2 Mosebok 32:30
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Og det skede om anden Dagen, da sagde Mose til Folket: I, I have syndet en stor Synd; dog nu vil jeg stige op til Herren, om jeg maaskee kan gjøre Forligelse for eders Synd.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
It came to pass on the next day, that Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
And it came to pass on the morrow,{H4283} that Moses{H4872} said{H559} unto the people,{H5971} Ye have sinned{H2398} a great{H1419} sin:{H2401} and now I will go up{H5927} unto Jehovah;{H3068} peradventure{H194} I shall make atonement{H3722} for{H1157} your sin.{H2403}
And it came to pass on the morrow{H4283}, that Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto the people{H5971}, Ye have sinned{H2398}{(H8804)} a great{H1419} sin{H2401}: and now I will go up{H5927}{(H8799)} unto the LORD{H3068}; peradventure{H194} I shall make an atonement{H3722}{(H8762)} for{H1157} your sin{H2403}.
And on the morowe, Moses sayde vnto the people: Ye haue synned a great synne. But now I will goo vpp vnto the Lorde, to witt whether I can make an attonement for youre synne.
On the morow Moses sayde vnto the people: Ye haue done a greate synnne. Now I wil go vp vnto the LORDE, yf peraduenture I maye make an attonement for youre synnes.
And when the morning came, Moses sayde vnto the people, Yee haue committed a grieuous crime: but now I wil goe vp to the Lord, if I may pacifie him for your sinne.
And on the morowe Moyses said vnto ye people, Ye haue sinned a great sinne: And nowe I will go vp vnto the Lord, peraduenture I may purchase an attonement for your sinne.
¶ And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
And it cometh to pass, on the morrow, that Moses saith unto the people, `Ye -- ye have sinned a great sin, and now I go up unto Jehovah, if so be I atone for your sin.'
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
The next day Moses said to the people,“You have committed a very serious sin, but now I will go up to the LORD– perhaps I can make atonement on behalf of your sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: Å, dette folket har gjort en stor synd, de har laget seg en gud av gull.
32 Men nå, hvis du vil tilgi dem deres synd – men hvis ikke, slett meg ut av din bok som du har skrevet.
33 Herren svarte Moses: Den som har syndet mot meg, vil jeg slette ut av min bok.
34 Gå nå, led folket dit jeg har sagt deg; se, min engel skal gå foran deg. Men når tiden for min straff kommer, vil jeg straffe dem for deres synd.
35 Så sendte Herren en plage over folket fordi de hadde laget oksen som Aron hadde laget.
21 Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over dem?
40 Tidlig neste morgen gikk de opp til fjellets topp og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren sa han ville gi oss, for vi har syndet.
41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
7 Og Moses sa til Aron: Kom nær alteret og gi ditt syndoffer og ditt brennoffer for å ta bort din synd og folkets synd, og gjør folkets offer for å ta bort deres synd; som Herren har befalt.
16 Da sendte farao raskt bud på Moses og Aaron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17 Tilgi meg min synd denne ene gangen, og be til Herren deres Gud om å fjerne denne død fra meg.
29 Moses sa: I dag har dere viet dere til Herren, fordi hver og en har vært mot sin sønn og sin bror, så han kan gi dere en velsignelse i dag.
7 Da sa Herren til Moses: Skynd deg å gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har vendt seg til onde veier.
8 De har raskt vendt seg bort fra det budet jeg ga dem, og laget seg en metallokse som de tilber og ofrer til, og sier: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.
9 Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
11 Og Herren sa til Moses,
11 Aron sa til Moses: Å, min herre, la ikke denne synd hvile på oss, for vi har vært dumme og syndet.
27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er syndere.
2 Gjør deg klar til morgenen og kom opp på Sinai-fjellet og still deg frem for meg der på toppen av fjellet i morgengryet.
7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet ved å klage mot Herren og mot deg. Be til Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
8 Da falt Moses raskt til jorden og tilba.
9 Og han sa: Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå midt iblant oss, for folket er hardnakket, og tilgi vår ondskap og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
18 At dere nå vender dere bort fra Herren? Og fordi dere er troløse mot ham i dag, vil hans vrede i morgen ramme hele Israels folk.
22 Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
14 Og Herren sa til Moses,
8 Presten skal ta en håndfull av grødeofferet og oljen, og alt røkelse som er på det, og brenne det på alteret som et tegn, en behagelig duft for Herren.
15 Og israelittene sa til Herren: Vi har syndet, gjør med oss det som virker godt for deg, bare frels oss i dag.
41 Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
16 Og Herren sa til Moses: Nå skal du gå til hvile hos dine fedre. Dette folket vil være utro mot meg, og de vil slutte seg til de fremmede gudene i det landet de skal til. De vil vende seg bort fra meg og ikke holde min pakt.
19 Aron sa til Moses: Du har sett at de i dag har ofret sitt syndoffer og brennoffer for Herren, og slike ting har hendt meg. Hvis jeg hadde spist syndofferet som mat i dag, ville det vært til behag for Herren?
1 Og Herren sa til Moses,
15 Da sa Moses til Herren,
34 Og la dette være en ordre for alltid for dere, slik at syndene til Israels barn kan bli tatt bort én gang hvert år. Og han gjorde som Herren ga ordre til Moses.
16 Og Moses sa til Korah: Du og hele gruppen din, kom fram for Herren i morgen, du og de og Aron.
25 Da Moses så at folket løp løpsk – for Aron hadde latt dem få frie tøyler til skade for dem blant deres fiender.
12 Og Herren sa til meg: Reis deg nå, og gå raskt ned herfra; for folket du har ført ut av Egypt har gitt seg over til ondskap; de har raskt vendt seg bort fra veien jeg ga dem ordre om å gå; de har laget seg et metallbilde.
22 Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
15 Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: Kom, lag oss en gud som kan gå foran oss; når det gjelder denne Moses, som tok oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.
19 Tilgi nå dette folkets synd, i henhold til din store miskunn, slik du har tilgitt dem fra Egypt og til nå.
5 Og Herren sa til Moses: Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk; om jeg var midt iblant dere et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Ta av dere smykkene, så jeg kan vite hva jeg skal gjøre med dere.
23 Og Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, for du gav oss en befaling om å sette grenser rundt fjellet og gjøre det hellig.
1 Og Herren sa til Moses,
16 Og jeg så at dere hadde gjort det onde mot Herren, og laget dere et metallbilde av en ung okse: dere hadde raskt vendt vekk fra den veien Herren hadde gitt dere ordre om å gå.
46 Og Moses sa til Aron: Ta ditt kar og legg i det ild fra alteret og søte krydder, og bring det raskt til folkets forsamling og gjør dem fri fra synd; for vrede har gått ut fra Herren, og sykdommen er begynt.