Og når de spør deg, hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Herren har sagt, de som er bestemt til død, til død; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til sult, til sult; og de som skal tas til fange, skal tas til fange.
Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå? da skal du si til dem: Så sier Herren: Den som er bestemt til døden, til døden; den som er bestemt for sverdet, til sverdet; den som er bestemt for hungersnøden, til hungersnøden; den som er bestemt for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og det skal skje, når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare: 'Så sier HERREN: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: Hvor skal vi gå? Skal du si dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.
Og det skal skje at hvis de spør deg: Hvilken vei skal vi gå? da skal du svare dem: Slik sier Herren; De som er dømt til døden, skal dø; de som er dømt til sverdet, skal falle for sverdet; de som er dømt til hungersnød, skal sulte; og de som er dømt til fangenskap, skal bli bortført til fangenskap.
Dersom de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' Så skal du si til dem: Slik sier Herren: Den som går til døden, til døden, og den som skal til sverdet, til sverdet, den som skal sulte, til sulten, og den som skal fengsles, til fengselet.
Når de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden. De som er bestemt til sverdet, til sverdet. De som er bestemt til hungersnød, til hungersnød. De som er bestemt til fangenskap, til fangenskap.'
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og det skal skje, dersom de sier til deg: «Hvor skal vi gå hen?», at du svarer dem: «Slik sier Herren: De som er bestemt for døden, skal få døden; de som er bestemt for sverdet, skal få sverdet; de som er bestemt for hungersnød, skal få hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, skal få fangenskap.»
Og hvis de spør deg: 'Hvor skal vi gå?' skal du svare dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.'
Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
And if they ask you, 'Where should we go?' tell them, 'This is what the LORD says: Those destined for death, to death; those for the sword, to the sword; those for famine, to famine; and those for captivity, to captivity.'
Og når de sier til deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: 'Så sier Herren: De som er bestemt for døden—til døden, og de som er bestemt for sverdet—til sverdet, de som er bestemt for hungersnøden—til hungersnøden, og de som er bestemt for fangenskapet—til fangenskapet.'
Og det skal skee, om de sige til dig: Hvorhen skulle vi gaae ud? da skal du sige til dem: Saa sagde Herren: Den, som (hører) til Døden, til Døden, og den, som (hører) til Sværdet, til Sværdet, og den, som (hører) til Hungeren, til Hungeren, og den, som (hører) til Fængslet, til Fængslet.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Og det skal skje, hvis de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? Da skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt til sverdet, til sverdet; de som er bestemt til hungersnøden, til hungersnøden; og de som er bestemt til fangenskapet, til fangenskapet.
And it shall come to pass, if they say to you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says the LORD; Those for death, to death; and those for the sword, to the sword; and those for the famine, to the famine; and those for the captivity, to the captivity.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for the captivity, to the captivity.
Når de spør deg: Hvor skal vi gå? skal du svare dem: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de som for sverdet, til sverdet; de som for hungersnøden, til hungersnøden; og de som for fangenskapet, til fangenskapet.
Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
Og når de sier til deg, 'Hvor skal vi gå?' så skal du si til dem: Så sier Herren: De som er bestemt til døden, til døden; de som er bestemt for sverdet, til sverdet; de som er bestemt for hungersnød, til hungersnød; og de som er bestemt for fangenskap, til fangenskap.
And it shall come to pass, when they say{H559} unto thee, Whither shall we go forth?{H3318} then thou shalt tell{H559} them, Thus saith{H559} Jehovah:{H3068} Such as are for death,{H4194} to death;{H4194} and such as are for the sword,{H2719} to the sword;{H2719} and such as are for the famine,{H7458} to the famine;{H7458} and such as are for captivity,{H7628} to captivity.{H7628}
And it shall come to pass, if they say{H559}{(H8799)} unto thee, Whither shall we go forth{H3318}{(H8799)}? then thou shalt tell{H559}{(H8804)} them, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}; Such as are for death{H4194}, to death{H4194}; and such as are for the sword{H2719}, to the sword{H2719}; and such as are for the famine{H7458}, to the famine{H7458}; and such as are for the captivity{H7628}, to the captivity{H7628}.
And yf they saye vnto the: Whyther shal we go? The tell the: The LORDE geueth you this answere: Some vnto death, some to the swearde, some to honger, some in to captiuyte.
And if they say vnto thee, Whither shal we depart? Then tell them, Thus saith the Lord, Such as are appointed to death, vnto death: and such as are for the sworde, to the sworde: and such as are for the famine, to the famine: and such as are for the captiuitie, to the captiuitie.
And yf they say vnto thee, whyther shall we go? then tell them, The Lorde geueth you this aunswere: Some vnto death, some to the sworde, some to hunger, some into captiuitie.
