Esters bok 5:2
Da kongen så dronning Esther vente i det indre rommet, viste han henne godhet og rakte ut gullsepteret mot henne. Så kom Esther nær og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther vente i det indre rommet, viste han henne godhet og rakte ut gullsepteret mot henne. Så kom Esther nær og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fant hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut til Ester det gylne septeret han hadde i hånden. Da gikk Ester nærmere og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen fikk se dronning Ester stå i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester gikk fram og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen fikk øye på dronning Ester der i forgården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut mot Ester gullsepteret han hadde i hånden. Da gikk Ester fram og rørte ved spissen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde i hans øyne, og han rakte gullsepteret ut fra hånden mot henne. Ester nærmet seg og rørte ved toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gårdsplassen, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret som han hadde i sin hånd. Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen strakte ut det gyldne scepteret mot Ester. Så kom Ester nærmere og rørte ved spissen av scepteret.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, vant hun hans gunst, og kongen rakte gullstaven ut mot henne. Esther nærmet seg og rørte ved staven.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden. Ester nærmet seg og rørte ved enden av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Esther stå i gården, fant han henne behagelig, og han rakte ut den gyldne septeret han holdt i hånden. Esther nærmet seg da og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stående i gården, vant hun velvilje i hans øyne. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden mot Ester, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som var i hans hånd mot Ester. Da nærmet Ester seg og rørte ved toppen av septeret.
As soon as the king saw Queen Esther standing in the courtyard, she found favor in his eyes. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, so Esther approached and touched the tip of the scepter.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne, og kongen rakte ut gullsepteret som han hadde i hånden mot Ester. Ester nærmet seg og rørte toppen av septeret.
Og det skede, der Kongen saae Esther, Dronningen, staae i Forgaarden, da fik hun Naade for hans Øine, og Kongen udrakte til Esther Guldspiret, som var i hans Haand; da kom Esther frem og rørte ved Spidsen paa Spiret.
And it was so, when the king saw ther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to ther the golden sceptre that was in his hand. So ther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så henne, dronningen, stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut mot henne den gylne septeret som han hadde i hånden. Så nærmet hun seg og rørte ved toppen av septeret.
And it was so, when the king saw Queen Esther standing in the court, that she found favor in his sight. And the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
Da kongen så dronning Esther stå i forgården, fikk hun nåde for hans øyne. Kongen rakte ut den gylne septer som var i hans hånd mot Esther, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
Da kongen så dronning Ester stå i forgården, fant hun nåde for hans blikk. Kongen rakte ut gullsepteret han hadde i hånden til Ester, og hun nærmet seg og berørte toppen av septeret.
And whan the kynge sawe Hester the quene stodinge in the courte, she founde grace in his sighte. And ye kynge helde out the golde cepter in his hade towarde Hester. So Hester stepte forth, and touched the toppe of ye cepter.
Then he lift vp his face, that shoane with maiestie, and looked fiercely vpon her: therefore the Queene fell downe, and was pale and faint and leaned her selfe vpon the head of the mayde that went with her.
And when the king sawe Esther the queene standing in the court, she founde grace in his sight: And the king held out the golden scepter that was in his hand: So Esther stept foorth and touched the top of the scepter.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, [that] she obtained favour in his sight: and the king held out to Esther the golden sceptre that [was] in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
It was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the scepter.
and it cometh to pass, at the king's seeing Esther the queen standing in the court, she hath received grace in his eyes, and the king holdeth out to Esther the golden sceptre that `is' in his hand, and Esther draweth near, and toucheth the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
And it was so, when the king saw Esther the queen standing in the court, that she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden sceptre that was in his hand. So Esther drew near, and touched the top of the sceptre.
When the king saw Esther the queen standing in the court, she obtained favor in his sight; and the king held out to Esther the golden scepter that was in his hand. So Esther came near, and touched the top of the scepter.
When the king saw Queen Esther standing in the court, she met with his approval. The king extended to Esther the gold scepter that was in his hand, and Esther approached and touched the end of the scepter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den dagen ga kongen hele Haman-familiens eiendom, han som hatet jødene, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok ringen sin, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Haman-familiens eiendom.
3Så kom Ester igjen fram for kongen, kastet seg ned for hans føtter og tryglet gråtende om å stanse de onde planene til Haman, agagitten, og det han hadde tenkt å gjøre mot jødene.
4Kongen rakte ut gullstavens ende til Ester, og hun reiste seg og sto framfor kongen.
5Og hun sa: Hvis kongen finner det for godt, og hvis jeg har hans velvilje, og dette synes rett for kongen, og jeg har behag for ham, da la det bli sendt brev mot de skrivingene som Haman, Hamedatas sønn, agagitten, sendte ut for å ødelegge jødene i alle delene av kongeriket.
1På den tredje dagen tok Esther på seg dronningens klær og stilte seg i det indre rommet i kongens hus, vendt mot kongens hus. Kongen satt på sin trone i kongens hus, vendt mot inngangsdøren.
13Slik gikk piken inn til kongen; hva enn hun ønsket fikk hun ta med seg fra kvinnehuset til kongens hus.
14Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen kom hun tilbake til det andre kvinnehuset, under Shaasjgas, en av kongens evnukker som hadde ansvar for kongens hustruer. Kun om kongen hadde glede i henne og kalte henne ved navn kunne hun komme tilbake til ham.
15Da tiden for Ester, datteren av Abihail, hennes fars bror, som Mordekai hadde tatt som datter, kom for å gå inn til kongen, ønsket hun ingenting annet enn det Hegai, kongens tjener og vokter av kvinnene, hadde gitt henne. Ester fant nåde i øynene til alle som så henne.
