Nehemja 9:16

Norsk oversettelse av BBE

Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 31:27 : 27 For jeg kjenner deres harde og opprørske hjerter: selv nå, mens jeg lever blant dere, adlyder dere ikke Herren; hvordan skal det da bli etter min død?
  • Neh 9:10 : 10 Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.
  • Neh 9:29 : 29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.
  • Sal 81:11-14 : 11 Men mitt folk lyttet ikke til min stemme; Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre. 12 Så lot jeg dem følge sine hjertes ønsker; de skulle følge sine egne onde hensikter. 13 Om bare mitt folk ville lytte til meg, vandre på mine veier! 14 Jeg ville raskt overvinne deres fiender: min hånd ville vende seg mot dem som gjør krig mot dem.
  • Sal 95:8-9 : 8 La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen; 9 Da fedrene deres satte meg på prøve og så min makt og mitt verk. 10 I førti år var jeg sint på denne generasjonen, og sa: De er et folk hvis hjerter er vendt bort fra meg, for de kjenner ikke mine veier;
  • Sal 106:6 : 6 Vi er syndere som våre fedre, vi har gjort urett, våre handlinger er onde.
  • Ordsp 29:1 : 1 En mann som hater skarpe ord og gjør hjertet sitt hardt, vil plutselig bli knust og ikke kunne helbredes igjen.
  • Jes 48:4 : 4 Fordi jeg så at ditt hjerte var hardt, og at din nakke var som en jernstang, og din panne av bronse;
  • Jes 48:18 : 18 Hadde du bare lyttet til mine befalinger, da ville din fred vært som en elv, og din rettferdighet som havets bølger:
  • Jes 63:10 : 10 Men de gikk imot ham, forårsaket sorg for hans hellige ånd: derfor vendte han seg imot dem og førte krig mot dem.
  • Jer 2:31 : 31 Å generasjon, se Herrens ord. Har jeg vært en øde land for Israel? eller et land med mørk natt? hvorfor sier mitt folk, Vi er fri, vi vil ikke komme tilbake til deg?
  • Jer 19:15 : 15 Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Se, jeg vil sende alt det onde over denne byen og over alle hennes byer som jeg har sagt; fordi de har gjort sine nakker stive, slik at de ikke lytter til mine ord.
  • Apg 7:51 : 51 Dere stivnakkede og uomskårne i hjerte og ører, dere motstår alltid Den Hellige Ånd; slik som deres fedre, så gjør også dere.
  • Rom 2:5 : 5 Men med ditt harde og uforandrede hjerte samler du opp vrede for deg selv på dagen for åpenbaringen av Guds rettferdige dom;
  • Hebr 3:13 : 13 Men tal trøstende til hverandre hver dag, så lenge det fortsatt heter 'I dag', så ingen av dere blir forherdet ved syndens bedrag.
  • Hebr 3:15 : 15 Som det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter som i forbitrelsen.
  • Sal 78:8-9 : 8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 9 Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte om på kampens dag. 10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov. 11 De glemte hans gjerninger og de underfulle tingene han hadde vist dem. 12 Han gjorde store gjerninger for deres fedres øyne, i Egypt-dalen, på marken i Soan. 13 Han kløvde havet og lot dem gå igjennom; vannet stod som en mur på begge sider. 14 Om dagen ledet han dem med skystøtten, og om natten med ildens lys. 15 Han kløv steinene i ørkenen og ga dem rikelig å drikke som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne ned som elver. 17 Likevel fortsatte de å synde mot ham, og gjorde opprør mot den Høyeste i ødemarken. 18 De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sine lyster. 19 De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen? 20 Se, han slo på klippen slik at vannet fløt og bekkene strømmet ned; kan han også gi oss brød og skaffe kjøtt til sitt folk? 21 Derfor hørte Herren dette og ble vred, en ild tente mot Jakob, og vrede steg opp mot Israel. 22 For de trodde ikke på Gud, og satte ikke sin lit til hans frelse. 23 Han befalte skyene i det høye, og himmelens dører åpnet seg; 24 og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn. 25 Mennesker fikk spise englebrød; han sendte dem mat i overflod. 26 Han sendte østenvinden over himmelen, og ved sin kraft drev han sønnavinden. 27 Han lot kjøtt falle over dem som støv, og fugler så mange som havets sand. 28 Han sendte dem ned midt i leiren, omkring deres telt. 29 Så de spiste og ble overmette, for han ga dem det de ønsket; 30 men de vendte seg ikke fra sine lyster. Mens maten ennå var i deres munn, 31 kom Herrens vrede over dem. Han drepte de feteste blant dem, og slo ned Israels unge menn. 32 Men til tross for dette syndet de fortsatt, og hadde ingen tro på hans under. 33 Derfor lot han deres dager svinne bort som en vindpust, og deres år i frykt. 34 Når han slo dem, søkte de ham, og vendte om og lengtet etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud den Høyeste var deres frelser. 36 Men de var falske mot ham med sin munn, og løy for ham med sin tunge. 37 Deres hjerter var ikke tro mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Men han, full av barmhjertighet, tilgir synd og ødelegger ikke; ofte holder han sin vrede tilbake, og lar ikke hele sin harme bryte ut. 39 Han husket at de bare var kjøtt, en vind som farer forbi og ikke kommer igjen. