1 Korinterbrev 10:5

Norsk oversettelse av BBE

Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 3:17 : 17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
  • Jud 1:5 : 5 Jeg vil minne dere, selv om dere allerede kjenner til alt dette, hvordan Herren først frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Men blant alle disse var det ikke én av dem som ble talt av Moses og Aron presten da Israels barn ble talt i Sinais ødemark. 65 For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.
  • 4 Mos 14:28-35 : 28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, som dere har talt i mine ører, slik skal jeg gjøre mot dere: 29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg, 30 ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg sverget å gi dere til bosted, bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men deres små barn, som dere sa ville bli bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal få se landet som dere har avvist. 32 Men deres lik skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal være nomader i ørkenen i førti år, mens de lider for deres utroskap, til deres lik ligger som støv i ørkenen. 34 På grunn av de førti dagene dere spionerte i landet, skal dere lide for hver dag i førti år, og dere skal erfare min mishag. 35 Jeg, Herren, har talt, og slik vil jeg gjøre mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: I denne ørkenen skal de bli utryddet, og her skal de dø.
  • 4 Mos 14:37 : 37 de mennene som talte ondt om landet, døde av pest foran Herren.
  • Sal 106:26 : 26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen:
  • 4 Mos 14:11-12 : 11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem? 12 Jeg vil sende en pest over dem og utrydde dem, og jeg vil gjøre deg til et folk større og sterkere enn dem.
  • 5 Mos 1:34-35 : 34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor, 35 Sannelig, ingen av denne onde generasjonen skal se det gode landet jeg lovet å gi deres fedre,
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 For Herrens hånd var imot dem og sørget for deres undergang, til de alle var døde. 16 Da alle krigsmenn blant folket var døde,
  • Sal 78:32-34 : 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud.
  • Sal 90:1 : 1 En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår tilflukt i slekt etter slekt.
  • Sal 90:7-8 : 7 Vi fortæres av din vrede, og skjelver under din harme. 8 Du har latt våre synder være synlige for deg, våre skjulte synder i ditt ansikts lys.
  • Sal 95:11 : 11 Og jeg sverget i min vrede, at de ikke skulle komme inn til min hvile.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    16 Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?

    17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?

    18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?

  • 79%

    6 Disse hendelsene tjener som et eksempel for oss, slik at våre hjerter ikke skal jage etter onde ting, slik de gjorde.

    7 La oss ikke dyrke avguder, slik noen av dem gjorde, som det står skrevet i de hellige skrifter: Etter fest og moro, sto folket opp for å leke.

    8 La oss ikke gi etter for kjødelige lyster, slik noen av dem gjorde, og 23 000 døde på én dag.

    9 La oss ikke sette Herren på prøve, som noen av dem gjorde, og ble dødsrammet av slanger.

    10 Og ikke si onde ting mot Herren, som noen av dem gjorde, og ble rammet av ødeleggelse.

  • 75%

    3 Og alle spiste den samme hellige maten.

    4 Og den samme hellige drikken, for de drakk fra den hellige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus.

  • 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!

  • 14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.

  • 5 Jeg vil minne dere, selv om dere allerede kjenner til alt dette, hvordan Herren først frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.

  • 72%

    30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn,

    31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.

  • 16 at fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, drepte han dem i ørkenen.

  • 15 For Herrens hånd var imot dem og sørget for deres undergang, til de alle var døde.

  • 72%

    22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,

    23 de skal ikke se det landet jeg lovet deres fedre; ingen av dem som har vist meg forakt skal se det.

  • 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.

  • 10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;

  • 5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.

  • 29 Deres lik skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er blitt talt, som er tjue år eller eldre, og som har klaget mot meg,

  • 71%

    24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord;

    25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme.

    26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen:

  • 22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.

  • 6 For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 70%

    9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

    10 Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;

  • 5 Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.

  • 8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.

  • 51 På grunn av din synd mot meg foran Israels barn ved vannene i Meribat-Kadesj i Zins ødemark; fordi du ikke holdt mitt navn hellig blant Israels barn.

  • 32 Men deres lik skal falle i denne ørkenen.

  • 18 I førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem;

  • 11 Sannelig, ikke en av mennene som er tjue år eller eldre som kom ut av Egypt, skal se landet som jeg ved ed ga til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke har vært tro mot meg av hele sitt hjerte,

  • 38 De vandret i ørkener, fjell og huler og jordhuler, for verden var ikke verd dem.

  • 14 For da folket var opprørt, handlet du og han mot mitt ord og holdt ikke mitt navn hellig for deres øyne ved vannet. (Dette er Meribas vann ved Kadesj i Zin-ørkenen.)

  • 56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover.

  • 65 For Herren hadde sagt om dem, Døden vil helt sikkert overvinne dem i ødemarken. Og av dem alle var det kun Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun, som fortsatt levde.

  • 1 For det er mitt ønske, brødre, at dere skal huske hvordan alle våre fedre var under skyen, og alle gikk gjennom havet.

  • 69%

    10 Men hele folket truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barns øyne.

    11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?

  • 20 for de kunne ikke tåle denne befaling: Hvis et dyr berører fjellet, skal det steines.

  • 11 Moses løftet hånden og slo klippen to ganger med staven; og vannet strømmet ut i overflod, og både folket og husdyrene fikk drikke.

  • 9 For da de dro opp til Eskoldalen og så landet, tok de fra Israels barn lysten til å gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.

  • 11 Ve dem! De har fulgt Kains vei, kastet seg ut i Bileams feiltakelser for belønning, og gått til grunne i sin opposisjon som Korah.

  • 27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.

  • 13 Da ble Herren vred på Israel, og han lot dem vandre i ødemarken i førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne var død.