16Så ble Ester tatt inn til kong Ahasverus i hans hus i den tiende måneden, som er Tebet, i det syvende året av hans styre.
17Og Ester var mer behagelig for kongen enn alle de andre kvinnene; hun var vakrere og full av nåde i hans øyne enn alle de andre jomfruene, og han satte kronen på hennes hode og gjorde henne til dronning i stedet for Vashti.
18Da ga kongen en stor fest for alle sine høvdinger og tjenere, nemlig Esters fest. Og han ga påbud i hele riket om en hviledag, og delte ut rikdom i overflod.
19Og da jomfruene ble samlet i det andre kvinnehuset, satt Mordekai ved kongens port.
3Da sa kongen: Hva ønsker du, dronning Esther, og hva er din bønn? Jeg vil gi det til deg, selv om det er opp til halvparten av kongeriket mitt.
4Esther svarte: Hvis det behager kongen, la kongen og Haman komme i dag til festen jeg har forberedt for ham.
5Da sa kongen: La Haman komme raskt, så vi kan gjøre som Esther har sagt. Så kom kongen og Haman til festen som Esther hadde gjort klar.
6Mens de drakk vin, spurte kongen Esther: Hva er din bønn? For det skal bli gitt deg, og hva er din anmodning? For det skal bli gjort, selv om det er opp til halvparten av kongeriket mitt.
7Da svarte Esther: Min bønn og min anmodning er dette:
8Hvis jeg har kongens godkjenning, og hvis det behager kongen å gi meg min bønn og gjøre min anmodning, så la kongen og Haman komme til festen som jeg vil gjøre klar for dem, og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
8Da kongens påbud ble offentliggjort og mange piker ble satt under Hegais omsorg i kongens hus i Susa, ble Ester hentet til kongens hus og satt under omsorgen til Hegai, vokteren for kvinnene.
9Han var fornøyd med piken og behandlet henne vennlig; han ga henne raskt det som trengtes for å gjøre henne ren, og det som var hennes rettigheter, samt sju tjenestepiker fra kongens hus. Han ga henne og hennes tjenestepiker den beste plassen i kvinnehuset.
1Så kom kongen og Haman for å drikke vin med dronning Ester.
2Og kongen sa til Ester igjen den andre dagen mens de drakk: Hva er din bønn, dronning Ester? Det skal bli gitt deg; og hva er ditt ønske? Det skal bli oppfylt, selv om det er halve mitt kongerike.
3Da svarte dronning Ester og sa: Om jeg har din gunst, konge, og om det behager kongen, la mitt liv bli spart etter min bønn, og mitt folk etter min anmodning.
4Og la den piken som behager kongen bli dronning i stedet for Vashti. Kongen likte dette forslaget, og han gjorde slik.
8Han ga også Hatak en kopi av forordningen som var offentliggjort i Susa for å utrydde dem, for at han kunne vise den til Ester og forklare situasjonen. Han ba henne gå inn til kongen, bønnfalle om nåde og anmode for folket sitt.
9Hatak gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Da sendte Ester Hatak tilbake med dette budskapet til Mordekai:
11All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
12De fortalte Mordekai dette.
7Og kongen i sin vrede reiste seg fra måltidet og gikk ut i hagen. Haman reiste seg for å be om sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde onde hensikter mot ham.
8Så kom kongen tilbake fra hagen til rommet hvor de hadde drukket; og Haman lå på setet der Ester var. Da sa kongen: Vil han bruke makt mot dronningen foran mine øyne i mitt eget hus? Og mens ordene var på kongens lepper, dekket de Hamans ansikt.
5Kongens tjenere sa til ham: Haman står og venter i det ytre rommet. Og kongen sa: La ham komme inn.
11å føre dronning Vashti frem for kongen med kongelig krone, for at folkene og fyrstene kunne se hennes skjønnhet, for hun var meget vakker.
5Da sendte Ester bud etter Hatak, en av kongens evnukker som var satt til å tjene henne. Hun ga ham beskjed om å gå til Mordekai for å finne ut hva som stod på og hvorfor dette skjedde.
14Mens de fortsatt snakket, kom kongens tjenere for å ta Haman med til festmåltidet som Ester hadde gjort klart.
22Da Mordekai fikk vite om deres plan, sendte han beskjed til Ester, dronningen; og Ester fortalte kongen dette i Mordekais navn.
2og da han regjerte i borgen Susa,
7Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se nå, jeg har gitt Ester Haman-familiens eiendom, og han har hengt fordi han angrep jødene.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har tenkt opp dette onde i sitt hjerte?
25Men da denne saken ble lagt fram for kongen, ga han ordrer i brev om at den onde planen han hadde laget mot jødene skulle vendes mot ham selv, og at han og hans sønner skulle bli hengt.
15Da sendte Ester tilbake dette svaret til Mordekai:
11Hver dag gikk Mordekai forbi plassen foran kvinnehusets gårdsplass for å se hvordan Ester hadde det og hva som ville skje med henne.
12Og kongen sa til dronning Ester: Jødene har drept fem hundre menn i Susa, samt de ti sønnene til Haman; hva har de da gjort i resten av riket! Hva er din bønn nå? For den vil bli gitt til deg; hva annet ønsker du? og det skal gjøres.
19Hvis det behager kongen, la en kongelig forordning gå ut, og la den bli innskrevet blant perserne og medernes lover, så den aldri kan bli forandret, at Vashti aldri mer skal komme for kong Ahasverus, og la kongen gi hennes kongelige rang til en annen som er bedre enn hun.
1Etter disse hendelsene, da kongens sinne hadde lagt seg, kom tankene på Vashti og det hun hadde gjort, og det påbudet han hadde gitt mot henne, tilbake til hans sinn.