2 Mosebok 8:15
Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Magikerne sa til Farao: " Dette er Guds finger." Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at han fikk den etterlengtede roen, hardnet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Da farao så at det var lettelse, herdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Da sa spåmennene til farao: 'Dette er Guds finger.' Men faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Men da Farao så at det var ro, herdet han sitt hjerte og hørte ikke til dem, slik Herren hadde forutsagt.
Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt.
Da sa magikerne til farao: «Det er Guds finger.» Men farao forherdet hjertet sitt og lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt.
The magicians said to Pharaoh, "This is the finger of God." But Pharaoh's heart was hardened, and he would not listen to them, just as the LORD had said.
Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Der Pharao saae, at han havde faaet Luft, da blev hans Hjerte forhærdet, og han hørte dem ikke, saasom Herren havde sagt.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
Men da Farao så at det var lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and did not listen to them; as the LORD had said.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
Men da farao så at det var blitt en pause, forherdet han sitt hjerte og lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Men da farao så at det ble et lettelsens pust, forherdet han hjertet sitt og lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt.
But when Pharao sawe that he had rest geuen him, he hardened his herte and herkened not vnto them, as the Lorde had sayde.
But whan Pharao sawe yt he had gotten breth, his hert was hardened, and he herkened not vnto the, euen as the LORDE had sayde.
But when Pharaoh sawe that hee had rest giuen him, he hardened his heart, and hearkened not vnto them, as the Lord had said.
But when Pharao sawe that he had rest geuen him, he hardened his heart, and hearkened not vnto them, as the Lorde had sayde.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as the LORD had said.
But when Pharaoh saw that there was a respite, he hardened his heart, and didn't listen to them, as Yahweh had spoken.
And Pharaoh seeth that there hath been a respite, and he hath hardened his heart, and hath not hearkened unto them, as Jehovah hath spoken.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them, as Jehovah had spoken.
But when Pharaoh saw that there was respite, he hardened his heart, and hearkened not unto them; as Jehovah had spoken.
But when Pharaoh saw that there was a respite, he hardened his heart, and didn't listen to them, as Yahweh had spoken.
But when Pharaoh saw that there was relief, he hardened his heart and did not listen to them, just as the LORD had predicted.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran farao, og si til ham: ‘Dette sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.’
13Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
14Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er uforandret; han vil ikke la folket gå.
33Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
34Men da farao så at regn, hagl og torden var slutt, fortsatte han å synde og gjorde sitt hjerte hardt, han og hans tjenere.
35Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
22Og Egypts trollmenn gjorde det samme med sine hemmelige kunster, men Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke lytte til dem, som Herren hadde sagt.
23Da gikk Farao inn i sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
31Og Herren gjorde som Moses hadde sagt og tok bort fluesvermene fra Farao og fra hans folk og fra hans tjenere; ikke en eneste flue var å se.
32Men igjen gjorde Farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
19Da sa trollmennene til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og gå foran Farao når han går ut til vannet; og si til ham, Dette sier Herren: La mitt folk få gå, så de kan tilbe meg.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem dra.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og se til at du aldri kommer for mine øyne igjen; for den dagen du ser meg, skal du dø.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra.
9Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til deg, så mine undere kan bli mange i Egypt.
10Alle disse underne gjorde Moses og Aron foran Farao: men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå ut av hans land.
7Farao sendte bud og fikk vite at ingen av Israels buskap var gått tapt. Men faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra.
8Og Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses kaste det opp mot himmelen for øynene til farao.»
1Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har gjort hans og tjenernes hjerter harde, så jeg kan vise mine tegn blant dem.
8Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han forfulgte israelittene, for israelittene hadde dratt ut uten frykt.
21Og Herren sa til Moses: Når du går tilbake til Egypt, se at du gjør for Farao alle de undre som jeg har gitt deg makt til å gjøre: men jeg vil gjøre hans hjerte hardt, og han vil ikke la folket dra.
6Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som Farao og egypterne gjorde? Da han hadde spottet dem, lot de ikke folket gå, og de dro bort?
3Farao vil da si om israelittene: «De vandrer rundt uten retning, de er fanget i ødemarken.»
4Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han vil forfølge dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, slik at egypterne skal vite at jeg er Herren. Og de gjorde som sagt.
5Og det ble meldt til farao at folket hadde flyktet, og både farao og hans tjeneres innstilling til folket ble forandret, og de sa: «Hvorfor har vi latt Israel gå, slik at de ikke lenger kan arbeide for oss?»
3Og jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og mine tegn og under skal bli mange i Egypt.
4Men Farao vil ikke høre på dere, og jeg vil legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt etter store straffedommer.
17«Og jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, og de vil gå etter dem, og jeg vil bli æret gjennom farao og hans hær, hans vogner og hans ryttere.»
4Og egypterkongen sa til dem: Hvorfor vil dere, Moses og Aron, ta folket bort fra arbeidet? Tilbake til arbeidet!
5Og farao sa: Se, folkene i landet har blitt mange, og dere holder dem fra arbeidet.
6Samme dag ga farao ordre til tilsynsmennene og de som ledet arbeidet, og sa:
2Og farao sa: Hvem er Herren, som jeg skal lytte til og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
16Da sendte farao raskt bud på Moses og Aaron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
3Så gikk Moses og Aaron til farao og sa til ham: Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.
1Herren sa til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han bli tvunget til å la dem gå og drive dem ut av sitt land på grunn av min utstrakte arm.
15Så kom lederne for Israels barn og klaget til farao, og sa: Hvorfor gjør du slik mot tjenerne dine?
2For hvis du ikke vil la dem dra, men fortsatt holde dem i din makt,
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er syndere.
10Og Herren sa til Moses:
30Men Sihon, kongen i Heshbon, ville ikke la oss gå gjennom; for Herren deres Gud gjorde hans ånd hard og hans hjerte sterkt, for at han skulle bli overgitt til dere slik det er i dag.
8La ikke hjertene deres bli harde, som ved Meriba, som på Massahs dag i ørkenen;
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende en siste straff over Farao og Egypt; etter det vil han la dere gå. Og når han lar dere gå, vil han ikke holde noen av dere tilbake, men vil sende dere ut med makt.