Og du vitnet mot dem for å få dem tilbake til din lov: men deres hjerter var stolte, og de brydde seg ikke om dine bud, men gikk imot dine avgjørelser (som hvis et menneske holder dem, vil gi ham liv), og vendte ryggen til deg, gjorde nakken stiv og lyttet ikke.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov. Men de var hovmodige og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine dommer, som et menneske skal leve ved dersom han gjør dem. De vendte en trassig skulder til, gjorde nakken hard og ville ikke høre.
Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud. De syndet mot dine forskrifter som gir hiving til den som holder dem. De vendte ryggen til og gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
Og du vitnet mot dem, for at du måtte bringe dem tilbake til din lov; men de handlet stolt og nektet å høre på dine bud, og syndet mot dine avgjørelser, og trakk tilbake skuldrene og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de handlet hovmodig, ville ikke høre dine bud, og syndet mot dine lover, som et menneske skal gjøre for å leve ved dem. De snudde ryggen stivnakket til og ville ikke høre.
Du advarte dem for å vende dem til din lov, men de opphøyde seg, adlød ikke dine bud og syndet mot dine lover, som om et menneske holder dem, vil han leve ved dem. De vendte den gjenstridige skulder til og var sta, og de hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet også mot dem for at de skulle vende tilbake til din lov; men de handlet hovent, hørte ikke etter dine bud og syndet mot dine dommer – (for den som holder dem, skal leve) – og de nektet å bøye seg, stivnet halsen og hørte ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine påbud, (som om en mann gjør, han skal leve ved dem;) og de trakk skulderen til seg, gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
You warned them to return to Your law, but they acted arrogantly and did not obey Your commandments. They sinned against Your judgments, which, if a person does, they will live by them. Stubbornly, they turned their backs, stiffened their necks, and would not listen.
Du advarte dem igjen for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet med hovmod og ville ikke lyde dine bud og syndet mot dine forskrifter. De som gjør mennesket levende, de trakk seg bort og gjorde nakken stri og ville ikke høre.
Og du lod vidne for dem for at omvende dem til din Lov, men de handlede hovmodeligen og hørte ikke dine Bud, og syndede mod dine Rette, hvilke et Menneske skal gjøre og leve ved dem, og de vendte modvilligen Skuldrene bort, og de forhærdede deres Nakke og hørte ikke.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearked not unto thy commandments, but sind against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and harded their ck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine rettferdige dommer, som et menneske, hvis han følger dem, vil leve ved; de trakk skuldrene til seg, gjorde sine nakker stive og ville ikke høre.
You testified against them, that You might bring them back to Your law. Yet they acted proudly and did not heed Your commandments but sinned against Your judgments, which if a man does, he shall live by them. And they shrugged their shoulders, stiffened their necks, and would not hear.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine forskrifter - de forskrifter som gir liv til de som følger dem. De dro skuldrene sine bort og gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til Din lov. Men de oppførte seg hovmodig, adlød ikke Dine bud, og syndet mot Dine dommer, som et menneske burde gjøre for å leve ved dem. De holdt en motstridende skulder, gjorde nakken stiv og adlød ikke.
Du vitnet mot dem for å bringe dem tilbake til din lov. Men de handlet hovmodig og ville ikke høre på dine bud, men syndet mot dine bestemmelser (som et menneske skal leve ved om han følger dem), og de ga en vrang skulder, herdet nakken og ville ikke høre.
and testifiedst{H5749} against them, that thou mightest bring them again{H7725} unto thy law.{H8451} Yet they dealt proudly,{H2102} and hearkened{H8085} not unto thy commandments,{H4687} but sinned{H2398} against thine ordinances,{H4941} (which if a man{H120} do,{H6213} he shall live{H2421} in them), and withdrew{H5414} the shoulder,{H3802} and hardened{H7185} their neck,{H6203} and would not hear.{H8085}
And testifiedst{H5749}{(H8686)} against them, that thou mightest bring them again{H7725}{(H8687)} unto thy law{H8451}: yet they dealt proudly{H2102}{(H8689)}, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto thy commandments{H4687}, but sinned{H2398}{(H8804)} against thy judgments{H4941},(which if a man{H120} do{H6213}{(H8799)}, he shall live{H2421}{(H8804)} in them;) and withdrew{H5414}{(H8799)}{H5637}{(H8802)} the shoulder{H3802}, and hardened{H7185}{(H8689)} their neck{H6203}, and would not hear{H8085}{(H8804)}.
and testified vnto them, that they shulde turne agayne vnto thy lawe. Notwithstodinge they were proude, and herkened not vnto thy comaundementes, but synned in thy lawes (which a man shulde do, & lyue in them) & turned their shulder awaye, & were styffnecked, & wolde not heare.
