4 Mosebok 16:13
Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
«Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
Isn't it enough that you brought us up out of a land flowing with milk and honey to kill us in the wilderness? Must you also lord it over us?
'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?'
Er det for lidet, at du haver opført os af et Land, som flyder med Melk og Honning, for at lade os døe i Ørken? thi du vil ogsaa aldeles tiltage dig selv Herredømmet over os.
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
Is it a small thing that you have brought us up out of a land that flows with milk and honey, to kill us in the wilderness, unless you make yourself altogether a prince over us?
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss?
is it a small thing{H4592} that{H3588} thou hast brought us up{H5927} out of a land{H776} flowing{H2100} with milk{H2461} and honey,{H1706} to kill{H4191} us in the wilderness,{H4057} but thou must needs make{H8323} thyself also{H8323} a prince{H8323} over us?
Is it a small thing{H4592} that{H3588} thou hast brought us up{H5927}{(H8689)} out of a land{H776} that floweth{H2100}{(H8802)} with milk{H2461} and honey{H1706}, to kill{H4191}{(H8687)} us in the wilderness{H4057}, except thou make{H8323} thyself altogether{H8323}{(H8692)} a prince{H8323}{(H8691)} over us?
Semeth it a small thynge vnto the that thou hast broughte us out of a londe that floweth with mylke and honye to kyll us in ye wildernesse. But that thou shuldest reygne ouer us also?
Is it to litle yt thou hast brought vs out of ye lande of Egipte (yt floweth wt mylke & hony) to kyll vs in ye wildernesse: but thou must raigne ouer vs also?
Is it a small thing that thou hast brought vs out of a lande that floweth with milke and honie, to kill vs in the wildernesse, except thou make thy selfe lord and ruler ouer vs also?
Is it a small thyng, that thou hast brought vs out of the land that floweth with mylke and honie, to kyll vs in the wildernesse: except thou make thy selfe lorde and ruler ouer vs also?
[Is it] a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must needs make yourself also a prince over us?
is it little that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey to put us to death in a wilderness that thou also certainly makest thyself prince over us?
is it a small thing that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but thou must needs make thyself also a prince over us?
is it a small thing that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but thou must needs make thyself also a prince over us?
is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must also make yourself a prince over us?
Is it a small thing that you have brought us up out of the land that flows with milk and honey, to kill us in the wilderness? Now do you want to make yourself a prince over us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Og enda mer, du har ikke ført oss til et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss arv av åkere og vingårder. Vil du blinde disse mennene? Vi vil ikke komme opp.
15 Moses ble da meget sint og sa til Herren: Venn deg ikke til deres offer; jeg har ikke tatt en eselet fra dem, heller ikke har jeg gjort dem noe galt.
11 Og de sa til Moses: «Var det ingen graver i Egypt, siden du har tatt oss bort for å dø i ødemarken? Hvorfor har du ført oss ut av Egypt?»
12 «Sa vi ikke til deg i Egypt: La oss være, la oss arbeide for egypterne? For det er bedre å være tjenere for egypterne enn å dø i ødemarken.»
11 Så dere og hele deres gruppe har samlet dere mot Herren; og Aron, hvem er han, at dere skriker mot ham?
12 Så sendte Moses bud på Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme opp.
2 Da gikk folket i klammeri med Moses og sa: Gi oss vann å drikke. Moses svarte: Hvorfor går dere i klammeri med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
3 Folket tørstet etter vann, og de klaget til Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt, så vi skal dø av tørst, med våre barn og buskap?
4 Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? Snart steiner de meg.
3 Folket var sinte på Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre omkom for Herrens ansikt!
4 Hvorfor har du ført Herrens folk til denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
5 Hvorfor har du ført oss ut av Egypt til dette onde stedet? Her er det verken såkorn eller fikener eller vintrær eller annen frukt, og det er ikke vann å drikke.
2 Og alle Israels barn klaget til Moses og Aron i ørkenen:
3 Og Israels barn sa til dem: Det hadde vært bedre om Herren hadde latt oss dø i Egypt, der vi satt ved kjøttgrytene og hadde nok brød å spise; for dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele folket dø av sult.
26 Men dere motsatte dere Herrens befaling, og nektet å dra opp.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: I sitt hat til oss førte Herren oss ut fra Egypt, for å gi oss over til amorittene, så de skulle ødelegge oss.
2 Alle Israels barn ropte mot Moses og Aron og sa: Hadde vi bare dødd i Egypt, eller til og med her i denne ørkenen!
3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
5 Og de klaget mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? For her er det verken brød eller vann, og vi avskyr dette elendige brødet.
28 Ellers kan det bli sagt i landet hvorfra du har tatt dem: Fordi Herren ikke klarte å føre dem inn i landet han sa han ville gi dem, og på grunn av sitt hat mot dem, har han ført dem ut for å sette dem til døden i ørkenen.
13 Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre om det, for med din kraft førte du dette folket ut fra dem,
14 Og han svarte: Hvem har satt deg til dommer over oss? Har du tenkt å drepe meg som du drepte egypteren? Moses ble redd og tenkte: Sannelig, det er blitt kjent.
6 Og de sa aldri: Hvor er Herren, som førte oss opp fra Egyptens land; som ledet oss gjennom en øde ørken, et land uten råd, fullt av groper, gjennom et tørt land med dyp skygge, hvor ingen reiste og hvor ingen bodde?
9 Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
14 Så sendte Moses bud fra Kadesh til kongen av Edom og sa: Dette sier din bror Israel: Du vet om all den motgang vi har opplevd,
15 hvordan våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge; egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
16 Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
17 La oss få lov til å gå gjennom landet ditt; vi vil ikke gå inn på åker eller vingård, og vi vil ikke drikke vann fra brønnene; vi vil gå langs hovedveien, uten å svinge til høyre eller venstre, til vi har passert ditt land.
21 Og de sa til dem: Måtte Herren se til dere og dømme, for dere har gjort at vi stinket for farao og hans tjenere, og har gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.
22 Og Moses vendte seg til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
8 Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
7 Og i morgen vil dere se Herrens herlighet; for Herren har hørt deres klager mot ham: og hva er vi som dere klager mot oss?
8 Og Moses sa: Herren vil gi dere kjøtt å spise om kvelden, og fullt mål brød om morgenen; for deres klager mot Herren har nådd hans ører: hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor makt og sterk hånd?
12 Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
3 De samlet seg mot Moses og mot Aron, og sa til dem: Dere tar for mye på dere, siden hele folket er hellig, hver enkelt av dem, og Herren er blant dem; hvorfor setter dere dere da over Herrens folk?
13 Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet.
24 Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
20 Men for en hel måned, til det kommer ut av nesene deres og blir motbydelig for dere: fordi dere har vendt dere mot Herren som er blant dere, og har grått i hans nærvær og sagt, Hvorfor forlot vi Egypt?
11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du påført meg dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du har lagt byrden av dette folket på meg?
6 Men nå tørker sjelen vår bort; det er ingenting her: vi har ikke annet enn dette manna foran oss.
28 Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går?
15 Hvis dette skal være min skjebne, ta livet av meg nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne; og la meg slippe å se min elendighet.
3 Gå opp til det landet som flyter av melk og honning; men jeg vil ikke gå midt iblant dere, for dere er et stivnakket folk, så jeg ikke ødelegger dere på veien.
15 som ledet deg gjennom den store og fryktinngytende ørkenen, der det var giftige slanger og skorpioner, en tørr jord uten vann; som brakte vann fram fra den harde klippen for deg;
41 Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
41 Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt israelittenes klager som de retter mot meg.