2 Mosebok 5:21
Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden til å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
De sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme dere, for dere har gjort oss til mål for Faraos og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
Og de sa til dem: «Må Herren se på dere og dømme det, for dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne, slik at de har fått et sverd i hånden til å drepe oss.»
Og de sa til dem: Herren se til dere og døm; fordi dere fikk oss til å virke avskyelige for Farao og hans tjenere, ved å gi dem en grunn til å ta livet av oss.
De sa til dem: Herren skal se dere og dømme dere, fordi dere har gjort oss stinkende for farao og hans tjenere, ved å gi dem et sverd i hånden til å drepe oss med.
Og de sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme! Dere har gjort lukten av oss motbydelig for farao og hans tjenere, så de vil drepe oss med sverdet.'
Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
og de sa til dem: Må Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss til et avskyelig syn i Faraos øyne og i hans tjenestemenns øyne, slik at de nå er beredt til å ta sverdet for å drepe oss.
Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
Og de sa til dem: «Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.»
They said to them, "May the Lord see and judge you, because you have made us obnoxious in the eyes of Pharaoh and his officials and have put a sword in their hand to kill us."
De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
Og de sagde til dem: Herren skal see paa eder og dømme, at I have gjort os ildelugtende for Pharao og for hans Tjenere, at give Sværdet i deres Haand til at ihjelslaae os.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
De sa til dem: «Måtte Herren se dere og dømme, fordi dere har gjort oss motbydelige i faraos øyne og i øynene til hans tjenere, slik at de kan drepe oss med sverdet.»
And they said to them, The Lord look upon you and judge; because you have made our odor to be loathed in the eyes of Pharaoh and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
og de sa til dem: "Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss foraktet i øynene til farao og i øynene til hans tjenere, så de har et sverd i hånden til å drepe oss."
og de sa til dem: «Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort vår duft motbydelig for farao og hans tjenere og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.»
og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.
and they said{H559} unto them, Jehovah{H3068} look{H7200} upon you, and judge;{H8199} because ye have made our savor{H7381} to be abhorred{H887} in the eyes{H5869} of Pharaoh,{H6547} and in the eyes{H5869} of his servants,{H5650} to put{H5414} a sword{H2719} in their hand{H3027} to slay{H2026} us.
And they said{H559}{(H8799)} unto them, The LORD{H3068} look{H7200}{(H8799)} upon you, and judge{H8199}{(H8799)}; because ye have made our savour{H7381} to be abhorred{H887}{(H8689)} in the eyes{H5869} of Pharaoh{H6547}, and in the eyes{H5869} of his servants{H5650}, to put{H5414}{(H8800)} a sword{H2719} in their hand{H3027} to slay{H2026}{(H8800)} us.
and sayde vnto them: The Lorde loke vnto you and iudge, for ye haue made the sauoure of vs stincke in the sighte of Pharao and of his servauntes, and haue put a swerde in to their handes to slee vs.
& sayde vnto them: The LORDE loke vpon you, & iudge it, for ye haue made the sauoure of vs to stynke before Pharao and his seruauntes, and haue geuen them a swerde in their handes, to slaye vs.
To whom they said, The Lord looke vpon you and iudge: for yee haue made our sauour to stinke before Pharaoh and before his seruants, in that ye haue put a sword in their hand to slay vs.
And saide vnto them: The Lorde looke vpon you & iudge you, which hath made the sauour of vs to be abhorred in the eyes of Pharao, and in the eyes of his seruauntes, and haue put a sworde in their hande to slay vs.
And they said unto them, The LORD look upon you, and judge; because ye have made our savour to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said to them, "May Yahweh look at you, and judge, because you have made us a stench to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us."
and say unto them, `Jehovah look upon you, and judge, because ye have caused our fragrance to stink in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants -- to give a sword into their hand to slay us.'
and they said unto them, Jehovah look upon you, and judge: because ye have made our savor to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said unto them, Jehovah look upon you, and judge; because ye have made our savor to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to slay us.
and they said to them, "May Yahweh look at you, and judge, because you have made us a stench to be abhorred in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of his servants, to put a sword in their hand to kill us."
and they said to them,“May the LORD look on you and judge, because you have made us stink in the opinion of Pharaoh and his servants, so that you have given them an excuse to kill us!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron, som sto der for å møte dem,
22 Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23 For fra det øyeblikket jeg kom til farao for å tale dine ord, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke befridd dem.
5 Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
10 Da farao nærmet seg, løftet israelittene blikket og så egypterne komme etter dem, og de ble fylte av frykt, og deres rop steg opp til Gud.
11 Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»
12 «Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
13 Men Moses sa: «Bli stående der dere er, og frykt ikke! Nå vil dere se Herrens frelse som han vil gi dere i dag; for egypterne dere ser i dag, vil dere aldri se igjen.»
15 Så kom lederne for Israels barn og klaget til farao, og sa: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine?
16 De gir oss ikke halm, men sier: Lag murstein! Og dine tjenere får slag; men det er ditt folk som gjør feil.
25 Og de sa til ham: Du har reddet våre liv; må vi finne nåde i dine øyne, og vi vil bli faraos tjenere.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
26 Og Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi bringer offer som egypterne tilber; og hvis vi gjør det foran deres øyne, vil de sikkert steine oss.
14 Og han svarte: Hvem har satt deg til dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg som du drepte egypteren? Moses ble redd og tenkte: Sannelig, det er blitt kjent.
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
3 De sa: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss få dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud, så han ikke kommer over oss med sykdom eller sverd.
4 Og egypterkongen sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra arbeidet? Tilbake til arbeidet!
5 Og farao sa: Se, folkene i landet har blitt mange, og dere holder dem fra arbeidet.
28 Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går?
6 Men egypterne behandlet oss ille og undertrykte oss, og la et hardt åk på oss.
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.
5 Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
18 Da kalte Egypts konge på kvinnene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være til skade for oss? La mennene dra, så de kan tilbe Herren deres Gud. Ser du ikke at Egypt er i fare?
13 Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ting? Det er langt fra oss, dine tjenere, å gjøre noe slikt.
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
3 Og Herren ga folket nåde i egypternes øyne. For Moses var høyt æret i Egypt, av Faraos tjenere og folket.
19 Denne kongen handlet ondt mot vårt folk, og tvang våre fedre til å sette ut sine barn, så de ikke skulle overleve.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
28 Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.
33 Og egypterne presset på folket for å få dem ut av landet så fort som mulig, for de sa: Vi dør alle.
3 Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
10 La oss være varsomme, så ikke deres antall blir enda større, og hvis det blir krig, kan de alliere seg med fiendene våre, angripe oss og forlate landet.
31 Da kalte han på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn, og tjen Herren slik dere har sagt.
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført meg dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av dette folket på meg?
20 Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
4 Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?