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken! 41 Igjen fristet de Gud, og krenket Israels Hellige. 42 De tenkte ikke på hans kraft eller den dag han fridde dem fra fiendens hånd; 43 da han gjorde sine tegn i Egypt og sine undere på marken i Soan. 44 Han gjorde deres elver om til blod, så de ikke kunne drikke fra deres bekker. 45 Han sendte fluesvermer blant dem som fortærte dem, og frosker som ødela dem. 46 Han ga marken deres til larver, og avlingen deres til gresshopper. 47 Han ødela deres vintrær med hagl og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres kveg til brennende ild. 49 Han sendte sin brennende vrede over dem, vrede, harme og nød, en sky av ulykkesengler. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjeler fra døden, men overga dem til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, kraftens førstegrøde i Hams telt. 52 Men han førte sitt folk ut som sauer, og ledet dem som en hjord i ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til fjellet, som hans høyre hånd hadde ervervet. 55 Han drev ut folkeslag for dem, gjorde en arv til dem etter landegrenser, og lot Israels stammer slå seg ned i sine hjemsteder. 56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover. 57 De vendte om og var utro som deres fedre, de dreide fra veien som en sviktende bue. 58 De vakte hans vrede med sine offersteder, og opprørte ham med sine utskårne bilder. 59 Gud hørte det og ble harm, og han forlot Israel fullstendig. 60 Han forlot boligen i Silo, teltet han satte blant menneskene. 61 Han overga sin makt til fangenskap og sin herlighet i fiendehånd. 62 Han ga sitt folk over til sverdet, og var vred på sin arv. 63 Ungguttene deres ble fortært av ild, og jomfruene deres hadde ingen bryllupsang. 64 Deres prester falt for sverdet, og deres enker kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som fra søvn, som en stridbar mann som roper etter vin. 66 Han slo sine fiender på flukt, låt dem lide evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Men han valgte Judas stamme, til Sions berg, som han har kjær. 69 Han bygde sin helligdom som høydene, som jorden som han har grunnfestet for evig. 70 Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefollene; 71 fra de diegivende sauene hentet han ham, for å gjete sitt folk Jakob og sin arv Israel. 72 Han gjetet dem med et oppriktig hjerte, og ledet dem med kloke hender.
  • Sal 81:8 : 8 Hør, mitt folk, og jeg vil tale til deg, Israel, hvis du bare vil lytte til meg!
  • 5 Mos 32:15 : 15 Men Jesjurun ble fet og ville ikke kontrolleres: du er blitt fet, du er tykk og full av mat: så var han utro mot Gud som skapte ham, ga ingen ære til Klippen i sin frelse.
  • 2 Kong 17:14 : 14 Men de hørte ikke, de var sta som sine fedre, som ikke stolte på Herren deres Gud.
  • 2 Krøn 30:8 : 8 Vær nå ikke hardhjertet som deres fedre var, men overgi dere til Herren og kom til hans hellige sted, som han har gjort til sitt for alltid, og vær Herrens, deres Guds, tjenere, så hans vredes hete kan vendes fra dere.
  • 2 Krøn 36:13 : 13 Han reiste seg mot kong Nebukadnesar, selv om han hadde latt ham sverge ed ved Gud; men han gjorde nakken stiv og hjertet hardt, og vendte seg bort fra Herren, Israels Gud.
  • 2 Mos 15:26 : 26 Og han sa: Om dere med hele hjertet vil lytte til Herren deres Guds stemme og gjøre det som er rett i hans øyne, gi akt på hans befalinger og holde hans lover, vil jeg ikke legge noen av de sykdommene på dere som jeg la på egypterne: for jeg er Herren, deres helbreder.
  • 2 Mos 32:9 : 9 Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 1:26-33 : 26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp. 27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss. 28 Hvor skal vi dra nå? Våre brødre har gjort oss motløse ved å si: Folket der er større og høyere enn vi, og byene er store og befestet helt opp til himmelen. Og vi har også sett anakittene der. 29 Da sa jeg til dere: Frykt ikke for dem. 30 Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, slik han gjorde i Egypt for øynene deres; 31 og i ørkenen, hvor dere så hvordan Herren deres Gud bar dere som en mann bærer sin sønn, på hele veien dere vandret til dere nådde dette stedet. 32 Men til tross for dette, stolte dere ikke på Herren deres Gud, 33 som gikk foran dere for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
  • 5 Mos 5:29 : 29 Om de bare alltid ville ha et slikt hjerte i seg, frykte meg og holde mine bud, så det alltid kunne gå dem og deres barn vel!
  • 5 Mos 9:6 : 6 Vær da sikre på at Herren deres Gud ikke gir dere dette gode landet som en belønning for deres rettferdighet; for dere er et stivnakket folk.
  • 5 Mos 9:13 : 13 Da sa Herren til meg: Jeg har sett at dette folket er stivnakket.
  • 5 Mos 9:23-24 : 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme. 24 Fra den dagen jeg først fikk kunnskap om dere, har dere gått imot Herrens ord.
  • 5 Mos 9:27 : 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18 Selv da de laget seg en støpt okse og sa: 'Dette er deres Gud som førte dere opp fra Egypt,' og fornærmet deg grovt,

