Salmenes bok 95:8
La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
forherd ikke hjertene deres, som ved opprøret, og som på prøvelsens dag i ørkenen:
Gjør ikke hjertene harde som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
forherd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
Herd ikke hjertene deres som ved Meriba, som den dag ved Massa i ørkenen, da de satt Gud på prøve.
forherd ikke deres hjerter, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen.
Harden ikke deres hjerter, som i utfordringens dager, og som på fristelsens dag i ørkenen:
da gjør ikke hjertene harde, som det skjedde i Meriba, som på fristelsens dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
La ikke hjertet deres bli hardt, slik det ble under provokasjonen og på fristelsens dag i ørkenen:
forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
da gjør ikke hjertene harde, som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen,
do not harden your hearts as at Meribah, as on the day at Massah in the wilderness,
forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, som den dagen ved Massah i ørkenen.
da forhærder ikke eders Hjerte, som (det skede) i Meriba, som paa Fristelsens Dag udi Ørken,
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Forherd ikke hjertene deres, som ved utfordringen, som på fristelsens dag i ørkenen.
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:
Gjør ikke hjertet hardt, som ved Meriba, som den dagen ved Massa i ørkenen,
Forherd ikke deres hjerter som ved Meriba, Som på Massa-dagen i ørkenen,
Forherd ikke deres hjerte som ved Meriba, som på Massas dag i ørkenen;
Harden{H7185} not your heart,{H3824} as at Meribah,{H4808} As in the day{H3117} of Massah{H4531} in the wilderness;{H4057}
Harden{H7185}{(H8686)} not your heart{H3824}, as in the provocation{H4808}, and as in the day{H3117} of temptation{H4531} in the wilderness{H4057}:
Todaye yf ye wil heare his voyce, harde not youre hertes, as whe ye prouoked in tyme of temptacion in the wildernes.
Harden not your heart, as in Meribah, and as in the day of Massah in the wildernesse.
To day yf ye wyll heare his voyce harden not your heartes as in the tyme of contention: as in the day of temptation in the wildernesse.
Harden not your heart, as in the provocation, [and] as [in] the day of temptation in the wilderness:
Don't harden your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness,
Harden not your heart as `in' Meribah, As `in' the day of Massah in the wilderness,
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Harden not your heart, as at Meribah, As in the day of Massah in the wilderness;
Don't harden your heart, as at Meribah, as in the day of Massah in the wilderness,
He says,“Do not be stubborn like they were at Meribah, like they were that day at Massah in the wilderness,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8 forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen, på prøvelsens dag i ørkenen,
9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.
10 Derfor ble jeg harm på denne generasjonen, og jeg sa: Deres hjerter farer alltid vill, og de kjenner ikke mine veier;
11 og i min vrede sverget jeg: De skal ikke komme inn til min hvile.
12 Brødre, vær på vakt så det ikke er en ond, vantroende hjerte i noen av dere, som vender seg bort fra den levende Gud.
13 Men tal trøstende til hverandre hver dag, så lenge det fortsatt heter 'I dag', så ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
15 Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
16 Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?
17 Og hvem var det han var harm på i førti år? Var det ikke dem som gjorde ondt, og som døde i ørkenen?
7 For han er vår Gud; og vi er hans folk som han gir næring, og sauene i hans flokk. I dag, om dere bare ville lytte til hans stemme!
9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk.
10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;
11 Og jeg sverget i min vrede, at de ikke skulle komme inn til min hvile.
7 Etter lang tid, igjen og igjen, nevner han en bestemt dag, han sier gjennom David, I dag (som han har sagt før), I dag, hvis dere lar hans røst komme til deres ører, vær ikke harde i hjertet,
6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som Farao og egypterne gjorde? Da han hadde spottet dem, lot de ikke folket gå, og de dro bort?
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige.
8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.
8 Vær nå ikke hardhjertet som deres fedre var, men overgi dere til Herren og kom til hans hellige sted, som han har gjort til sitt for alltid, og vær Herrens, deres Guds, tjenere, så hans vredes hete kan vendes fra dere.
16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt,
7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.
8 Igjen i Horeb gjorde dere Herren sint, og i sin vrede kunne han ha gjort ende på dere.
22 Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.
16 La omskjærelsen være av hjertet, og legg bort din stolthet.
16 Prøv ikke Herren din Gud, slik dere gjorde i Massa.
13 Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
15 Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
5 Men med ditt harde og uforandrede hjerte samler du opp vrede for deg selv på dagen for åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
1 Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har gjort hans og tjenernes hjerter harde, så jeg kan vise mine tegn blant dem.
12 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
35 Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
7 Han kalte stedet Massah og Meriba fordi Israels barn gikk i klammeri og satte Herren på prøve, og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
27 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
9 La oss ikke sette Herren på prøve, som noen av dem gjorde, og ble dødsrammet av slanger.
2 Husk hvordan Herren din Gud førte deg gjennom ørkenen i førti år, for å ydmyke deg og sette deg på prøve, så han kunne se hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken.
18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster.
14 Men de hørte ikke, de var sta som sine fedre, som ikke stolte på Herren deres Gud.
14 De ga etter for sine onde begjær i ørkenen, og satte Gud på prøve i tørre land.
15 som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var giftige slanger og skorpioner, en tørr jord uten vann; som brakte vann fram fra den harde klippen for deg;
39 Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
30 Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren deres Gud gjorde hans ånd hard og hans hjerte sterkt, for at han skulle bli overgitt til dere slik det er i dag.
56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover.
32 Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
18 At dere nå vender dere bort fra Herren? Og fordi dere er troløse mot ham i dag, vil hans vrede i morgen ramme hele Israels folk.