All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
`All servants of the king, and people of the provinces of the king, do know that any man and woman, who cometh in unto the king, unto the inner court, who is not called -- one law `of' his `is' to put `them' to death, apart from him to whom the king holdeth out the golden sceptre, then he hath lived; and I -- I have not been called to come in unto the king these thirty days.'
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fortalte Mordekai dette.
13Mordekai sendte tilbake dette svaret til Ester: Tro ikke at du alene blant jødene vil unnslippe fordi du er i kongens hus.
14Hvis du tier stille i denne tiden, vil hjelp og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du har kommet til kongeriket?
15Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg. Spis og drikk ikke på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestejenter vil også faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Hvis det fører til min død, så får det skje.
17Mordekai gikk av sted og gjorde alt slik Ester hadde befalt ham.
8Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
9Hatak gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da sendte Ester Hatak tilbake med dette budskapet til Mordekai:
10Ester hadde ikke sagt noe om sin slekt eller sitt folk, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke gjøre det.
11Hver dag gikk Mordekai forbi plassen foran kvinnehusets gårdsplass for å se hvordan Ester hadde det og hva som ville skje med henne.
12Hver gang en pikes tur kom til å tre inn til kong Ahasverus, etter å ha gjennomgått tolv måneders renselser som kvinnene skulle ha (for dette var tiden som krevdes for å gjøre dem rene, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velduftende krydder og andre midler for å rense kvinner):
13Slik gikk piken inn til kongen; hva enn hun ønsket fikk hun ta med seg fra kvinnehuset til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen kom hun tilbake til det andre kvinnehuset, under Shaasjgas, en av kongens evnukker som hadde ansvar for kongens hustruer. Kun om kongen hadde glede i henne og kalte henne ved navn kunne hun komme tilbake til ham.
15Da tiden for Ester, datteren av Abihail, hennes fars bror, som Mordekai hadde tatt som datter, kom for å gå inn til kongen, ønsket hun ingenting annet enn det Hegai, kongens tjener og vokter av kvinnene, hadde gitt henne. Ester fant nåde i øynene til alle som så henne.
16Så ble Ester tatt inn til kong Ahasverus i hans hus i den tiende måneden, som er Tebet, i det syvende året av hans styre.
1På den tredje dagen tok Esther på seg dronningens klær og stilte seg i det indre rommet i kongens hus, vendt mot kongens hus. Kongen satt på sin trone i kongens hus, vendt mot inngangsdøren.
2Da kongen så dronning Esther vente i det indre rommet, viste han henne godhet og rakte ut gullsepteret mot henne. Så kom Esther nær og berørte toppen av septeret.
15Hva skal en etter loven gjøre med dronning Vashti, fordi hun ikke har adlydt ordrene fra kong Ahasverus ved hans tjenere?
16Memukan svarte for kongen og fyrstene: Dronning Vashti har ikke bare gjort urett mot kongen, men også mot alle fyrstene og mot alle folkene i alle kong Ahasverus' provinser.
17For hva dronningen har gjort vil bli kjent blant alle kvinnene, og de vil se ned på sine menn når det sies at kong Ahasverus befalte at dronning Vashti skulle komme frem for ham, men hun kom ikke.
18Og i dag vil kvinner blant persiske og mediske fyrster, når de hører om dronningens handling, tale på samme måte til kongens fyrster, og det vil bli forakt og vrede i overflod.
19Hvis det behager kongen, la en kongelig forordning gå ut, og la den bli innskrevet blant perserne og medernes lover, så den aldri kan bli forandret, at Vashti aldri mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen som er bedre enn hun.
4Esters tjenestejenter og hoffmenn kom og fortalte henne hva som skjedde. Dronningen ble dypt bedrøvet og sendte klær til Mordekai, så han kunne bytte bort sekkestrien, men han ville ikke ta imot dem.
5Da sendte Ester bud etter Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne. Hun ga ham beskjed om å gå til Mordekai for å finne ut hva som stod på og hvorfor dette skjedde.
4Kongen rakte ut gullstavens ende til Ester, og hun reiste seg og sto framfor kongen.
5Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
4Kongen sa: Hvem er i det ytre rommet? Nå hadde Haman kommet inn i det ytre rommet for å få kongens tillatelse til å henge Mordekai på pælen som han hadde gjort klar for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: Haman står og venter i det ytre rommet. Og kongen sa: La ham komme inn.
12Og Haman sa videre: Sannelig, dronning Esther lot ingen annen enn meg komme til festen hun hadde gjort klar for kongen, og i morgen skal jeg igjen være hennes gjest sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg så lenge jeg ser Mordekai, jøden, sitte ved kongens port.
4Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.
5Da sa kongen: La Haman komme raskt, så vi kan gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festen som Esther hadde gjort klar.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har tenkt opp dette onde i sitt hjerte?
10Den sjuende dagen, da kongen var munter av vin, befalte han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de sju evnukkene som tjente kong Ahasverus,
11å føre dronning Vashti frem for kongen med kongelig krone, for at folkene og fyrstene kunne se hennes skjønnhet, for hun var meget vakker.
12Men da tjenerne overbrakte kongens befaling, nektet dronning Vashti å komme. Da ble kongen meget vred og brant av sinne.
13Kongen spurte da de vise menn som forstod tidene, for slik var kongens sedvane med alle som forstod lov og rett.
3Da sa kongens tjenere som var i kongens hus til Mordekai: Hvorfor setter du deg opp mot kongens ordre?
14Mens de fortsatt snakket, kom kongens tjenere for å ta Haman med til festmåltidet som Ester hadde gjort klart.
7Og kongen i sin vrede reiste seg fra måltidet og gikk ut i hagen. Haman reiste seg for å be om sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde onde hensikter mot ham.
8Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
12Disse mennene holdt øye med ham og så Daniel be og be om nåde foran sin Gud.
8Da kongens påbud ble offentliggjort og mange piker ble satt under Hegais omsorg i kongens hus i Susa, ble Ester hentet til kongens hus og satt under omsorgen til Hegai, vokteren for kvinnene.
3Da svarte dronning Ester og sa: Om jeg har din gunst, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli spart etter min bønn, og mitt folk etter min anmodning.
21På den tiden, mens Mordekai satt ved kongens port, planla to av kongens tjenere, Bigtan og Teresh, som voktet døren, å gjøre et attentat på kong Ahasverus.
22Da Mordekai fikk vite om deres plan, sendte han beskjed til Ester, dronningen; og Ester fortalte kongen dette i Mordekais navn.
1Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
15Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.