1 Mosebok 24:27
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
Og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som har vist at han er god og sann mot min herre, ved å føre meg rett til min herres slekts hus.
Og han sa: Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin troskap fra min herre. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.»
Og han sa: "Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har latt min herre være uten sin godhet og trofasthet. Jeg var på veien, og Herren ledet meg til min herres frenders hus."
Og han sa, Velsignet være Herren, min herres Gud Abraham, som ikke har latt min herre mangle sin nåde og sannhet; jeg var på vei, og Herren ledet meg til huset til min herres slekt.
Og han sa: «Velsignet være Herren, min herres Abrahams Gud, som ikke har sluttet å vise sin godhet og trofasthet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slektshus.
Han sa: 'Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og trofasthet mot min herre. For Herren har ledet meg på veien til min herres slekt.'
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre mangle sin miskunn eller sin trofasthet. Mens jeg gikk på vei, førte Herren meg til min herres slektshus.»
og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»
Han sa: Velsignet vær Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin godhet og trofasthet fra min herre. Herren har ført meg på rett vei til min herres slekt.
He said, "Blessed be the Lord, the God of my master Abraham, who has not abandoned his steadfast love and faithfulness to my master. As for me, the Lord has led me on the journey to the house of my master’s relatives."
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
Og han sagde: Lovet være Herren, min Herres Abrahams Gud, som ikke haver forladt sin Miskundhed og sin Sandhed mod min Herre; (hvad) mig (anlanger), Herren haver ført mig paa Veien til min Herres Broders Huus.
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har unnlatt å vise min herre sin barmhjertighet og sannhet. Mens jeg var på vei, ledet Herren meg til huset til min herres slektninger.
And he said, "Blessed be the LORD God of my master Abraham, who has not forsaken His mercy and His truth toward my master. As for me, being on the way, the LORD led me to the house of my master's brethren."
And he said, Blessed be the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I being in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin trofasthet og sannhet mot min herre. Når det gjelder meg, har Herren ledet meg på veien til min herres slekt.»
og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
Han sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin sannferdighet mot min herre. For meg har Herren ledet på veien til min herres brors hus.
And he said,{H559} Blessed{H1288} be Jehovah,{H3068} the God{H430} of my master{H113} Abraham,{H85} who hath not forsaken{H5800} his lovingkindness{H2617} and his truth{H571} toward my master:{H113} as for me, Jehovah{H3068} hath led me{H5148} in the way{H1870} to the house{H1004} of my master's{H113} brethren.{H251}
And he said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be the LORD{H3068} God{H430} of my master{H113} Abraham{H85}, who hath not left destitute{H5800}{(H8804)}{H5973} my master{H113} of his mercy{H2617} and his truth{H571}: I being in the way{H1870}, the LORD{H3068} led me{H5148}{(H8804)} to the house{H1004} of my master's{H113} brethren{H251}.
and sayde: blessed be the LORde God of my master Abraham which ceasseth not to deale mercyfully and truly with my master And hath brought me the waye to my masters brothers house.
and sayde: Praysed be the LORDE the God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercy and his trueth fro my master, for the LORDE hath brought me the waye to my masters brothers house.
And said, Blessed be the Lorde God of my master Abraham, which hath not withdrawen his mercie and his trueth from my master: for when I was in the way, the Lord brought me to my masters brethrens house.
And sayde: blessed be the Lorde God of my maister Abraham, whiche hath not left destitute my maister of his mercye and trueth: for when I was on my iourney, the Lorde brought me to my maisters brothers house.
And he said, Blessed [be] the LORD God of my master Abraham, who hath not left destitute my master of his mercy and his truth: I [being] in the way, the LORD led me to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
and saith, `Blessed `is' Jehovah, God of my lord Abraham, who hath not left off His kindness and His truth with my lord; -- I `being' in the way, Jehovah hath led me to the house of my lord's brethren.'
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master. As for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
And he said, Blessed be Jehovah, the God of my master Abraham, who hath not forsaken his lovingkindness and his truth toward my master: as for me, Jehovah hath led me in the way to the house of my master's brethren.
He said, "Blessed be Yahweh, the God of my master Abraham, who has not forsaken his loving kindness and his truth toward my master. As for me, Yahweh has led me in the way to the house of my master's relatives."
saying“Praised be the LORD, the God of my master Abraham, who has not abandoned his faithful love for my master! The LORD has led me to the house of my master’s relatives!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt for meg i dag, og vis nåde mot min herre Abraham.
48 Og med bøyet hode tilba jeg og lovpriste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg rett til min herres brors datter for hans sønn.
49 Og nå, si om dere vil gjøre hva som er godt og rett for min herre eller ikke, slik at det er klart for meg hva jeg skal gjøre.
31 Og han sa til ham: Kom inn, du som er velsignet av Herren; hvorfor står du der ute? For jeg har gjort huset klart for deg, og et sted for kamelene.
32 Da kom mannen inn i huset, og Laban løste båndene rundt kamelene og ga dem tørt gress og mat, og han ga vann til mannen og de som var med ham for å vaske føttene.
33 Og de satte mat foran ham, men han sa: Jeg vil ikke spise før jeg har fortalt mitt ærend. Og de sa: Gjør det.
34 Og han sa: Jeg er Abrahams tjener.
35 Herren har velsignet min herre rikelig, og han har blitt stor: han har gitt ham flokker og hjorder og sølv og gull, og tjenere og tjenestepiker og kameler og esler.
