4 Mosebok 16:22
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"
De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
But Moses and Aaron fell facedown and cried out, "O God, the God who gives breath to all living things, will you be angry with the entire assembly when only one man sins?"
Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
Men de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Gud! som er alt Kjøds Aanders Gud, om den ene Mand vilde synde, vilde du derfor blive vred paa al Menigheden?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will You be angry with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen?
De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
And they fell{H5307} upon their faces,{H6440} and said,{H559} O God,{H410} the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh,{H1320} shall one{H259} man{H376} sin,{H2398} and wilt thou be wroth{H7107} with all the congregation?{H5712}
And they fell{H5307}{(H8799)} upon their faces{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O God{H410}, the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh{H1320}, shall one{H259} man{H376} sin{H2398}{(H8799)}, and wilt thou be wroth{H7107}{(H8799)} with all the congregation{H5712}?
And they fell apon their faces and sayed: O most myghtie God of the spirites of all fleshe one ma hath synned and wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell vpon their faces, & sayde: O God, thou God of the spretes of all flesh, yf one man haue synned, wilt thou therfore be wroth ouer the whole congregacion?
And they fell vpon their faces and saide, O God the God of the spirits, of all fleshe, hath not one man onely sinned, and wilt thou bee wroth with all the Congregation?
And they fell vpon their faces, and sayde: O God, the God of spirites of all fleshe, hath not one man sinned? Wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
They fell on their faces, and said, God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?
and they fall on their faces, and say, `God, God of the spirits of all flesh -- the one man sinneth, and against all the company Thou art wroth!'
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
They fell on their faces, and said, "God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?"
Then they threw themselves down with their faces to the ground and said,“O God, the God of the spirits of all people, will you be angry with the whole community when only one man sins?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og Herren sa til Moses,
18 Så hver mann tok sitt kar og de la ild i dem, med krydder, og kom til inngangen av sammenkomstens telt med Moses og Aron.
19 Og Korah samlet hele folket mot dem ved inngangen til sammenkomstens telt, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
20 Og Herren sa til Moses og Aron,
21 Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem.
5 Da falt Moses og Aron på sine ansikter foran hele forsamlingen.
44 Og Herren sa til Moses,
45 Gå bort fra disse menneskene, så jeg kan sende plutselig ødeleggelse over dem. Og de falt ned på sine ansikter.
46 Og Moses sa til Aron: Ta ditt kar og legg i det ild fra alteret og søte krydder, og bring det raskt til folkets forsamling og gjør dem fri fra synd; for vrede har gått ut fra Herren, og sykdommen er begynt.
3 De samlet seg mot Moses og mot Aron, og sa til dem: Dere tar for mye på dere, siden hele folket er hellig, hver enkelt av dem, og Herren er blant dem; hvorfor setter dere dere da over Herrens folk?
4 Da Moses hørte dette, bøyde han seg ned med ansiktet mot jorden.
15 Da sa Moses til Herren,
16 Må Herren, Gud for alle menneskers ånder, sette en mann til å lede dette folket,
6 Da gikk Moses og Aron bort fra folket til inngangen til møteteltet; og de falt på sitt ansikt der og så Herrens herlighet.
26 Og han sa til folket: Gå bort fra teltene til disse onde mennene, uten å røre noe av det som tilhører dem, ellers blir dere straffet for deres synder.
41 Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
42 Da folket hadde samlet seg mot Moses og Aron, og så i retning av sammenkomstens telt, så de skyen dekke det, og Herrens herlighet kom til syne for deres øyne.
16 Dette sier hele menigheten av Herrens folk: Hva er denne ulydigheten dere har gjort mot Israels Gud, ved å vende dere bort i dag fra Herren og bygge et alter for dere selv, og være troløse mot Herren?
17 Var ikke synden med Peor nok for oss, som vi ikke ennå har blitt renset fra til denne dag, selv om en plage kom over Herrens folk?
18 At dere nå vender dere bort fra Herren? Og fordi dere er troløse mot ham i dag, vil hans vrede i morgen ramme hele Israels folk.
20 Var det ikke Akan, sønn av Serah, som handlet svikefullt med det forbannede, og brakte vrede over hele Israels folk? Og det var ikke bare ham straffen død kom over.
21 Da sa rubenittene, gadittene og den halve Manasse-stammen i svar til Israels familienes overhoder,
2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:
10 Men hele folket truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barns øyne.
21 Og Herren sa til Moses: Gå ned og gi folket en advarsel om å holde seg tilbake, for at mange ikke skal bryte seg vei for å se Herren, og derved gå til grunne.
36 Og Herren sa til Moses,
34 Og hele Israel rundt dem flyktet ved deres skrik, av frykt for at de skulle gå ned i jordens indre.
21 Moses sa til Aron: Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over dem?
16 Og Moses sa til Korah: Du og hele gruppen din, kom fram for Herren i morgen, du og de og Aron.
30 Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
1 Så ga hele folket høylytte rop av sorg, og hele natten lot de tårene strømme.
26 Da sa Herren til Moses og Aron:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager som de retter mot meg.
16 Herren sa til Moses: Samle sytti av Israels eldste, som etter din vurdering er ansett med verdi og autoritet over folket; la dem komme til møteteltet og være der med deg.
15 Og israelittene sa til Herren: Vi har syndet, gjør med oss det som virker godt for deg, bare frels oss i dag.
13 Og hvis hele Israels folk gjør galt uten at noen vet om det, hvis de har gjort noe som Herren har gitt ordre om ikke skal gjøres, og det fører synd over dem;
11 Og Herren talte til Moses:
11 Aron sa til Moses: Å, min herre, la ikke denne synd hvile på oss, for vi har vært dumme og syndet.
10 Og Herren talte til Moses:
12 Og Israels barn sa til Moses: Sannelig har ødeleggelse kommet over oss; en ond skjebne har rammet oss alle.
13 Døden vil ramme alle som nærmer seg, som kommer nær Herrens hus: skal vi alle komme til ødeleggelse?
9 Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet at de skal tre frem for Herren, for han har hørt deres klager.
13 Og Herren sa til Moses,
24 Da, hvis feilen gjøres i uvitenhet, uten menighetens viten, la hele menigheten gi en ung okse som brennoffer, en velbehagelig duft til Herren, med sitt matoffer og sitt drikkoffer, som befalt i loven, sammen med en bukk som syndoffer.
7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet ved å klage mot Herren og mot deg. Be til Herren om å ta slangene bort fra oss. Og Moses ba for folket.
19 Og de sa til Moses: Snakk du til oss, og vi vil høre. Men la ikke Gud tale til oss, for at vi ikke skal dø.
40 Tidlig neste morgen gikk de opp til fjellets topp og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren sa han ville gi oss, for vi har syndet.
16 Det var disse som, påvirket av Bileam, førte Israels barn til synd mot Herren ved Peor, slik at det kom pest over Herrens folk.
15 Hvis du dreper hele dette folket nå, vil folkeslagene som har hørt om din herlighet si,
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?