And it shall come to pass, if they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith the LORD; Such as [are] for death, to death; and such as [are] for the sword, to the sword; and such as [are] for the famine, to the famine; and such as [are] for the captivity, to the captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it hath come to pass, when they say to thee, Whither do we go out? that thou hast said unto them, Thus said Jehovah: Those who `are' for death -- to death, And those who are for the sword, to the sword, And those who are for famine, to famine, And those who are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
And it shall come to pass, when they say unto thee, Whither shall we go forth? then thou shalt tell them, Thus saith Jehovah: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
It shall happen, when they tell you, Where shall we go forth? Then you shall tell them, Thus says Yahweh: Such as are for death, to death; and such as are for the sword, to the sword; and such as are for the famine, to the famine; and such as are for captivity, to captivity.
If they ask you,‘Where should we go?’ tell them the LORD says this:“Those who are destined to die of disease will go to death by disease. Those who are destined to die in war will go to death in war. Those who are destined to die of starvation will go to death by starvation. Those who are destined to go into exile will go into exile.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Dette er Herrens ord: Den som blir i denne byen, vil dø av sverd, sult eller pest. Men den som går over til kaldeerne, skal berge sitt liv og være trygg.
3 Herren har sagt: Denne byen vil uten tvil bli overgitt til hæren til kongen av Babylon, og han skal innta den.
7 Og etter dette, sier Herren, vil jeg gi Sidkia, Juda konge, hans tjenere og hans folk, ja, de som er igjen i byen og ikke har omkommet ved sykdom, sverd eller hunger, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og i hendene på deres fiender, i hendene på dem som søker deres død: han vil slå dem med sverdet; han vil ikke skåne noen, han vil ikke ha noen medfølelse eller nåde.
8 Og til dette folket skal du si: Herren har sagt: Se, jeg setter foran dere vei til livet og vei til døden.
9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverd, sult eller sykdom; men den som går ut og gir seg over til kaldeerne som beleirer dere, skal leve og redde sitt liv.
3 Og døden vil bli ønsket mer enn livet av resten av denne onde familien som fortsatt lever på alle stedene hvor jeg har sendt dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Og han vil komme og overvinne Egypt; de som er bestemt for døden, skal bli drept, de som skal tas til fange, vil bli fanget, og de som er for sverdet, skal bli gitt til sverdet.
15 Så hør nå Herrens ord, dere siste av Juda: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har sagt: Hvis deres sinn er innstilt på å dra til Egypt og bli der,
16 vil det slik at sverdet, som er årsaken til deres frykt, innhente dere der i Egypt, og mangel på mat, som dere frykter, vil forfølge dere der i Egypt; og der vil dere møte døden.
17 Slik vil det gå for alle menn hvis sinn er innstilt på å dra til Egypt og bo der; de vil møtes av sverdet, mangel på mat, og sykdom: ikke en av dem vil bevare livet eller unnslippe det onde jeg vil sende over dem.
4 Og selv om de blir fanget og ført bort som fanger av fiender, skal jeg der beordre sverdet til å slå dem. Mitt blikk er vendt mot dem til ulykke og ikke til lykke.
15 Utenfor er sverdet, og innenfor sykdom og matmangel: den som er på landet vil falle for sverdet; den som er i byen vil omkomme av matmangel og sykdom.
3 Jeg vil sende over dem fire straffedommer, sier Herren: Sverdet som dreper, hunder som drar de døde bort, himmelens fugler og jordens dyr som skal ete og utslette dem.
1 Så sa Herren til meg, om selv Moses og Samuel kom til meg, ville jeg ikke ville ha dette folket. Send dem bort fra meg, og la dem gå.
22 Og nå vær sikre på at dere vil møte deres ende ved sverd og ved mangel på mat og ved sykdom, på det stedet hvor dere ønsker å dra for å bo.
17 Og så har Herren sagt: Dere har ikke lyttet til meg og forpliktet dere offentlig, hver mann til å slippe løs sin landsmann og sin neste: Se, jeg forplikter meg til å slippe løs sverd, sykdom og hungersnød mot dere; og jeg vil sende dere på vandring blant alle jordens riker.
13 Hvorfor ønsker dere død, du og ditt folk, ved sverdet, fordi maten er borte, og ved sykdom, slik Herren har sagt om nasjonen som ikke blir tjener for kongen av Babylon?
15 Derfor sier Herren dette om profetene som bruker mitt navn, selv om jeg ikke sendte dem, og sier, Sverdet og sult vil ikke være i dette landet: sverdet og sult vil gjøre ende på disse profetene.
16 Og folket de profeterer for, vil bli drevet ut døde i Jerusalems gater, fordi det ikke er mat, og på grunn av sverdet; og ikke noen vil være der som kan begrave dem, deres koner, sønner eller døtre: for jeg vil la deres ondskap komme over dem.
18 Om jeg går ut i åpne land, ser jeg dem som er drept av sverdet! Og om jeg går inn i byen, ser jeg dem som er syke av sult! For profeten og presten streifer rundt i landet og har ingen kunnskap.
36 Og nå har Herren, Israels Gud, sagt om denne byen, som du sier er overgitt i Babylons konges hender på grunn av sverd, hungersnød og pest:
22 Så hærskarenes Herre har sagt: Se, jeg vil sende straff over dem: de unge mennene vil bli falt for sverdet; deres sønner og døtre vil dø av matmangel:
17 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil sende sverd, hungersnød og pest over dem, og jeg vil gjøre dem som dårlige fikener som ikke kan spises fordi de er så dårlige.
