Salmenes bok 78:17
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
Men de fortsatte å synde mot ham ved å egge Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham, å trosse Den høyeste i det tørre landet.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot Den høyeste i det tørre landet.
Men de syndet fortsatt mot ham ved å utfordre Den Høyeste i ørkenen.
Og de syndet enda mer mot ham ved å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham, å provosere Den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, gjorde oppgjør mot Den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de syndet enda mer mot ham ved å provosere den Høyeste i ørkenen.
Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen.
But they continued to sin against Him, rebelling against the Most High in the dry wasteland.
Men de fortsatte å synde mot ham, åpenlyst å utfordre Den Høyeste i den tørre ørken.
Dog bleve de endnu ved at synde imod ham, at forbittre den Høieste i Ørken.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Men de fortsatte å synde mot Ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
And they sinned yet more against him by provoking the Most High in the wilderness.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den høyeste i ørkenen.
Men de syndet fortsatt mot ham, og utfordret Den Aller Høyeste i det tørre landet.
Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot Den Høyeste i ørkenen.
Yet went they on still{H3254} to sin{H2398} against him, To rebel{H4784} against the Most High{H5945} in the desert.{H6723}
And they sinned{H2398}{H8800)} yet more{H3254}{H8686)} against him by provoking{H4784}{H8687)} the most High{H5945} in the wilderness{H6723}.
He brought waters out of the stony rocke, so that they gusshed out like the ryuers.
Yet they sinned stil against him, and prouoked the Highest in the wildernesse,
Yet for all this they sinned still against hym: so that they prouoked the most hyghest in the wildernesse.
And they sinned yet more against him by provoking the most High in the wilderness.
Yet they still went on to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
And they add still to sin against Him, To provoke the Most High in the dry place.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
Yet went they on still to sin against him, To rebel against the Most High in the desert.
Yet they still went on to sin against him, to rebel against the Most High in the desert.
Yet they continued to sin against him, and rebelled against the Most High in the desert.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige.
56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.
19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk?
14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.
30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn,
31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn.
32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under.
15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp.
16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver.
58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder.
16 Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt,
22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede.
11 Fordi de trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes lov:
32 De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem;
33 For de gjorde hans ånd bitter, og han talte uklokt.
24 De var misfornøyde med det gode landet; de hadde ingen tro på hans ord;
25 I hemmelighet snakket de imot ham i teltene sine, de lyttet ikke til Herrens stemme.
26 Så han sverget mot dem, å utrydde dem i ørkenen:
29 Så gjorde de ham vred med sin oppførsel; og han sendte sykdom over dem.
7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
16 Den ære som var hans ga de til fremmede guder; gjennom deres motbydelige handlinger vakte de hans vrede.
16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
8 forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;
11 De brente sine offer på alle høyene, som de folkene gjorde som Herren hadde jaget ut foran dem, og de gjorde onde ting, og vakte Herrens vrede.
43 Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder.
14 For da folket var opprørt, handlet du og han mot mitt ord og holdt ikke mitt navn hellig for deres øyne ved vannet. (Dette er Meribas vann ved Kadesj i Zin-ørkenen.)
5 Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de omkom i ørkenen.
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.
11 De glemte hans gjerninger og de underfulle tingene han hadde vist dem.
2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:
7 Selv mens de økte i antall, syndet de mot meg; jeg vil gjøre deres ære til skam.
22 har alle disse menneskene, som har sett min herlighet og mine tegn som jeg har utført blant dem i Egypt og i ørkenen, likevel satt meg på prøve ti ganger og ikke fulgt mitt ord,
40 Tidlig neste morgen gikk de opp til fjellets topp og sa: Se, vi er her, og vi vil dra opp til stedet som Herren sa han ville gi oss, for vi har syndet.
2 Da gikk folket i klammeri med Moses og sa: Gi oss vann å drikke. Moses svarte: Hvorfor går dere i klammeri med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
8 La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk.
18 I førti år bar han over med dem i ørkenen.
22 Juda gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de vakte hans vrede mer enn deres fedre hadde gjort med sine synder.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.