2 Mosebok 1:22
Og Farao ga ordre til hele sitt folk: Hver sønn som blir født, skal kastes i elven, men hver datter kan leve videre.
Og Farao ga ordre til hele sitt folk: Hver sønn som blir født, skal kastes i elven, men hver datter kan leve videre.
Da gav Farao hele folket sitt denne orden: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
Da befalte farao hele folket sitt: Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.
Da befalte farao til hele sitt folk: «Kast alle guttebarn som blir født i Nilen, men la alle jentebarn leve!»
Da befalte farao hele sitt folk og sa: Hver sønn som blir født skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Og Farao befalte hele sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal dere kaste i elven, men hver datter skal dere la leve.
Farao befalte hele sitt folk: Hver gutt som blir født skal kastes i elven, men døtrene kan få leve.
Da befalte farao sitt folk: Hver nyfødt sønn skal dere kaste i elven, men la hver datter leve.
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Farao befalte alt sitt folk: 'Hver gutt som blir født, skal kastes i elven, men hver jente skal la leve.'
Da ga farao ordre til hele sitt folk: Hver gutt som blir født, skal dere kaste i elven, men hver jente skal få leve.
Da bød farao hele sitt folk: «Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.»
Then Pharaoh commanded all his people, "Every boy that is born you must throw into the Nile, but let every girl live.
Da befalte farao hele sitt folk og sa: 'Alle guttebarn som fødes, skal dere kaste i Nilen, men alle jentebarn skal dere la leve.'
Saa bød Pharao alt sit Folk og sagde: Hver den Søn, som fødes, kaster den i Floden, og lader alle Døttre leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Da befalte farao hele sitt folk: Alle gutter som blir født, skal dere kaste i elven, men alle jenter skal få leve.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born you shall cast into the river, and every daughter you shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Farao befalte hele sitt folk og sa: «Alle guttebarn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle pikebarn skal dere la leve.»
Da ga farao hele sitt folk denne befaling: 'Enhver sønn som blir født, skal dere kaste i elven, men alle døtrene skal dere la leve.'
Farao ga hele folket denne befaling: Hver sønn som fødes skal kastes i elven, men hver datter skal få leve.
And Pharaoh{H6547} charged{H6680} all his people,{H5971} saying,{H559} Every son{H1121} that is born{H3209} ye shall cast{H7993} into the river,{H2975} and every daughter{H1323} ye shall save alive.{H2421}
And Pharaoh{H6547} charged{H6680}{(H8762)} all his people{H5971}, saying{H559}{(H8800)}, Every son{H1121} that is born{H3209} ye shall cast{H7993}{(H8686)} into the river{H2975}, and every daughter{H1323} ye shall save alive{H2421}{(H8762)}.
Than Pharao charged all his pepple sayng All the menchildern that are borne, cast in to the ryuer and save the maydchildern a lyue.
Then Pharao commauded all his people and sayde: All the sonnes that are borne, cast in to the water, but let all the doughters lyue.
Then Pharaoh charged all his people, saying, Euery man childe that is borne, cast yee into the riuer, but reserue euery maide childe aliue.
And Pharao charged all his people, saying: All the men chyldren that are borne, cast into the ryuer, and saue the mayde chyldren alyue.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Pharaoh charged all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
and Pharaoh layeth a charge on all his people, saying, `Every son who is born -- into the River ye do cast him, and every daughter ye do keep alive.'
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
And Pharaoh charged all his people, saying, Every son that is born ye shall cast into the river, and every daughter ye shall save alive.
Pharaoh commanded all his people, saying, "You shall cast every son who is born into the river, and every daughter you shall save alive."
Then Pharaoh commanded all his people,“All sons that are born you must throw into the river, but all daughters you may let live.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og Egypts konge sa til de hebraiske jordmødrene (den ene het Sjifra, den andre Pua):
16 Når dere hjelper de hebraiske kvinnene ved fødsel, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, kan hun leve.