  • 86%

    14 Men de hørte ikke, de var sta som sine fedre, som ikke stolte på Herren deres Gud.

    15 De forkastet hans forskrifter og pakten han gjorde med deres fedre, og de lovene han ga dem. De fulgte verdiløse avguder på samme måte som nasjonene rundt dem, som Herren hadde sagt de ikke skulle følge.

  • 84%

    29 Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.

    30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene.

  • 23 Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.

  • 26 Men fortsatt lyttet de ikke og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv og handlet verre enn deres fedre.

  • 26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede.

  • 39 Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,

  • 40 Men de lyttet ikke, men fortsatte i sine gamle skikker.

  • 78%

    34 Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem.

    35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger.

  • 7 Våre fedre tenkte ikke på dine underverker i Egypt; de husket ikke din store nåde, men vakte din vrede ved havet, ja, ved Rødehavet.

  • 8 og ikke være som sine fedre, et trassig og gjenstridig slektledd, et slektledd som ikke hadde et fast hjerte, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud.

  • 13 Da sa Herren til meg: Jeg har sett at dette folket er stivnakket.

  • 26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.

  • 8 Men de ga ikke oppmerksomhet og lyttet ikke, men fortsatte hver mann i stoltheten av sitt onde hjerte: så jeg sendte over dem alle forbannelsene i denne avtalen, som jeg hadde gitt dem ordre om å holde, men de gjorde ikke.