And protestedst among them that thou mightest bring them againe vnto thy Lawe: but they behaued them selues proudely, and hearkened not vnto thy commaundements, but sinned against thy iudgements ( which a man should doe and liue in them) and pulled away the shoulder, and were stiffenecked, and woulde not heare.
And testifiedst vnto them, that thou mightest bring them againe vnto thy lawe: Notwithstanding, they were proude, and hearkened not vnto thy commaundementes, but sinned in thy lawes, which if a man do, he shall lyue in them: and turned the shoulder away, and were stiffenecked, and would not heare.
And testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law: yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thy judgments, (which if a man do, he shall live in them;) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and dost testify against them, to bring them back unto Thy law; and they -- they have acted proudly, and have not hearkened to Thy commands, and against Thy judgments have sinned, -- which man doth and hath lived in them -- and they give a refractory shoulder, and their neck have hardened, and have not hearkened.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them,) and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testifiedst against them, that thou mightest bring them again unto thy law. Yet they dealt proudly, and hearkened not unto thy commandments, but sinned against thine ordinances, (which if a man do, he shall live in them), and withdrew the shoulder, and hardened their neck, and would not hear.
and testified against them, that you might bring them again to your law. Yet they dealt proudly, and didn't listen to your commandments, but sinned against your ordinances, (which if a man does, he shall live in them), turned their backs, stiffened their neck, and would not hear.
And you solemnly admonished them in order to return them to your law, but they behaved presumptuously and did not obey your commandments. They sinned against your ordinances– those by which an individual, if he obeys them, will live. They boldly turned from you; they rebelled and did not obey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Men de og våre fedre, i sitt hovmod, gjorde nakken stiv og adlød ikke dine bud.
17 De nektet å adlyde og minnes ikke dine undre blant dem, men gjorde nakken stiv og satte en leder over seg for å vende tilbake til fangenskapet i Egypt: men du er en Gud som tilgir, full av nåde og medfølelse, tregerdig til vrede og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
30 År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene.
26 Men de ble hårdhjertede og motarbeidet din autoritet, vendte ryggen til din lov, og drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem tilbake til deg, og de gjorde mye for å vekke din vrede.
27 Og så ga du dem i hendene på deres fiender, som var brutale mot dem: men da de ba til deg i sin nød, hørte du dem fra himmelen; i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn, som reddet dem fra deres fienders hånd.
28 Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse.
13 Han vitnet til Israel og Juda gjennom alle profetene og seerne, og sa: Vend tilbake fra deres onde veier og hold mine befalinger og forskrifter, i samsvar med hele loven som jeg ga deres fedre, og som jeg sendte til dere ved mine tjenere profetene.
14 Men de hørte ikke, de var sta som sine fedre, som ikke stolte på Herren deres Gud.
15 De forkastet hans forskrifter og pakten han gjorde med deres fedre, og de lovene han ga dem. De fulgte verdiløse avguder på samme måte som nasjonene rundt dem, som Herren hadde sagt de ikke skulle følge.
23 Men de ga ingen oppmerksomhet og ville ikke lytte, men de gjorde nakken stiv slik at de ikke skulle lytte og ikke få opplæring.
34 Og våre konger, våre herskere, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov eller lyttet til dine bud og ditt vitnesbyrd, som du ga dem.
35 For de har ikke vært dine tjenere i sitt kongerike, og med alle de gode tingene du ga dem, og i det store og fruktbare landet du ga dem, har de ikke vendt seg bort fra sine onde gjerninger.
19 Herren sendte dem profeter for å få dem til å vende tilbake til ham; og de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.
11 Men de ville ikke lytte, de vendte ryggen til og lukket ørene for å ikke høre;
12 Og de gjorde sine hjerter harde som stein, så de ikke ville lytte til loven og ordene som Herren over hærskarene hadde talt ved de tidligere profetene, og stor vrede kom fra Herren over hærskarene.
7 For jeg vitnet for deres fedre den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag, tidlig og vedvarende, og sa: Hør på min røst.
8 Men de ga ikke oppmerksomhet og lyttet ikke, men fortsatte hver mann i stoltheten av sitt onde hjerte: så jeg sendte over dem alle forbannelsene i denne avtalen, som jeg hadde gitt dem ordre om å holde, men de gjorde ikke.