17 Men kvinnene fryktet Gud, og gjorde ikke som Egypts konge sa, men lot guttebarna leve.
18 Da kalte Egypts konge på kvinnene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
19 Og de sa til Farao: Fordi de hebraiske kvinnene ikke er som de egyptiske, de er sterke, og føder før vi kommer til dem.
20 Og Gud velsignet disse kvinnene: og folket økte i antall og ble veldig sterkt.
21 Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
19 Denne kongen handlet ondt mot vårt folk, og tvang våre fedre til å sette ut sine barn, så de ikke skulle overleve.
20 På denne tiden ble Moses født, og han var veldig vakker. Han ble holdt skjult i tre måneder i sin fars hus.
21 Da han ble satt ut, tok Faraos datter ham til seg og oppdro ham som sin egen sønn.
2 Hun ble gravid og fødte en sønn; og da hun så at han var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3 Men da hun ikke lenger kunne holde ham skjult, laget hun en kurv av siv, smurte den med tjære for å gjøre den vanntett, og satte barnet i den blant sivet ved bredden av Nilen.
4 Hans søster stilte seg et stykke unna for å se hva som ville skje med ham.
5 Da kom faraos datter ned til Nilen for å bade, mens tjenerinnene hennes gikk langs bredden; og hun fikk øye på kurven blant sivet og sendte en av tjenestepikene for å hente den.
6 Da hun åpnet den, så hun barnet, og han gråt. Hun fikk medlidenhet med ham og sa: Dette er et av hebreernes barn.
7 Da sa hans søster til faraos datter: Skal jeg gå og hente en av de hebraiske kvinnene til å amme barnet for deg?
8 Og faraos datter sa: Gå! Og jenta gikk og hentet barnets mor.
9 Da sa faraos datter til henne: Ta dette barnet med deg og am det for meg, så skal jeg gi deg lønn for det. Så tok kvinnen barnet og ammet det.
10 Da gutten ble eldre, tok hun ham med til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses, for hun sa: Jeg har tatt ham opp av vannet.
15 Da Farao gjorde sitt hjerte hardt og ikke ville la oss dra, drepte Herren alle førstefødte i Egypt, både blant mennesker og dyr; derfor ofres hver førstefødt hann til Herren, men for alle mine førstefødte sønner gir jeg en erstatning.
6 Samme dag ga farao ordre til tilsynsmennene og de som ledet arbeidet, og sa:
5 Og døden vil komme til hver førstefødt sønn i hele Egypt, fra Faraos sønn på sin trone, til tjenerjentas sønn som maler kornet, og det første av alle buskap.
22 Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
23 Og jeg sa til deg, La min sønn dra, slik at han kan tilbe meg; og du lot ham ikke dra: så nå vil jeg drepe den førstefødte av dine sønner.
23 Ved tro ble Moses skjult av sine foreldre i tre måneder etter fødselen, fordi de så at gutten var velskapt; og de fryktet ikke kongens befaling.
29 Og ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egyptens land, fra Faraos førstefødte som satt på hans trone til fangenes førstefødte i fengselet, og alle førstefødte av dyrene.
15 Da farao fikk høre det, ville han drepe Moses. Men Moses flyktet fra farao og dro til landet Midjan, og han satte seg ved en brønn.
21 Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
20 De som fryktet Herrens ord blant faraos tjenere, førte sine tjenere og sin buskap raskt inn i husene;
5 Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
15 Og Moses sa til dem: Hvorfor har dere spart alle kvinnene?
15 Så kom lederne for Israels barn og klaget til farao, og sa: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine?
24 Da sendte farao etter Moses og sa: Gå og tilbe Herren, bare la dyrene og buskapen være igjen; de små kan dra med dere.
4 Mens egypterne begravde sønnene deres som Herren hadde sendt ødeleggelse over: og deres guder hadde blitt dømt av ham.