36 Og da Sara, min herres kone, var gammel, fødte hun en sønn, til hvem han har gitt alt han eier.
37 Og min herre lot meg sverge, og sa: Ikke ta en kone til min sønn fra døtrene av kanaanittene i landet hvor jeg bor.
38 Men gå til min fars hus og til min slekt for å finne en kone til min sønn.
39 Og jeg sa til min herre: Hva om kvinnen ikke vil komme med meg?
40 Og han sa: Herren, som jeg alltid har tjent trofast, vil sende sin engel med deg for å gi deg fremgang, så du kan finne en kone til min sønn fra min slekt og min fars hus.
41 Og du vil være fri fra din ed til meg når du kommer til min slekt; og hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du være fri fra din ed.
42 Og jeg kom i dag til vannkilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud, hvis det er din vilje å la min reise få et godt utfall,
43 La det skje at når jeg står her ved vannkilden, hvis en jente kommer for å hente vann og jeg sier til henne: Gi meg litt vann fra krukken din, og hun sier,
26 Og han bøyde hodet og tilbad Herren.
56 Og han sa: Ikke hold meg tilbake; Herren har gitt et godt utfall til min reise; la meg nå dra tilbake til min herre.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra mitt fødeland, og som sverget overfor meg, og sa: Til din ætt vil jeg gi dette landet. Han vil sende sin engel foran deg så du kan finne en kone til min sønn der.
8 Men hvis kvinnen ikke vil komme med deg, vil du være fri fra denne eden; bare ikke ta min sønn tilbake dit.
28 Så løp jenta og fortalte om disse hendelsene til sin mors hus.
2 Da han løftet opp blikket, så han tre menn foran seg. Da han så dem, skyndte han seg til dem fra døråpningen og bøyde seg til jorden.
3 Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke bort fra din tjener.
27 Og Laban sa: Om jeg kan si det, ikke dra; for jeg har sett gjennom tegn at Herren har vært god mot meg på grunn av deg.
13 Da Gud sendte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er tegn på din kjærlighet til meg; si overalt hvor vi kommer at jeg er din bror.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsler, hadde vært med meg, ville du sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt arbeid, og denne natten gav han deg beskjed.
29 Da sa Jakob: Du har sett hva jeg har gjort for deg, og hvordan kveget ditt har trives under min omsorg.
30 For før jeg kom hadde du lite, det har vokst mye, og Herren har velsignet deg i alt jeg har gjort; men når skal jeg gjøre noe for min egen familie?
15 Og se, jeg vil være med deg, og beskytte deg hvor du enn går, og føre deg tilbake til dette landet; jeg vil ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har sagt til deg.
54 Så spiste han, og mennene som var med ham, og drakk og hvilte der den natten; og om morgenen stod han opp og sa: La meg nå dra tilbake til min herre.
27 Ta denne gaven som din tjenestejente bringer til min herre, og gi den til de unge mennene som følger deg.
23 Og han sa til henne: Hvem er din far? Har dere rom i din fars hus for oss?
14 Måtte den jenta jeg sier til: Sett ned din krukke og gi meg å drikke, og som svarer: Her har du å drikke, og jeg skal også gi vann til kamelene dine; måtte hun være den du har utvalgt for din tjener Isak. Så vil jeg vite at du har vært god mot min herre Abraham.
51 Se, her er Rebekka: ta henne med deg, og la henne bli din herres sønns kone, som Herren har sagt.
52 Og da Abraham's tjener hørte disse ordene, bøyde han seg og ga lovprisning til Herren.
5 Og tjeneren sa: Hva om kvinnen ikke vil komme med meg til dette landet? Skal jeg da ta din sønn tilbake til det landet du kom fra?
9 Da sa Jakob: Gud, min far Abrahams Gud, og min far Isaks Gud, Herren som sa til meg, Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre det godt for deg.
29 Om at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik som vi ikke har rakt vår hånd mot deg, men bare gjort deg godt, og latt deg dra bort i fred. Nå hviler Herrens velsignelse på deg.
33 Så la meg nå bli min herres tjener i stedet for gutten, og la ham dra tilbake med brødrene sine.
34 For hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten gutten og se det onde som vil komme over min far?
24 Den natten viste Herren seg for ham i en visjon og sa: Jeg er din far Abrahams Gud; vær ikke redd, for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt stor på grunn av min tjener Abraham.
18 Og han sa til ham: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjellområdet i Efraim: der er jeg fra, og jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei tilbake, men ingen vil ta meg inn i sitt hus.
5 Og han sa til dem: Det er tydelig for meg at farens deres holdning overfor meg ikke lenger er som før; men min fars Gud har vært med meg.
31 Og han sa: Ikke la oss være; for du vil være våre øyne, som leder oss til de rette stedene i ørkenen for å sette opp teltene våre.
19 Se, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har stor barmhjertighet ved å redde mitt liv, men jeg kan ikke flykte til fjellene uten at ulykken tar meg, og jeg dør.
10 Og tjeneren tok ti av sin herres kameler, og alle slags gode ting fra sin herre, og dro til Mesopotamia, til Nahors by.