18 Jeg vil forfølge dem med sverdet, hungersnøden og pesten, og gjøre dem til en grunn for frykt for alle jordens kongedømmer, til å være en forbannelse, en under, en overraskelse og et navn til skam blant alle nasjonene hvor jeg har sendt dem.
10 Og det vil skje, når du sier alle disse ordene til folket, da vil de si til deg: Hvorfor har Herren gjort alt dette onde mot oss? Hva er vår urett og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?
21 Men hvis du ikke går ut, dette er hva Herren har gjort meg kjent:
15 Deres konge skal føres i fangenskap, han og hans ledere sammen, sier Herren.
12 En tredjedel av dere vil dø av sykdom, krepere blant dere av sult; en tredjedel vil falle for sverdet rundt dere; og en tredjedel vil jeg spre for alle vinder, og sendte sverdet etter dem.
17 Så dette er hva Herren har sagt: Din kone skal bli en løs kvinne i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles opp i deler med et lodd; og du selv skal ende dine dager i et urent land, og Israel skal sikkert bli bortført som fanger fra sitt land.
12 Den som er langt borte, vil dø av sykdom; den som er nær, vil falle for sverdet; den som er innesperret, vil dø av matmangel; og jeg vil gi full effekt til min vrede mot dem.
16 Og jeg vil sende dem bort blant folkeslag, mennesker fremmede for dem og deres fedre: og jeg vil sende sverdet etter dem til jeg har gjort ende på dem.
13 Da sa jeg, Å, Herre Gud! Se, profetene sier til dem, Dere vil ikke se sverdet eller mangle mat; men jeg vil gi dere sikker fred på dette sted.
11 Og gå nå til de bortførte, til ditt folks barn, og si til dem: Dette sier Herren; enten de lytter eller ikke.
4 Død av onde sykdommer skal ramme dem; det skal ikke gråtes over dem, og deres kropper skal ikke legges til hvile; de skal være som avfall på jordens overflate: sverdet og mangel på mat vil ende deres liv; deres døde kropper skal bli føde for himmelens fugler og jordens dyr.
17 Eller hvis jeg sender et sverd mot det landet, og sier, Sverd, gå gjennom landet, og utrydd mennesker og dyr fra det:
14 Og det vil bli slik at, som en hjort på flukt og som bortkomne får, vil hver mann vende tilbake til sitt folk og sitt land.
15 Alle som blir tatt, vil bli gjennomboret, og alle som flykter, vil falle for sverdet.
10 Og jeg vil sende sverdet, sulten og sykdommen blant dem til de er utryddet fra landet som jeg ga dem og deres fedre.
25 Gå ikke ut på markene eller langs veien, for der finnes det angriperens sverd, og frykt på alle kanter.
21 Derfor, la deres barn være uten mat, og gi dem over til sverdets makt; la deres koner være barnløse og bli enker; la deres menn falle i døden, og deres unge menn bli drept i kamp.
12 Jeg vil ta de siste av Juda, de som satte seg fore å dra inn i Egypt og bli der, og de skal alle omkomme der, av sverd, sult og pest; fra de minste til de største skal de dø, av sverdet og i nød for mat. De skal bli en ed og et under, en forbannelse og en skam.
28 Og det skal være, hvis de ikke vil ta av begeret i din hånd, så skal du si til dem: Slik sier Herren, hærskarenes Gud: Dere skal sannelig drikke av det.
19 Av denne grunn har Herren sagt: Hvis du vil vende tilbake, så vil jeg igjen la deg stå foran meg; og hvis du bringer frem det som er verdifullt og ikke det som er verdiløst, skal du være som min munn: la dem vende tilbake til deg, men ikke gå tilbake til dem.
4 For Herren har sagt: Se, jeg vil gjøre deg til en årsak til frykt for deg selv og alle dine venner: De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Jeg vil gi hele Juda i hendene på kongen av Babylon, og han skal føre dem bort som fanger til Babylon og slå dem med sverd.
16 Vær rettet mot høyre, mot venstre, hvor enn din kant er beordret.
17 Da sa Jeremia til Sedekia: Dette er ordene fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til kongen av Babylons høvdinger, vil du leve, og byen vil ikke bli brent, og du og din familie vil bli bevart fra døden.
15 For dette har Herren, Israels Gud, sagt til meg: Ta begeret med denne vredens vin fra min hånd, og få alle de nasjonene jeg sender deg til, til å drikke av det.
17 Herrens ord kom til meg igjen og sa:
20 Og nå, hør Herrens ord, alle dere som jeg har sendt bort som fanger fra Jerusalem til Babylon.
17 Og jeg vil sende mangel på mat og onde dyr over deg, og de vil være en årsak til tap for deg; og sykdom og voldelig død vil gå gjennom deg; og jeg vil sende sverdet over deg: Jeg, Herren, har sagt det.