  • 15 Du ga dem brød fra himmelen da de var sultne, og fikk vann til å strømme fra fjellet når de trengte det, og du befalte dem å dra inn og ta landet som en arv som du hadde løftet å gi dem.

  • 23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea og sa: Gå opp og ta landet jeg har gitt dere; gikk dere imot Herrens, deres Gud, ordre, hadde ingen tillit til ham, og ville ikke høre på hans stemme.

  • 76%

    56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover.

    57 De vendte om og var utro som deres fedre, de dreide fra veien som en sviktende bue.

  • 76%

    8 De har raskt vendt seg bort fra det budet jeg ga dem, og laget seg en metallokse som de tilber og ofrer til, og sier: Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.

    9 Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.

  • 6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som Farao og egypterne gjorde? Da han hadde spottet dem, lot de ikke folket gå, og de dro bort?

  • 6 For våre fedre har gjort det onde og syndet mot Herren vår Gud, og har vendt seg bort fra ham, vendt ansiktet bort fra Herrens hus og snudd ryggen til ham.

  • 75%

    10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.

    11 De glemte hans gjerninger og de underfulle tingene han hadde vist dem.

  • 11 Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;

  • 12 Fordi de ikke hørte på Herrens, sin Guds, røst, men brøt hans pakt, ja, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt dem, lydde de ikke eller fulgte.

  • 17 Men de lyttet likevel ikke til sine dommere, men fulgte andre guder og tilba dem; de vendte seg raskt bort fra veien deres fedre hadde gått, som hadde fulgt Herrens befalinger; men de gjorde det ikke.

  • 9 Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.

  • 10 De har vendt tilbake til sine fedres synder, som ikke lyttet til mine ord; de har fulgt fremmede guder og tjent dem. Israels folk og Judas folk har ikke holdt avtalen jeg gjorde med deres fedre.

  • 43 Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.

  • 24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover.

  • 10 Til denne dag har deres hjerter ikke vært knust, og de frykter ikke, og de har ikke vandret etter min lov eller mine regler, som jeg ga dere og deres fedre.

  • 15 Og nå, Å Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en sterk hånd og skapte et stort navn for deg selv, som det er den dag i dag; vi har syndet, vi har gjort ondt.

  • 9 da deres fedre satte meg på prøve og så mine gjerninger i førti år.

  • 16 La omskjærelsen være av hjertet, og legg bort din stolthet.

  • 74%

    7 Vær ikke som deres fedre og brødre, som syndet mot Herren, sine fedres Gud, slik at han gjorde dem til en grunn for frykt, som dere ser.

    8 Vær nå ikke hardhjertet som deres fedre var, men overgi dere til Herren og kom til hans hellige sted, som han har gjort til sitt for alltid, og vær Herrens, deres Guds, tjenere, så hans vredes hete kan vendes fra dere.

  • 7 Vi har handlet meget ille mot deg og ikke holdt de befalinger, bud og lover, som du ga din tjener Moses.

  • 27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, uten å se på dette folks harde hjerte, eller deres onde gjerninger og deres synder.

  • 9 ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt; for de holdt ikke min pakt, og derfor forkastet jeg dem,» sier Herren.

  • 7 Våre fedre syndet og er døde; deres ondskapens byrde ligger på oss.

  • 7 Men Israels barn vil ikke lytte til deg, for de vil ikke lytte til meg; alle Israels barn har et hardt panne og et sta hjerte.

  • 7 Husk godt hvordan dere gjorde Herren deres Gud sint i ørkenen; fra den dagen dere gikk ut av Egypt til dere kom hit, har dere gått imot Herrens ordre.

  • 10 Og har ikke lyttet til stemmen fra Herren vår Gud for å vandre i hans lover som han ga oss ved profetenes munn.

  • 13 Og Herren sa: Fordi de har forkastet min lov som jeg la foran dem, uten å lytte til min røst eller følge den;

  • 12 Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.