Hebreerbrevet 3:18
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Hvem sverget han da at de ikke skulle komme inn i hans hvile, hvis ikke de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
And to whom did he swear that they would never enter his rest, if not to those who disobeyed?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og om hvilke svoer han, at de ikke skulde indgaae til hans Hvile, uden om dem, som vare blevne vantroe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde?
And to whom did He swear that they would not enter His rest, but to those who did not believe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
And{G1161} to whom{G5101} sware he{G3660} that{G3361} they should{G1525} not{G3361} enter{G1525} into{G1519} his{G846} rest,{G2663} but{G1487} {G3361} to them that were disobedient?{G544}
And{G1161} to whom{G5101} sware he{G3660}{(G5656)} that they should{G1525} not{G3361} enter{G1525}{(G5696)} into{G1519} his{G846} rest{G2663}, but{G1508} to them that believed not{G544}{(G5660)}?
To whom sware he that they shuld not enter into his rest: but vnto them that beleved not?
To whom sware he, yt they shulde not enter in to his rest, but vnto the yt beleued not?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that obeyed not?
And to who sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that were not obedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
and to whom did He swear that they shall not enter into His rest, except to those who did not believe? --
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom did he swear they would never enter into his rest, except those who were disobedient?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8 forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;
11 og i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile.
12 Brødre, vær på vakt så det ikke er en ond, vantroende hjerte i noen av dere, som vender seg bort fra den levende Gud.
15 Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
16 Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;
11 Og jeg sverget i min vrede, at de ikke skulle komme inn til min hvile.
1 La oss da, selv om vi fortsatt har Guds løfte om å komme inn til hans hvile, frykte at noen av dere kanskje ikke kan gjøre det.
2 Og sannheten er at det gode budskapet kom til oss, akkurat som det gjorde til dem; men å høre ordet hjalp dem ikke, fordi de ikke var forenet i tro med de sanne hørerne.
3 For vi som har tro, kommer inn til hans hvile; som han har sagt, Som jeg sa i min ed da jeg var sint, De skal ikke komme inn til min hvile: selv om verkene var fullført fra verdens skapelse.
4 For et sted har han sagt om den sjuende dag, Og Gud hvilte fra alle sine verk på den sjuende dag;
5 Og på samme sted sier han igjen, De skal ikke komme inn til min hvile.
6 Så det er tydelig at noen må gå inn, og de første som hørte det gode budskapet, kunne ikke gå inn fordi de gikk imot Guds befalinger.
7 Etter lang tid, igjen og igjen, nevner han en bestemt dag, han sier gjennom David, I dag (som han har sagt før), I dag, hvis dere lar hans røst komme til deres ører, vær ikke harde i hjertet,
8 For hvis Josva hadde gitt dem hvile, ville han ikke ha sagt noe om en annen dag.
9 Så det er fortsatt en sabbatshvile tilbake for Guds folk.
10 For den som kommer inn til hans hvile, har hatt hvile fra sine gjerninger, slik Gud gjorde fra sine.
11 På grunn av dette, la oss ha et sterkt ønske om å komme inn til den hvile, og la ingen følge eksemplet til de som gikk imot Guds befalinger.
22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
23 de skal ikke se det landet jeg lovet deres fedre; ingen av dem som har vist meg forakt skal se det.
32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under.
24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord;
25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme.
38 De vandret i ørkener, fjell og huler og jordhuler, for verden var ikke verd dem.
39 Alle disse fikk vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke løftet,
10 Og den gangen ble Herren fylt av vrede og sverget,
11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte,
22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse.
12 Til hvem han sa: Dette er hvilen, gi hvile til den som er trett; og ved dette kan dere få ny styrke; men de ville ikke høre.
12 Da sa Herren til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre dette folket inn i det landet jeg har gitt dem.
29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,
30 ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere til bosted, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
16 at fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.
34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,
35 Sannelig, ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg lovet å gi deres fedre,
3 Og hvis noen ikke har tro, vil det gjøre Guds tro uten virkning?
5 Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen.
32 Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud,
5 Jeg vil minne dere, selv om dere allerede kjenner til alt dette, hvordan Herren først frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt.
6 For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.