Hebreerbrevet 3:17

Norsk oversettelse av BBE

Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:29 : 29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil minne dere, selv om dere allerede kjenner til alt dette, hvordan Herren først frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
  • 4 Mos 14:22 : 22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
  • 4 Mos 14:32-33 : 32 Men deres lik skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal være nomader i ørkenen i førti år, mens de lider for deres utroskap, til deres lik ligger som støv i ørkenen.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Men blant alle disse var det ikke én av dem som ble talt av Moses og Aron presten da Israels barn ble talt i Sinais ødemark. 65 For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 For Herrens hånd var imot dem og sørget for deres undergang, til de alle var døde. 16 Da alle krigsmenn blant folket var døde,
  • Jer 9:22 : 22 Menns kropper vil falle som avfall på de åpne markene, og som korn sluppet av kornsankeren, og ingen vil plukke dem opp.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet. 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Og alle spiste den samme hellige maten. 4 Og den samme hellige drikken, for de drakk fra den hellige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen. 6 Disse hendelsene tjener som et eksempel for oss, slik at våre hjerter ikke skal jage etter onde ting, slik de gjorde. 7 La oss ikke dyrke avguder, slik noen av dem gjorde, som det står skrevet i de hellige skrifter: Etter fest og moro, sto folket opp for å leke. 8 La oss ikke gi etter for kjødelige lyster, slik noen av dem gjorde, og 23 000 døde på én dag. 9 La oss ikke sette Herren på prøve, som noen av dem gjorde, og ble dødsrammet av slanger. 10 Og ikke si onde ting mot Herren, som noen av dem gjorde, og ble rammet av ødeleggelse. 11 Disse hendelsene skjedde som et eksempel og ble skrevet ned for vår lærdom, vi som lever i de siste tider. 12 La derfor den som tror han står, passe seg så han ikke faller. 13 Ingen prøvelse har kommet over dere som ikke er menneskelig; og Gud er trofast, som ikke vil la dere prøves over evne, men med prøvelsen vil han også skaffe en utvei, så dere kan klare den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

    19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 5 Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen.

  • 16 Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?

  • 79%

    9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk.

    10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;

    11 Og jeg sverget i min vrede, at de ikke skulle komme inn til min hvile.

  • 79%

    8 forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,

    9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;

    11 og i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,

  • 18 I førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 13 Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død.

  • 76%

    32 Men deres lik skal falle i denne ørkenen.

    33 Og deres barn skal være nomader i ørkenen i førti år, mens de lider for deres utroskap, til deres lik ligger som støv i ørkenen.

    34 På grunn av de førti dagene dere spionerte i landet, skal dere lide for hver dag i førti år, og dere skal erfare min mishag.

  • 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 6 For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 16 at fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.

  • 75%

    10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,

    11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte,

  • 34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,

  • 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.

  • 74%

    22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,

    23 de skal ikke se det landet jeg lovet deres fedre; ingen av dem som har vist meg forakt skal se det.

  • 74%

    2 Da gikk folket i klammeri med Moses og sa: Gi oss vann å drikke. Moses svarte: Hvorfor går dere i klammeri med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?

    3 Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?

  • 74%

    14 Det hadde gått trettiåtte år fra da vi dro fra Kadesh-barnea til vi krysset Zered-bekken. På den tiden var hele generasjonen av krigsmenn blant oss døde, slik Herren hadde sagt.

    15 For Herrens hånd var imot dem og sørget for deres undergang, til de alle var døde.

  • 27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.

  • 37 Herren ble også vred på meg for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme inn.

  • 27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager som de retter mot meg.

  • 32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem;

  • 14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.

  • 22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.

  • 6 Så det er tydelig at noen må gå inn, og de første som hørte det gode budskapet, kunne ikke gå inn fordi de gikk imot Guds befalinger.

  • 51 På grunn av din synd mot meg foran Israels barn ved vannene i Meribat-Kadesj i Zins ødemark; fordi du ikke holdt mitt navn hellig blant Israels barn.

  • 25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme.

  • 2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:

  • 36 Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.

  • 14 For da folket var opprørt, handlet du og han mot mitt ord og holdt ikke mitt navn hellig for deres øyne ved vannet. (Dette er Meribas vann ved Kadesj i Zin-ørkenen.)

  • 39 Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,

  • 8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.

  • 26 Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.

  • 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.

  • 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette.

  • 4 Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?

  • 33 Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede igjen tent mot folket, og han sendte en alvorlig plage over dem.