Jeremia 35:11
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom mot landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem, bort fra hæren til kaldeerne og fra hæren til arameerne; og så bor vi i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og for arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, rykket opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og araméernes hær. Og vi har bodd i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen i Babylon, dro opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å komme unna kaldeernes hær og arameernes hær. Så slo vi oss ned i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, angrep landet, sa vi: Kom, la oss flykte til Jerusalem for å unnslippe kaldeernes og arameernes hær. Slik har vi blitt værende i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom inn i landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem, for å unnslippe kaldeernes hær og arameernes hær. Så nå bor vi i Jerusalem.
Men det skjedde at da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss dra til Jerusalem av frykt for den kaldeiske hæren og frykt for syrernes hær; så forble vi i Jerusalem.
Og det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, dro inn i landet, at vi sa: Kom, og la oss dra til Jerusalem for kaldreernes hær og for syrernes hær; og vi ble værende i Jerusalem.
Men da babylonerkongen Nebukadnesar kom mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å flykte fra kaldeernes hær og arameernes hær. Så bor vi nå i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnessar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: 'La oss dra til Jerusalem, av frykt for kaldæernes hær og syriernes hær,' og derfor bosatte vi oss i Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp til landet, at vi sa: Kom, la oss gå til Jerusalem av frykt for kaldeernes hær og av frykt for syriernes hær, så vi bor i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babel, angrep landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem på grunn av kaldeernes og arameernes hærer, så vi kan bo i Jerusalem.
However, when Nebuchadnezzar, king of Babylon, came up against the land, we said, 'Come, let us go to Jerusalem to escape the army of the Chaldeans and the army of Aram.' So we have lived in Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå til Jerusalem for å unngå kaldeernes og arameernes hær. Så bosatte vi oss i Jerusalem.
Og det skede, der Nebucadnezar, Kongen af Babel, drog op i Landet, da sagde vi: Kommer, og lader os komme til Jerusalem for de Chaldæers Hær og for de Syrers Hær; og vi bleve i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to usalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at usalem.
Men da Nebukadnesar, Babels konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for frykt for kaldeernes hær og for syriernes hær. Så vi bor i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell in Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at Jerusalem.
Men det skjedde da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom opp i landet, at vi sa, Kom og la oss gå inn til Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og for syrernes hær; slik bor vi nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom til landet, sa vi: Kom, la oss gå inn i Jerusalem for å flykte fra kaldeernes og arameernes hær, så vi bor nå i Jerusalem.
Men da Nebukadnesar, Babylons konge, kom opp mot landet, sa vi: Kom, la oss dra inn i Jerusalem av frykt for kaldéernes hær og syrernes hær; så vi bor i Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But now yt Nabuchodonosor the kinge of Babilo came vp in to the lode, we sayde: come, let vs go to Ierusale, yt we maye escape the hooste of the Caldees ad the Assirias: & so we dwell now at Ierusale.
But when Nebuchad-nezzar King of Babel came vp into the land, we said, Come, & let vs go to Ierusalem, from the hoste of the Caldeans, and from the host of Aram: so we dwel at Ierusalem.
But nowe that Nabuchodonozor the kyng of Babylon came vp into the lande, we sayde, Come, let vs go to Hierusalem, that we may escape the hoast of the Chaldees and the Assyrians: and so we dwell nowe at Hierusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians: so we dwell at Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
and it cometh to pass, in the coming up of Nebuchadrezzar king of Babylon unto the land, that we say, Come, and we enter Jerusalem, because of the force of the Chaldeans, and because of the force of Aram -- and we dwell in Jerusalem.'
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But it came to pass, when Nebuchadrezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But it happened, when Nebuchadnezzar king of Babylon came up into the land, that we said, Come, and let us go to Jerusalem for fear of the army of the Chaldeans, and for fear of the army of the Syrians; so we dwell at Jerusalem.
But when King Nebuchadnezzar of Babylon invaded the land we said,‘Let’s get up and go to Jerusalem to get away from the Babylonian and Aramean armies.’ That is why we are staying here in Jerusalem.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Vi har heller ikke bygget hus for oss selv, hatt vingårder, åker eller såkorn.
10Men vi har bodd i telt og gjort alt Jonadab, vår far, påla oss.
12Da kom Herrens ord til Jeremia og sa:
11Og det skjedde da kaldeernes hær utenfor Jerusalem hadde trukket seg bort av frykt for Faraos hær,
12at Jeremia dro ut fra Jerusalem for å reise til landet Benjamin, med sikte på å ta sin arv der blant folket.
1Dette ordet kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hans hær, og alle rikene på jorden som var under hans styre, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle dens byer, og sa:
5Og Faraos hær hadde kommet ut fra Egypt. Og kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dem og trakk seg bort fra Jerusalem.)
6Da kom Herrens ord til profeten Jeremia og sa:
26Da reiste alle folkene, store og små, og lederne for styrkene, seg og dro til Egypt, i frykt for kaldeerne.
2Kan du be Herren om veiledning for oss? For Nebukadnesar, kongen av Babylon, fører krig mot oss; kanskje vil Herren gjøre noe for oss, slik som all de under han har gjort før, og få ham til å trekke seg tilbake fra oss.
