5 Mosebok 11:5

Norsk oversettelse av BBE

Og hva han gjorde for dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 77:20 : 20 Du ledet ditt folk som en flokk, ved hånden til Moses og Aron.
  • Sal 78:14-72 : 14 Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys. 15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse. 23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg; 24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han sendte østenvinden over himmelen, og ved sin kraft drev han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt falle over dem som støv, og fugler så mange som havets sand. 28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt. 29 Så de spiste og ble overmette, for han ga dem det de ønsket; 30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser. 36 Men de var falske mot ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut. 39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De tenkte ikke på hans kraft eller den dag han fridde dem fra fiendens hånd; 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undere på marken i Soan. 44 Han gjorde deres elver om til blod, så de ikke kunne drikke fra deres bekker. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han ga marken deres til larver, og avlingen deres til gresshopper. 47 Han ødela deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres kveg til brennende ild. 49 Han sendte sin brennende vrede over dem, vrede, harme og nød, en sky av ulykkesengler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, kraftens førstegrøde i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til fjellet, som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han drev ut folkeslag for dem, gjorde en arv til dem etter landegrenser, og lot Israels stammer slå seg ned i sine hjemsteder. 56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover. 57 De vendte om og var utro som deres fedre, de dreide fra veien som en sviktende bue. 58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han satte blant menneskene. 61 Han overga sin makt til fangenskap og sin herlighet i fiendehånd. 62 Han ga sitt folk over til sverdet, og var vred på sin arv. 63 Ungguttene deres ble fortært av ild, og jomfruene deres hadde ingen bryllupsang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en stridbar mann som roper etter vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, låt dem lide evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, til Sions berg, som han har kjær. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefollene; 71 fra de diegivende sauene hentet han ham, for å gjete sitt folk Jakob og sin arv Israel. 72 Han gjetet dem med et oppriktig hjerte, og ledet dem med kloke hender.
  • Sal 105:39-41 : 39 En sky ble strukket ut over dem som dekke; og han sendte ild for å gi lys i natten. 40 Etter folkets ønske sendte han fugler, og ga dem himmelens brød til mat. 41 Hans hånd åpnet klippen, og vann strømmet ut; det flommet gjennom tørre steder som en elv.
  • Sal 106:12-48 : 12 Da hadde de tro på hans ord; de sang lovsanger til ham. 13 Men de glemte hans verk raskt; de ventet ikke på hans veiledning, 14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land. 15 Og han ga dem deres bønn, men sendte en sykdom inn i deres sjeler. 16 De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige. 17 Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket Abiram og hans flokk. 18 Og det ble tent en ild blant teltene deres; synderne ble brent opp av flammene. 19 De laget en ung okse på Horeb, og tilba en gullkalv. 20 Og deres herlighet ble byttet mot et bilde av en okse, som spiser gress. 21 De husket ikke Gud, deres frelser, som hadde gjort store ting i Egypt; 22 Undergjerninger i Ham-landet, og skremmende gjerninger ved Rødehavet. 23 Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse. 24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord; 25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme. 26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen: 27 Slik at deres barn skulle spres blant nasjonene og fordrives til andre land. 28 Og de ble knyttet til Baal-Peor, og tok del i ofringene til de døde. 29 Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem. 30 Da sto Pinehas opp og ba for dem; og sykdommen spredte seg ikke videre. 31 Og alle generasjonene etter ham husket hans rettferdighet for alltid. 32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem; 33 For de gjorde hans ånd bitter, og han talte uklokt. 34 De utslettet ikke folkeslagene, slik Herren hadde sagt; 35 Men de blandet seg med nasjonene, og lærte deres gjerninger. 36 Og de tilba bilder; som ble en snare for dem: 37 De ofret til og med sine sønner og døtre til onde ånder, 38 Og ga blodet av sine sønner og døtre som ikke hadde gjort noe galt, ved å ofre dem til Kanaans bilder; og landet ble gjort urent med blod. 39 Så de ble urene ved sine gjerninger, og fulgte etter sine onde begjær. 40 Da raste Herrens vrede mot hans folk, og han ble sint på sin arv. 41 Og han ga dem i hendene på nasjonene; og de ble hersket over av sine fiender. 42 Av dem ble de knust, og gjort lave under deres hender. 43 Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder. 44 Men når deres rop nådde hans ører, hadde han medlidenhet med deres vanskeligheter: 45 Og husket sitt løfte med dem, og i sin store barmhjertighet ga han dem tilgivelse. 46 Han vekket medfølelse i hjertene til dem som holdt dem i fangenskap. 47 Vær vår frelser, Herre vår Gud, og la oss vende tilbake fra blant nasjonene, så vi kan ære ditt hellige navn og fryde oss i din pris. 48 Lovet være Israels Gud for evig og alltid; og la hele folket si: Amen. Gi pris til Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    3 De har heller ikke sett hans tegn og under, det han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele hans land.