13 Og Herren sa: Fordi de har forkastet min lov som jeg la foran dem, uten å lytte til min røst eller følge den;
26 Men fortsatt lyttet de ikke og vendte ikke øret til, men gjorde nakken stiv og handlet verre enn deres fedre.
27 Du skal si alle disse ordene til dem, men de vil ikke lytte til deg; du vil rope til dem, men de vil ikke svare.
23 Og de kom inn og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og fulgte ikke din lov; de har ikke gjort noe av det du ba dem om: så du lot all denne ulykken komme over dem:
40 Men de lyttet ikke, men fortsatte i sine gamle skikker.
10 Til denne dag har deres hjerter ikke vært knust, og de frykter ikke, og de har ikke vandret etter min lov eller mine regler, som jeg ga dere og deres fedre.
24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til, men fulgte deres onde hjerters tanker og stolthet, og gikk bakover i stedet for fremover.
7 Vi har handlet meget ille mot deg og ikke holdt de befalinger, bud og lover, som du ga din tjener Moses.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke lytter til meg og følger min lov som jeg har lagt foran dere,
43 Dette sa jeg til dere, men dere lyttet ikke og gikk mot Herrens befaling, og i stolthet dro dere opp til fjellandet.
10 De har vendt tilbake til sine fedres synder, som ikke lyttet til mine ord; de har fulgt fremmede guder og tjent dem. Israels folk og Judas folk har ikke holdt avtalen jeg gjorde med deres fedre.
14 Men hvis dere ikke vil høre på meg, og ikke holder alle mine lover;
10 De holdt ikke Guds pakt og nektet å vandre etter hans lov.
9 Da gjør han det klart for dem hva de har gjort, også deres onde gjerninger som de har vært stolte av.
12 Fordi de ikke hørte på Herrens, sin Guds, røst, men brøt hans pakt, ja, alt det Herrens tjener Moses hadde befalt dem, lydde de ikke eller fulgte.
5 Men de hørte ikke etter, og de vendte ikke øret til, slik at de kunne vende seg bort fra sin ondskap og fra røkelsebrenningen til andre guder.
56 Men de satte seg opp imot Gud den Høyeste, fristet ham og holdt ikke hans lover.
17 Men de lyttet likevel ikke til sine dommere, men fulgte andre guder og tilba dem; de vendte seg raskt bort fra veien deres fedre hadde gått, som hadde fulgt Herrens befalinger; men de gjorde det ikke.
3 Herre, ser ikke dine øyne trofasthet? Du har gitt dem straff, men de ble ikke plaget; du har sendt ødeleggelse over dem, men de tok ikke din lærdom til hjerte: de har gjort sine ansikter hardere enn stein; de ville ikke vende tilbake.
5 Vi har syndet, handlet galt og gjort ondt; vi har vært troløse mot deg, vendt oss bort fra dine bud og lovene dine:
33 De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet: og selv om jeg underviste dem tidlig og omsorgsfullt, åpnet de ikke sine ører for instruksjon.
27 Fordi de ikke fulgte ham, og ikke tok hensyn til hans veier,
10 Og har ikke lyttet til stemmen fra Herren vår Gud for å vandre i hans lover som han ga oss ved profetenes munn.
11 Hele Israel har syndet mot din lov, vendt seg bort og har ikke hørt din røst: og forbannelsen har kommet over oss, og eden nedtegnet i Moseloven, Guds tjener, for vi har gjort ondt mot ham.
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, da jeg sendte mine tjenere profetene til dem, tidlig om morgenen og sendte dem; men dere hørte ikke, sier Herren.
13 Da sa Herren til meg: Jeg har sett at dette folket er stivnakket.
10 Herrens ord kom til Manasse og hans folk, men de ga ingen oppmerksomhet.
7 Men Israels barn vil ikke lytte til deg, for de vil ikke lytte til meg; alle Israels barn har et hardt panne og et sta hjerte.
21 Men barna ville ikke la seg veilede av meg; de fulgte ikke mine lover, og holdt ikke og gjorde ikke mine påbud, som, hvis en mann gjør dem, vil gi ham liv; og de respekterte ikke mine sabbater: da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem i ødemarken for å gi full virkning til min harme mot dem.
1 En mann som hater skarpe ord og gjør hjertet sitt hardt, vil plutselig bli knust og ikke kunne helbredes igjen.
14 Du gjorde kjent for dem din hellige sabbat og ga dem bud, lover og en lov ved din tjener Moses.
15 Herren over hærskarene, Israels Gud, har sagt: Se, jeg vil sende alt det onde over denne byen og over alle hennes byer som jeg har sagt; fordi de har gjort sine nakker stive, slik at de ikke lytter til mine ord.
29 De sluttet seg til sine brødre, sine ledere, og forpliktet seg med en ed til å følge Guds lov, som ble gitt gjennom Moses, Guds tjener, og til å holde og følge alle Herrens, vår Guds, bud, lover og forskrifter;