2 Mosebok 9:33
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
Then Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the Lord. The thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
Og Mose gik fra Pharao ud af Staden og udbredte sine Hænder til Herren; saa lod det af at tordne og hagle, og Regnen blev ikke (mere) udøst paa Jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread out his hands to the LORD: and the thunder and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
And Moses went out of the citie fro Pharao ad sprede abrode his handes vnto the Lorde, and the thunder and hayle ceased, nether rayned it any moare vppon the erth.
So Moses wente from Pharao out of ye cite, & stretched out his hades vnto ye LORDE. And ye thoder & the hayle ceassed, & the rayne dropped not vpo the earth.
Then Moses went out of the citie from Pharaoh, and spred his hands to the Lorde, and the thunder and the haile ceased, neither rained it vpon the earth.
And Moyses went out of the citie fro Pharao, and spread abrode his handes vnto the Lorde: and the thunder and hayle ceassed, neyther rayned it vpon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses goeth out from Pharaoh, `from' the city, and spreadeth his hands unto Jehovah, and the voices and the hail cease, and rain hath not been poured out to the earth;
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
So Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the LORD, and the thunder and the hail ceased, and the rain stopped pouring on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Står du fortsatt stolt mot mitt folk og nekter å la dem dra?
18I morgen, omtrent på denne tiden, vil jeg sende en haglstorm, som det aldri har vært i Egypt fra dets tidligste dager til nå.
19Skynd deg og få inn buskapen din og alt du har ute på marken; for hvis noen mennesker eller dyr er ute på marken uten ly, vil haglstormen komme ned over dem og utslette dem.»
20De som fryktet Herrens ord blant faraos tjenere, førte sine tjenere og sin buskap raskt inn i husene;
21men de som ikke tok Herrens ord på alvor, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
22Og Herren sa til Moses: «Rekk hånden din ut mot himmelen, så haglstormen kan ramme hele Egypts land, på mennesker og dyr og på hver plante som er på marken i hele landet.»
23Og Moses rakte ut staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild fór ut på jorden; Herren sendte en haglstorm over Egypts land.
24Så det ble hagl og ild som flare opp gjennom haglen, så kraftig som det aldri hadde vært i hele Egypts land siden det ble en nasjon.
25Og i hele Egypts land kom haglen ned over alt som var ute på marken, mennesker og dyr, og knuste hver grønn plante og brakk hvert tre på marken.
26Bare i Gosen, der Israels barn bodde, falt det ingen hagl.
27Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet; Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er syndere.
28Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl; jeg vil la dere dra, og dere skal ikke bli holdt tilbake lenger.»
29Moses sa: «Når jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke hendene mine ut til Herren; torden og hagl vil opphøre, så du kan forstå at jorden er Herrens.
30Men for deg og dine tjenere, er jeg sikker på at frykten for Herren Gud ikke vil være i deres hjerter.»
34Men da farao så at regn, hagl og torden var slutt, fortsatte han å synde og gjorde sitt hjerte hardt, han og hans tjenere.
35Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
8Og Herren sa til Moses og Aron: «Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses kaste det opp mot himmelen for øynene til farao.»
32Men resten av kornplantene ble ikke ødelagt, for de hadde ikke kommet opp.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden over Egyptens land, så gresshoppene kommer og ødelegger alle grønne planter i landet, alt som haglstormen lot være.
13Moses rakte ut staven sin over Egyptens land, og Herren sendte en østavind over hele landet hele dagen og natten; og om morgenen kom gresshoppene med østavinden.
29Og Moses sa: Når jeg drar fra deg, vil jeg be til Herren om at fluesvermene må forsvinne fra Farao og fra hans folk og fra hans tjenere i morgen; men Farao må ikke lenger svike og holde folket tilbake fra å ofre til Herren.
30Så gikk Moses bort fra Farao og ba til Herren.
9Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til deg, så mine undere kan bli mange i Egypt.
10Alle disse underne gjorde Moses og Aron foran Farao: men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå ut av hans land.
26Og Herren sa til Moses: «Strekk hånden ut over havet igjen, slik at vannet kan komme tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
27Og da Moses rakte hånden ut over havet, kom havet tilbake i morgengryningen, slik at egypterne møtte vannet i sin flukt, og Herren kastet egypterne i havet.
12Så gikk Moses og Aron bort fra Farao, og Moses ba til Herren om froskene han hadde sendt over Farao.
21Herren sa til Moses: Rekk hånden din mot himmelen, så hele Egyptens land blir mørkt, så de kan føle mørket.
22Og da Moses rakte hånden ut, ble landet Egypt dekket av dyp mørke i tre dager.
15Men da Farao så at det var blitt rolig igjen, gjorde han hjertet sitt hardt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
12Og Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke høre på dem, som Herren hadde sagt.
13Herren sa til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran farao, og si til ham: ‘Dette sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.’
21Og da Moses rakte hånden ut over havet, fikk Herren havet til å trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og vannene delte seg i to, og havet ble tørt land.
18Så forlot han farao og ba til Herren.
19Og Herren sendte en kraftig vestavind, som tok gresshoppene og kastet dem i Rødehavet; ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypt.
15Jordens overflate ble dekket av dem, så landet ble svart, og de åt opp alle grønne planter og all frukt på trærne som haglstormen ikke hadde skadet; det var ikke et grønt blad igjen, verken på planter eller trær, i hele Egypt.
16Da sendte farao raskt bud på Moses og Aaron, og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
15For hvis jeg hadde lagt hele min hånds kraft på deg og ditt folk, ville dere ha blitt utslettet fra jorden.
11i alle de tegn og under som Herren sendte ham til å gjøre i Egypt, til farao og alle hans tjenere og hele hans land;
1Herren sa til Moses: Gå til farao, for jeg har gjort hans og tjenernes hjerter harde, så jeg kan vise mine tegn blant dem.
10Så tok de aske fra ovnen og stilte seg foran farao, og Moses kastet det opp mot himmelen; og det ble til en hudsykdom med sår på både mennesker og dyr.
1Og Herren sa til Moses: Jeg vil sende en siste straff over Farao og Egypt; etter det vil han la dere gå. Og når han lar dere gå, vil han ikke holde noen av dere tilbake, men vil sende dere ut med makt.
9Og Moses sa: Du skal få æren av å si når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk, slik at froskene blir tatt bort fra deg og dine hus, og bare blir i Nilen.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og gå foran Farao når han går ut til vannet; og si til ham, Dette sier Herren: La mitt folk få gå, så de kan tilbe meg.
1Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: «Dette er hva Herren, hebreernes Gud, sier: La mitt folk dra, så de kan tilbe meg.»