeg til meg selv: Slik det skjer med den tåpelige, slik vil det skje med meg; så hvorfor har jeg vært overdreven vis? Så sa jeg til meg selv: Dette er også uten mening.
3Dette er det onde ved alt som skjer under solen: at alle har én skjebne, og menneskenes hjerter er fulle av ondskap; så lenge de lever, er hjertene fylt av dårskap, og deretter – til de døde.
15Det som er, har vært før, og det som skal komme, er allerede nå; fordi Gud søker det som er skjult.
16Og igjen så jeg under solen, der rettferdighet skulle være, var det ondskap; og der rettferdighet skulle være, var det ondskap.
17Jeg sa i mitt hjerte, Gud vil dømme det gode og det onde; fordi en tid for hver hensikt og hver gjerning er fastsatt av Ham.
10Jeg har sett den oppgave Gud har gitt menneskene å arbeide med.
11Han har gjort alt vakkert i sin tid; men deres hjerter har Han gjort uten forståelse, slik at mennesket ikke kan fatte Guds gjerninger fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke er noe bedre for et menneske enn å være glad og gjøre godt mens han lever.
13Jeg viet mitt hjerte til å søke visdom for alle ting som gjøres under himmelen: det er en tung byrde Gud har gitt menneskenes barn å bære.
14Jeg har sett alle gjerninger som blir gjort under solen; alt er meningsløst og jag etter vind.
1Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.
2Om latter sa jeg: Det er tåpelig; og om glede – Hva nytte er det?
3Jeg undersøkte med hjertet mitt for å finne hva som kunne gi glede til mitt kjød ved vin, samtidig som jeg beholdt min visdom, og gikk etter tåpelige ting, for å se hva som var godt for menneskene å gjøre under himmelen alle livets dager.
11Det er ord i mengde som øker det meningsløse, men hva gagner de mennesket?
12Hvem kan si hva som er godt for mennesket i livet, alle dagene av hans forfengelige liv, som han lever som en skygge? hvem kan fortelle hva som skal skje etter ham under solen?
16Jeg sa til mitt hjerte, Se, jeg har blitt stor og har økt i visdom mer enn noen som var før meg i Jerusalem – ja, mitt hjerte har sett mye visdom og kunnskap.
17Jeg viet mitt hjerte til å få kunnskap om visdom og dårskaps veier. Og jeg så at også dette var jag etter vind.
1Alt dette har jeg tatt til hjertet, og mitt hjerte så det: de rettferdige og de kloke og deres gjerninger er i Guds hånd; og mennesker kan ikke vite om det vil bli kjærlighet eller hat; alt sammen er uten mening for dem.
14Det er noe som er uten mening på jorden: at gode menn får samme straff som onde, og onde menn får belønningen til de gode. Jeg sier at dette igjen er uten mening.
3Hvorfor ser du på oss som dyr, uvitende og tåpelige?
17Så jeg hatet livet, fordi alt under solen var ondt for meg: alt var forgjeves og som å jage etter vinden.
18Jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde gjort, fordi den mannen som kommer etter meg vil nyte dens frukt.
19Og hvem kan si om den mannen vil være vis eller tåpelig? Men han vil ha makt over alt mitt arbeid som jeg har gjort og der jeg har vært vis under solen. Dette er også forgjeves.
20Så ble minnet mitt til sorg for alt strevet jeg hadde gjort og all min visdom under solen.
9Alt dette har jeg sett, og har lagt mitt hjerte i alt arbeidet som gjøres under solen: det er en tid når man har makt over andre for deres ødeleggelse.
10Og så jeg onde menn lagt til hvile, tatt til og med fra det hellige sted; de gikk omkring og ble rost i byen på grunn av hva de hadde gjort. Dette er igjen til ingen nytte.
11Fordi straffen for en ond handling ikke kommer raskt, gir menneskesønnene seg fritt til å gjøre ondt.
16Da jeg ga meg hen til å forstå visdom og se arbeidet som gjøres på jorden (og det er de som ikke ser søvn hverken dag eller natt),
17Da så jeg alt Guds arbeid, og at mennesket ikke kan få kunnskap om det arbeidet som gjøres under solen; for selv om en mann legger mye arbeid i å søke, vil han ikke få kunnskap, og selv om den vise mannen synes å komme til slutten av sin søken, vil han fortsatt være uten kunnskap.
1Det er en ondskap jeg har sett under solen, og det er hardt for menneskene;
11Så så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og alt jeg hadde arbeidet for å gjøre; og jeg så at alt var fåfengt og som å jakte på vinden, og det var ingen vinning under solen.
12Og jeg gikk igjen for å søke visdom og tåpelige veier. Hva kan mannen gjøre som kommer etter kongen? Det samme som han gjorde før.
7Alle sauer og kyr, og alle dyrene på marken,
8Alt er meningsløst, sier Forkynneren, alt er meningsløst.
2Alt er meningsløst, sa Prekeren, alle menneskets veier er meningsløse.
3Hva tjener et menneske ved alt sitt arbeid som han gjør under solen?
13Dette så jeg også som visdom under solen, og det virket stort for meg.
12Men mennesket, som dyrene, lever ikke evig; han går mot slutten som dyrene.
6For hver hensikt er det en tid og en beslutning, for menneskets sorg er stor i ham.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke, og ha glede i sitt arbeid. Dette så jeg også var fra Guds hånd.
20Mennesket, som dyrene, lever ikke evig; han går mot slutten som dyrene.
22Hva får en mann for alt sitt arbeid, og for all den bekymringen han har hatt under solen?
25Jeg vendte mitt sinn mot kunnskap og leting etter visdom og årsaken til ting, og til å oppdage at synd er dårskap, og at å være en dåre er å være uten sans.
17Hva er mennesket, at du har gjort ham stor, og at din oppmerksomhet er rettet mot ham,
3Ja, lykkeligere enn de døde eller de levende, syntes han å være, den som aldri har vært, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.