4 Mosebok 16:15
Moses ble da meget sint og sa til Herren: Venn deg ikke til deres offer; jeg har ikke tatt en eselet fra dem, heller ikke har jeg gjort dem noe galt.
Moses ble da meget sint og sa til Herren: Venn deg ikke til deres offer; jeg har ikke tatt en eselet fra dem, heller ikke har jeg gjort dem noe galt.
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Ta ikke imot deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem.
Da ble Moses svært sint og sa til Herren: «Vend deg ikke til offeret deres. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe ondt.»
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Se ikke til deres offer! Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ikke en av dem har jeg gjort noe ondt."
Moses ble svært sint og sa til Herren: "Legg ikke merke til deres offergave. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, heller ikke har jeg gjort skade på noen av dem."
Moses ble svært sint og sa til Herren: 'Se ikke på deres offer; jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, eller skadet en av dem.'
Da ble Moses svært sint og sa til Herren: "Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt et esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
Da ble Moses svært vred og sa til Herren: 'Vend deg ikke til deres offergave! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, ei heller har jeg gjort urett mot noen av dem.'
Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
Moses ble svært opprørt og sa til HERREN: «Du tar ikke hensyn til deres offer, for jeg har verken tatt et esel fra dem eller skadet en eneste en av dem.»
Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: "Ikke vend Deg til deres offer! Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem."
Moses was very angry and said to the Lord, "Do not accept their offering. I have not taken even a single donkey from them, nor have I wronged any one of them."
Da ble Moses meget vred og sa til Herren: 'Ta ikke imot deres offer. Jeg har ikke tatt ett esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen av dem noe vondt.'
Da blev Mose saare vred og sagde til Herren: Vend dig ikke til deres Madoffer; jeg haver ikke taget eet Asen fra dem, og jeg haver ikke gjort Een ondt iblandt dem.
And Moses was very wroth, and said unto the LORD, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Og Moses ble meget vred og sa til Herren: Se ikke på deres offer: Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort skade på en eneste av dem.
And Moses was very angry, and said to the LORD, Respect not their offering: I have not taken one donkey from them, nor have I harmed one of them.
And Moses was very wroth, and said unto the LORD, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Moses ble veldig sint, og sa til Herren: «Ikke ta til dere deres offer: Jeg har ikke tatt en esel fra dem, heller ikke har jeg skadet noen av dem.»
Moses ble svært vred, og han sa til Herren: 'Vend ikke dine øyne til deres offer. Ikke en eneste esel har jeg tatt fra dem, og ingen av dem har jeg skadet.'
Og Moses ble svært sint og sa til Herren: Se ikke til deres offer. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noen skade på noen av dem.
And Moses waxed very angrye and sayed vnto the Lorde: Turne not vnto their offerynges. I haue not taken so moch as an asse from them nether haue vexed any of them.
Then was Moses very wroth, & saide vnto ye LORDE: Turne ye not vnto their meatofferinges. I haue not take so moch as an Asse fro the, nether haue I hurte eny of the.
Then Moses waxed verie angry, and saide vnto the Lord, Looke not vnto their offring: I haue not taken so much as an asse from them, neither haue I hurt any of them.
And Moyses waxed very angry, and sayde vnto the Lorde, Turne not thou vnto their offeryng: I haue not taken so much as an asse from them, neither haue I hurt any of them.
And Moses was very wroth, and said unto the LORD, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Moses was very angry, and said to Yahweh, "Don't respect their offering: I have not taken one donkey from them, neither have I hurt one of them."
And it is very displeasing to Moses, and he saith unto Jehovah, `Turn not Thou unto their present; not one ass from them have I taken, nor have I afflicted one of them.'
And Moses was very wroth, and said unto Jehovah, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
And Moses was very wroth, and said unto Jehovah, Respect not thou their offering: I have not taken one ass from them, neither have I hurt one of them.
Moses was very angry, and said to Yahweh, "Don't respect their offering: I have not taken one donkey from them, neither have I hurt one of them."
Moses was very angry, and he said to the LORD,“Have no respect for their offering! I have not taken so much as one donkey from them, nor have I harmed any one of them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Så dere og hele deres gruppe har samlet dere mot Herren; og Aron, hvem er han, at dere skriker mot ham?
12Så sendte Moses bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme opp.
13Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
14Og enda mer, du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av åkere og vingårder. Vil du blinde disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
16Og Moses sa til Korah: Du og hele gruppen din, kom fram for Herren i morgen, du og de og Aron.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
12Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
10Da folket gråt, hver mann ved døren til sitt telt, ble Herrens vrede stor, og Moses ble meget opprørt.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført meg dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av dette folket på meg?
16Og Moses lette etter syndoffergeiten, men den var brent; og han ble vred på Eleazar og Itamar, Arons sønner, som ennå levde, og sa:
15Da sa Moses til Herren,
41Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
14Moses ble sint på lederne av hæren, kommandørene over tusen og over hundre, som kom tilbake fra krigen.
16Og Herren sa til Moses:
10Og Herren talte til Moses:
26Og Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi bringer offer som egypterne tilber; og hvis vi gjør det foran deres øyne, vil de sikkert steine oss.
28Da sa Moses: Nå skal dere se at Herren har sendt meg for å gjøre alt dette, og jeg har ikke gjort det ut fra meg selv.
41Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
8Og Moses sa til Korah: Lytt nå, dere Levis sønner:
25Men Moses sa: Du må la oss ta brennoffer som vi skal ofre til Herren vår Gud.
3De samlet seg mot Moses og mot Aron, og sa til dem: Dere tar for mye på dere, siden hele folket er hellig, hver enkelt av dem, og Herren er blant dem; hvorfor setter dere dere da over Herrens folk?
44Og Herren sa til Moses,
34Da Herren hørte ordene deres, ble han vred og svor,
32De gjorde Gud vred igjen ved Meribas vann, slik at Moses ble plaget på grunn av dem;
20Men de hørte ikke på Moses, og noen av dem lot det være igjen til morgenen, og da var det makk i det og det stinket; og Moses ble sint på dem.
26Da sa Herren til Moses og Aron:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager som de retter mot meg.
17Og Herren sa til Moses,
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge vil dette folket vise meg forakt? Hvor lenge vil de være uten tro, til tross for alle tegnene jeg har gjort blant dem?
9Og Moses sa dette til Israels barn, men de hørte ikke på ham på grunn av deres sorg og det tunge arbeidet.
10Og Herren sa til Moses:
36Og Herren sa til Moses,
26Men Herren var vred på meg på grunn av dere og ville ikke høre min bønn; og Herren sa til meg: Det er nok, snakk ikke mer om denne saken.
3Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
20Og Herren sa til Moses og Aron,
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
22Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23Og Herren sa til Moses,
9Og Herren sa til Moses: Jeg ser at dette folket er et stivnakket folk.
1Og Herren sa til Moses:
22Igjen ved Tabera, Massah og Kibrot-Hattaava gjorde dere Herren sint.
2Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:
11Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»
16De var misunnelige på Moses blant teltene, og på Aron, Herrens hellige.
12Da sa Herren til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre dette folket inn i det landet jeg har gitt dem.
8Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
23Han hadde i sinne å utrydde dem hvis ikke Moses, hans spesielle tjener, hadde steget frem for ham, mellom ham og folket hans, for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelse.
17Og Herren sa til Moses,
46Og Moses sa til Aron: Ta ditt kar og legg i det ild fra alteret og søte krydder, og bring det raskt til folkets forsamling og gjør dem fri fra synd; for vrede har gått ut fra Herren, og sykdommen er begynt.