    4 Eller hva han gjorde med faraos hær, deres hester og vogner, hvordan han lot vannet i Rødehavet komme over dem da de forfulgte dere, og hvordan Herren tilintetgjorde dem til denne dag.

  • 79%

    31 og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet.

    32 Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud,

    33 som gikk foran dere for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34 Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,

  • 77%

    6 Og hva han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden åpnet seg og slukte dem sammen med deres familier, telt og alt levende som tilhørte dem, for hele Israels øyne.

    7 Men deres øyne har sett alle de store gjerningene Herren har gjort.

  • 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp Rødehavet foran dere da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amoreiske kongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til bann.

  • 19 Så dro vi fra Horeb, gjennom hele den store og fryktelige ørkenen dere så, på vei til amorittenes fjelland, slik Herren vår Gud hadde sagt; og vi kom til Kadesh-Barnea.

  • 40 Men dere, vend tilbake og dra mot ørkenen, veien til Rødehavet.

  • 76%

    5 Og jeg sendte Moses og Aron, og plaget Egypt med alle de tegn jeg gjorde blant dem; og etterpå førte jeg dere ut.

    6 Jeg førte deres fedre ut av Egypt, og dere kom til Rødehavet; egypterne forfulgte deres fedre til Rødehavet med vogner og ryttere.

    7 Og når de ropte, gjorde Herren det mørkt mellom dere og egypterne, og lot havet komme over dem, og de ble dekket av vannet; deres øyne har sett hva jeg gjorde i Egypt; så bodde dere lenge i ødemarken.

  • 75%

    15 som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var giftige slanger og skorpioner, en tørr jord uten vann; som brakte vann fram fra den harde klippen for deg;

    16 som ga deg manna å spise i ørkenen, en mat som dine fedre aldri hadde sett, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, slik at det skulle gå deg vel til slutt;

  • 75%

    7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

    8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.

  • 6 Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?

  • 27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.

  • 16 Men da de kom opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ødemarken til Rødehavet og kom til Kadesj;

  • 2 Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5 I førti år har jeg ledet dere gjennom ødemarken; klærne deres ble ikke gamle på kroppene deres, og skoene ble ikke utslitt på føttene deres.

  • 10 Jeg førte dere opp fra Egyptens land og ledet dere i førti år gjennom ørkenen, så dere kunne innta amorittenes land.

  • 11 Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»

  • 23 For Herren deres Gud tørket opp vannet i Jordan foran dere til dere hadde gått over, slik han gjorde ved Rødehavet, ved å tørke det opp foran oss til vi hadde gått over:

  • 34 Har Gud noen gang tidligere tatt et folk for seg selv ut av et annet folk, ved straffer, tegn og underverk, ved krig og med en mektig hånd og utstrakt arm og store gjerninger av frykt og undring, som Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for deres øyne?

  • 25 Kom dere til meg med offer av dyr og matoffer i villmarken i førti år, Israel?

  • 17 Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien fra Egypt;

  • 73%

    22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.

    23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.

  • 11 Du delte havet foran dem, så de kunne gå gjennom havet på tørr grunn, mens forfølgerne deres gikk til bunns som en stein i de store vannene.

  • 2 Og Moses talte til hele Israel og sa: Dere har sett alt Herren gjorde for øynene deres i landet Egypt, mot Farao og alle hans tjenere og hele hans land;

  • 4 Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?

  • 12 Da din høyre hånd ble strukket ut, åpnet jorden sitt gap for dem.

  • 15 Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem.

  • 20 Men Herren har tatt dere ut av den brennende ild, ut av Egypt, for å være hans eget folk, som dere er i dag.

  • 9 Og jeg tok dere ut av egypternes hender og alle som var grusomme mot dere, og jeg jaget dem ut foran dere og ga dere deres land.

  • 36 Denne mannen førte dem ut etter at han hadde gjort undere og tegn i Egypt, ved Rødehavet, og i ødemarken i førti år.

  • 5 (Jeg var da mellom Herren og dere for å forklare Herrens ord for dere, fordi dere i frykt for ilden ikke gikk opp på fjellet,) og sa:

  • 16 (For dere vet hvordan vi levde i landet Egypt, og hvordan vi dro gjennom alle de folkene som var på veien;

  • 15 For Herrens hånd var imot dem og sørget for deres undergang, til de alle var døde.

  • 28 Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.

  • 9 Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.

  • 7 For Herrens velsignelse har vært over dere i alt dere har gjort. Han har kjent til deres vandringer i denne store ødemarken: i disse førti år har Herren deres Gud vært med dere, og dere har ikke manglet noe.

  • 26 Da sa Herren til Moses og Aron:

  • 6 For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 21 I sannhet, i førti år forsørget du dem i ørkenen, og de manglet ingenting; klærne deres ble ikke slitt ut og føttene ble ikke trette.

  • 7 Da dere kom til dette stedet, kom Sihon, kongen av Hesbon, og Og, kongen av Basan, ut for å kjempe mot oss, og vi beseiret dem.