2 Mosebok 32:11
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført opp fra Egypt med stor kraft og mektig hånd?'
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og med sterk hånd?
Og Moses bad sin Gud, Herren, og sa: "Herren, hvorfor blusser din vrede opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypts land med stor makt og med en sterk hånd?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: 'Hvorfor, Herre, skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?'
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da Moses talte til Herren, ba han: «Herre, hvorfor brenner din vrede så voldsomt mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med mektig makt og en sterk hånd?
Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
But Moses sought the favor of the LORD his God and said, "LORD, why does your anger burn against your people, whom you brought out of Egypt with great power and a mighty hand?"
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
Og Mose bad ydmygeligen for Herrens sin Guds Ansigt, og sagde: Herre, hvorfor skal din Vrede optændes imod dit Folk, som du udførte af Ægypti Land med stor Kraft og med en stærk Haand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?'
Moses entreated the LORD his God, and said, "LORD, why does Your wrath burn hot against Your people, whom You have brought forth from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses bad Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?
Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og sterk hånd?
Than Moses besoughte the Lorde his God and sayde: O Lord, why shuld thy wrath waxe hote apo thy people which thou hast brought out of the lande of Egipte with great power and with a mightie hande?
But Moses be sought the LORDE his God, & sayde: Oh LORDE, wherfore wil thy wrath waxe whote ouer thy people, whom thou hast brought out of the lode of Egipte wt greate power & a mightie hade?
But Moses praied vnto the Lord his God, and said, O Lord, why doeth thy wrath waxe hote against thy people, which thou hast brought out of the lande of Egypt, with great power and with a mightie hand?
And Moyses besought the Lorde his God, and sayd: O Lord, why doth thy wrath waxe whot agaynst thy people whiche thou hast brought out of the lande of Egypt with great power, and with a mightie hande?
And Moses besought the LORD his God, and said, LORD, why doth thy wrath wax hot against thy people, which thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power, and with a mighty hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses appeaseth the face of Jehovah his God, and saith, `Why, O Jehovah, doth Thine anger burn against Thy people, whom Thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a strong hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
And Moses besought Jehovah his God, and said, Jehovah, why doth thy wrath wax hot against thy people, that thou hast brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Moses begged Yahweh his God, and said, "Yahweh, why does your wrath burn hot against your people, that you have brought forth out of the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
But Moses sought the favor of the LORD his God and said,“O LORD, why does your anger burn against your people, whom you have brought out from the land of Egypt with great power and with a mighty hand?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23For fra det øyeblikket jeg kom til farao for å tale dine ord, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke befridd dem.
10Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført meg dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av dette folket på meg?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
9Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
10Så la meg være, slik at min vrede kan brenne mot dem; jeg vil utrydde dem og gjøre deg til et stort folk.
2Da gikk folket i klammeri med Moses og sa: Gi oss vann å drikke. Moses svarte: Hvorfor går dere i klammeri med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
15Da sa Moses til Herren,
1Folket talte ondt mot Herren, og Herren ble vred da han hørte det. Han sendte ild som brant ytterkantene av leiren.
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden stoppet.
26Og jeg ba til Herren og sa: Å Herre Gud, ikke ødlegg ditt folk og din arv, som du, gjennom din store makt, har gitt frelse, som du har ført ut av Egypt ved styrken av din hånd.
21Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over dem?
22Aron svarte: Ikke la min herres vrede flamme, du vet at dette folk har ondskap i seg.
23Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse.
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
29Og Moses sa: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao og fra hans folk og fra hans tjenere i morgen; men Farao må ikke lenger svike og holde folket tilbake fra å ofre til Herren.
30Så gikk Moses bort fra Farao og ba til Herren.
30Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
31Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har gjort en stor synd, de har laget seg en gud av gull.
32Men nå, hvis du vil tilgi dem deres synd – men hvis ikke, slett meg ut av din bok som du har skrevet.
33Herren svarte Moses: Den som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok.
11Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
10Og Herren talte til Moses:
17Herre, la din makt være stor, slik du har sagt:
14Da angret Herren det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
10Og Herren sa til Moses:
15Moses ble da meget sint og sa til Herren: Venn deg ikke til deres offer; jeg har ikke tatt en eselet fra dem, heller ikke har jeg gjort dem noe galt.
7Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet ved å klage mot Herren og mot deg. Be til Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
11Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»
15Hvis dette skal være min skjebne, ta livet av meg nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg slippe å se min elendighet.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Led dette folket på veien, men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.
19Tilgi nå dette folkets synd, i henhold til din store miskunn, slik du har tilgitt dem fra Egypt og til nå.
3Så gikk Moses og Aaron til farao og sa til ham: Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.
8Og alle disse dine tjenere vil komme til meg, falle på sine ansikter foran meg og si: Gå ut, du og hele ditt folk: og etter det vil jeg gå ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende vrede.
20Og Herren, i sin vrede, ville ha satt Aaron til døden; og jeg ba for Aaron samtidig.
16Da sendte farao raskt bud på Moses og Aaron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
7Da sa Herren til Moses: Skynd deg å gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har vendt seg til onde veier.
3Og Herren ga folket nåde i egypternes øyne. For Moses var høyt æret i Egypt, av Faraos tjenere og folket.
41Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
13Moses ropte til Herren: Å Gud, hør min bønn og gjør henne frisk.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende en siste straff over Farao og Egypt; etter det vil han la dere gå. Og når han lar dere gå, vil han ikke holde noen av dere tilbake, men vil sende dere ut med makt.
22Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
10Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,