3Da sa Jeremia til dem: Dette skal dere si til Sidkia:
18på grunn av kaldéerne, for de var redde for dem fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Akikam, som kongen av Babylon hadde satt til hersker over landet.
11Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, og sa,
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham; for han hadde vært lagt i lenker blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført bort til Babylon.
1Da kom alle hærførerne, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hoshaja, og hele folket, fra den minste til den største, nærmere,
1Da Jerusalem ble tatt, (i det niende året av Sidkia, Judas konge, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret byen på alle kanter;
1I det niende året av hans styre, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot Jerusalem med hele sin hær og beleiret byen, og bygde befestninger rundt den.
3Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
4Så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene og hele folket, hørte ikke på Herrens ordre om at de skulle bli boende i Juda.
5Men Johanan, sønn av Kareah, og alle hærsjefene tok med seg resten av Juda som hadde vendt tilbake til Juda fra alle nasjonene hvor de hadde blitt drevet bort;
1I det tredje regjeringsåret til Jojakim, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, avla en ed til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for kaldeernes tjenere: bli værende i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
10Men jeg vil bo i Mispa som din representant for kaldeerne som kommer til oss; men dere skal samle inn vinen, sommerfruktene og oljen og sette dem i deres kar, og lage dere bosteder i de byene dere har tatt.
11På samme måte, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene og i Edom og i alle landene, fikk høre at kongen av Babylon hadde latt Juda få beholde noe av folket og hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
19Kong Sedekia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har gått over til kaldeerne, for de vil kanskje gi meg til dem, og de vil ydmyke meg.
1Da fikk Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashhur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashhur, sønn av Malkia, høre at Jeremia hadde sagt til hele folket,
2Dette er Herrens ord: Den som blir i denne byen, vil dø av sverd, sult eller pest. Men den som går over til kaldeerne, skal berge sitt liv og være trygg.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren, i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, som sa,
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de ansvarlige blant dem som hadde blitt bortført, og til prestene og profetene og til resten av folket som Nebukadnesar hadde tatt fra Jerusalem til Babylon som fanger.
3På grunn av Herrens vrede skjedde dette i Jerusalem og Juda, inntil han fjernet dem fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.
4I hans niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, mot Jerusalem med hele sin hær og beleiret den, med voller rundt omkring.
13Men hvis dere sier: Vi har ingen lyst til å bli boende i dette landet; og ikke hører på Herrens, deres Guds, røst,
14og sier: Nei, men vi vil dra til Egypt, hvor vi ikke vil se krig, eller høre lyden av hornet, eller mangle mat; der vil vi ha vårt oppholdssted;
15Så hør nå Herrens ord, dere siste av Juda: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har sagt: Hvis deres sinn er innstilt på å dra til Egypt og bli der,
5da gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til hersker over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller dra hvor du synes det er rett å dra. Så ga høvdingen for de væpnede menn ham mat og litt penger og lot ham gå.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som fortsatt var i landet.
7Da det kom til ørene til alle lederne for styrkene som var ute i felten, og deres menn, at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til hersker i landet, og hadde lagt under hans omsorg mennene, kvinnene og barna, alle de fattigste i landet, de som ikke var ført bort til Babylon;
10På den tiden kom Nebukadnesars hær til Jerusalem og byen ble omringet på alle kanter.
11Og Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom dit mens hans tjenere omringet byen.
3Og igjen i dagene til Jojakim, Josias sønn, konge i Juda, til det ellevte året til Sidkia, Josias sønn, konge i Juda; inntil Jerusalem ble inntatt i den femte måneden.
13Nå kom Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
12Men da himmelens Gud ble vred på våre fedre, overga han dem i hendene til Nebukadnesar, konge av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.
15Og Josadak gikk i fangenskap da Herren lot Juda og Jerusalem ble bortført av Nebukadnesar.
2På den tiden var Babylons konges hær rundt Jerusalem og beleiret byen, og profeten Jeremia var innesperret i vakthuset til Juda konges slott.
18Men til rekabittene sa Jeremia: Dette sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Fordi dere har fulgt Jonadab, deres fars, befalinger, og holdt hans regler, og gjort alt som han befalte dere,
12Og det skjedde at da jødene som bodde nær dem kom, sa de til oss ti ganger, Fra alle retninger kommer de mot oss.
24Da ga Gedalja deres menn en forsikring og sa, Frykt ikke for kaldeernes tjenere; fortsett å bo i landet under kongen av Babylon, og alt vil gå bra.
36Og nå har Herren, Israels Gud, sagt om denne byen, som du sier er overgitt i Babylons konges hender på grunn av sverd, hungersnød og pest:
5Mens jeg og folket med meg nærmer oss byen, og når de kommer ut mot oss som før, vil vi flykte for dem.
12Si til dette opprørske folket: Er ikke disse tingene klare for dere? Si til dem: Se, kongen i Babylon kom til Jerusalem og tok med seg kongen og lederne til Babylon.