2 Mosebok 1:22
Og Farao ga ordre til hele sitt folk: Hver sønn som blir født, skal kastes i elven, men hver datter kan leve videre.
Og Farao ga ordre til hele sitt folk: Hver sønn som blir født, skal kastes i elven, men hver datter kan leve videre.
Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.
Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
Da befalte farao hele sitt folk og sa: Hver sønn som blir født skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Farao befalte hele sitt folk: Hver gutt som blir født skal kastes i elven, men døtrene kan få leve.
Da befalte farao sitt folk: Hver nyfødt sønn skal dere kaste i elven, men la hver datter leve.
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Da bød farao hele sitt folk: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»
Then Pharaoh commanded all his people, "Every boy that is born you must throw into the Nile, but let every girl live.
Da befalte farao hele sitt folk og sa: 'Alle guttebarn som fødes, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.'
Saa bød Pharao alt sit Folk og sagde: Hver den Søn, som fødes, kaster den i Floden, og lader alle Døttre leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Da befalte farao hele sitt folk: Alle gutter som blir født, skal dere kaste i elven, men alle jenter skal få leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born you shall cast into the river, and every daughter you shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Farao befalte hele sitt folk og sa: «Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle pikebarn skal dere la leve.»
Da ga farao hele sitt folk denne befaling: 'Enhver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle døtrene skal dere la leve.'
Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
Than Pharao charged all his pepple sayng All the menchildern that are borne, cast in to the ryuer and save the maydchildern a lyue.
Then Pharao commauded all his people and sayde: All the sonnes that are borne, cast in to the water, but let all the doughters lyue.
Then Pharaoh charged all his people, saying, Euery man childe that is borne, cast yee into the riuer, but reserue euery maide childe aliue.
And Pharao charged all his people, saying: All the men chyldren that are borne, cast into the ryuer, and saue the mayde chyldren alyue.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Pharaoh charged all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
and Pharaoh layeth a charge on all his people, saying, `Every son who is born -- into the River ye do cast him, and every daughter ye do keep alive.'
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Pharaoh commanded all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
Then Pharaoh commanded all his people,“All sons that are born you must throw into the river, but all daughters you may let live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og Egypts konge sa til de hebraiske jordmødrene (den ene het Sjifra, den andre Pua):
16Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødsel, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, kan hun leve.
17Men kvinnene fryktet Gud, og gjorde ikke som Egypts konge sa, men lot guttebarna leve.
18Da kalte Egypts konge på kvinnene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
19Og de sa til Farao: Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske, de er sterke, og føder før vi kommer til dem.
20Og Gud velsignet disse kvinnene: og folket økte i antall og ble veldig sterkt.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
19Denne kongen handlet ondt mot vårt folk, og tvang våre fedre til å sette ut sine barn, så de ikke skulle overleve.
20På denne tiden ble Moses født, og han var veldig vakker. Han ble holdt skjult i tre måneder i sin fars hus.
21Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham til seg og oppdro ham som sin egen sønn.
2Hun ble gravid og fødte en sønn; og da hun så at han var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3Men da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, laget hun en kurv av siv, smurte den med tjære for å gjøre den vanntett, og satte barnet i den blant sivet ved bredden av Nilen.
4Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
5Da kom faraos datter ned til Nilen for å bade, mens tjenerinnene hennes gikk langs bredden; og hun fikk øye på kurven blant sivet og sendte en av tjenestepikene for å hente den.
6Da hun åpnet den, så hun barnet, og han gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
7Da sa hans søster til faraos datter: Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene til å amme barnet for deg?
8Og faraos datter sa: Gå! Og jenta gikk og hentet barnets mor.
9Da sa faraos datter til henne: Ta dette barnet med deg og am det for meg, så skal jeg gi deg lønn for det. Så tok kvinnen barnet og ammet det.
10Da gutten ble eldre, tok hun ham med til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses, for hun sa: Jeg har tatt ham opp av vannet.
15Da Farao gjorde sitt hjerte hardt og ikke ville la oss dra, drepte Herren alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og dyr; derfor ofres hver førstefødt hann til Herren, men for alle mine førstefødte sønner gir jeg en erstatning.
6Samme dag ga farao ordre til tilsynsmennene og de som ledet arbeidet, og sa:
5Og døden vil komme til hver førstefødt sønn i hele Egypt, fra Faraos sønn på sin trone, til tjenerjentas sønn som maler kornet, og det første av alle buskap.
22Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
23Og jeg sa til deg, La min sønn dra, slik at han kan tilbe meg; og du lot ham ikke dra: så nå vil jeg drepe den førstefødte av dine sønner.
23Ved tro ble Moses skjult av sine foreldre i tre måneder etter fødselen, fordi de så at gutten var velskapt; og de fryktet ikke kongens befaling.
29Og ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egyptens land, fra Faraos førstefødte som satt på hans trone til fangenes førstefødte i fengselet, og alle førstefødte av dyrene.
15Da farao fikk høre det, ville han drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og dro til landet Midjan, og han satte seg ved en brønn.
21Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
20De som fryktet Herrens ord blant faraos tjenere, førte sine tjenere og sin buskap raskt inn i husene;
5Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
15Og Moses sa til dem: Hvorfor har dere spart alle kvinnene?
15Så kom lederne for Israels barn og klaget til farao, og sa: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine?
24Da sendte farao etter Moses og sa: Gå og tilbe Herren, bare la dyrene og buskapen være igjen; de små kan dra med dere.
4Mens egypterne begravde sønnene deres som Herren hadde sendt ødeleggelse over: og deres guder hadde blitt dømt av ham.