Jeremia 37:15
Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort til fengsel.
Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort til fengsel.
Da ble fyrstene vrede på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort om til et fengsel.
Fyrstene ble sinte på Jeremia, de slo ham og satte ham i fengselet i huset til Jonatan, skriveren; det hadde de gjort om til et fengsel.
Fyrstene ble rasende på Jeremia; de slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
Høvdingene ble sinte på Jeremia, slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel, og behandlet ham brutalt.
Derfor ble høvdingene vred på Jeremia, og slo ham, og satte ham i fengsel i Jonatan, skriverens hus; for de hadde gjort det til fengsel.
Prinsene ble vrede på Jeremias; de slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonathan, skriftekkeren, som de hadde gjort til fengsel.
Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som var gjort om til et fengsel.
Høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, et sted som var gjort om til fengsel.
Høvdingene ble da vrede på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriverens Jonatans hus, for de hadde gjort det om til et fengsel.
Derfor ble prinsene sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i huset til Jonatan, skribenten, for de hadde gjort det til fengsel.
Høvdingene ble da vrede på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriverens Jonatans hus, for de hadde gjort det om til et fengsel.
De øverste ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skrivermesteren Jonatan, for det var gjort om til fengsel.
The officials were furious with Jeremiah, and they beat him and put him in prison, in the house of Jonathan the scribe, which had been made into a prison.
Lederne ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, som de hadde gjort om til et fengsel.
Og Fyrsterne bleve vrede paa Jeremias og sloge ham, og de kastede ham i Fængslets Huus, i Jonathans, Skriverens, Huus; thi det havde de gjort til et Fængsels Huus.
Wherefore the princes were wroth with emiah, and smote him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe: for they had made that the prison.
Da ble høvdingene sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for de hadde gjort det til et fengsel.
Therefore the princes were angry with Jeremiah, and struck him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe, for they had made that the prison.
Wherefore the princes were wroth with Jeremiah, and smote him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe: for they had made that the prison.
Fyrstene ble sinte på Jeremia, og slo ham og satte ham i fengsel i Jonatans, skriverens, hus; for de hadde gjort det til fengsel.
Og høvdingene ble sinte på Jeremias, slo ham og satte ham i fengsel i skriveren Jonatans hus, for det hadde de gjort til et fengsel.
Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, for de hadde gjort det om til et fengsel.
And the princes{H8269} were wroth{H7107} with Jeremiah,{H3414} and smote{H5221} him, and put{H5414} him in prison{H612} in the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe;{H5608} for they had made{H6213} that the prison.{H3608}
Wherefore the princes{H8269} were wroth{H7107}{(H8799)} with Jeremiah{H3414}, and smote{H5221}{(H8689)} him, and put{H5414}{(H8804)} him in prison{H612} in the house{H1004} of Jonathan{H3083} the scribe{H5608}{(H8802)}: for they had made{H6213}{(H8804)} that the prison{H3608}.
Wherfore the princes were angrie with Ieremy, causinge him to be beaten, & to be layed in preson in the house of Ionathas the scrybe. For he was the ruler of the preson.
Wherefore the princes were angry with Ieremiah, and smote him, and layde him in prison in the house of Iehonathan the scribe: for they had made that the prison.
Wherfore the princes were angry with Ieremie, & smote hym, and layde hym in prison in the house of Ionathan the scribe: for they had made that house the prison.
Wherefore the princes were wroth with Jeremiah, and smote him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe: for they had made that the prison.
The princes were angry with Jeremiah, and struck him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe; for they had made that the prison.
and the heads are wroth against Jeremiah, and have smitten him, and put him in the prison-house -- the house of Jonathan the scribe, for it they had made for a prison-house.
And the princes were wroth with Jeremiah, and smote him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe; for they had made that the prison.
And the princes were wroth with Jeremiah, and smote him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe; for they had made that the prison.
The princes were angry with Jeremiah, and struck him, and put him in prison in the house of Jonathan the scribe; for they had made that the prison.
The officials were very angry at Jeremiah. They had him flogged and put in prison in the house of Jonathan, the royal secretary, which they had converted into a place for confining prisoners.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 Så ble Jeremia satt nede i kjelleren, under buene, og der ble han i lang tid.
17 Da sendte kong Sidkia bud etter ham og tok ham ut; og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Og Jeremia sa: Det er. Og han sa: Du vil bli overgitt til kongen av Babylon.
18 Så sa Jeremia til kong Sidkia: Hva er min synd mot deg eller dine tjenere eller mot dette folket, siden du har satt meg i fengsel?
19 Hvor er nå dine profeter som sa til deg: Kongen av Babylon vil ikke komme mot deg og mot dette landet?
20 Og nå, vær vennlig og hør, min herre kongen; la min bønn om hjelp nå fram til deg, og før meg ikke tilbake til skrivernes hus Jonathan, av frykt for at jeg skal dø der.
21 Så ble Jeremia, etter kong Sidkias befaling, satt i gården til vakten, og de ga ham hver dag et brød fra bakerens gate, inntil all maten i byen var oppbrukt. Så Jeremia ble holdt i vaktenes gård.
13 Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham ut av cisternen. Jeremia ble værende i vaktenes plass.
14 Deretter sendte kong Sedekia bud på profeten Jeremia og tok ham med til inngangen til Herrens hus hvor lederne holdt til. Kongen sa til Jeremia: Jeg har et spørsmål til deg; hold ingenting tilbake for meg.
2 På den tiden var Babylons konges hær rundt Jerusalem og beleiret byen, og profeten Jeremia var innesperret i vakthuset til Juda konges slott.
3 For Sidkia, Juda konge, hadde fengslet ham, og sagt: Hvorfor har du, som profet, sagt: Herren har sagt: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på Babylons konge, og han vil ta den;
14 Og de sendte og tok Jeremia ut av vaktplassen, og ga ham i omsorg til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, for å føre ham til sitt hus: så han bodde blant folket.
15 Nå kom Herrens ord til Jeremia mens han var innelåst i vakten, og sa,
13 Men da han var ved Benjamins port, la en vaktkaptein ved navn Jirja, sønn av Sjelemia, sønn av Hananja, som var stasjonert der, hånden på profeten Jeremia og sa: Du vil overgi deg til kaldeerne.
14 Da sa Jeremia: Det er ikke sant; jeg skal ikke overgi meg til kaldeerne. Men Jirja hørte ikke på ham og tok ham til fange og førte ham til høvdingene.
3 Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia og sa: Be nå til Herren vår Gud for oss.
4 (For Jeremia gikk fritt blant folket, da de ikke hadde satt ham i fengsel.
5 Da sa kong Sedekia: Se, han er i deres hender, for kongen kunne ikke gjøre noe mot dem.
6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongens sønn, på vaktenes plass. De firte Jeremia ned med tau, og i cisternen var det ikke vann, bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørma.
25 Men hvis lederne hører at jeg har snakket med deg, og de kommer og sier til deg: Fortell oss nå hva du har sagt til kongen og hva kongen sa til deg, uten å holde noe tilbake, så skal vi ikke drepe deg;
26 Da skal du si til dem: Jeg ba kongen om at han ikke skulle sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.
27 Alle lederne kom da til Jeremia og forhørte seg med ham, og han ga dem svaret etter de ordene kongen hadde bedt ham si. Så snakket de ikke mer med ham, for saken var ikke blitt kjent.
28 Så Jeremia ble værende i vaktenes plass til den dagen Jerusalem ble tatt.
3 Og han satte dem i fengsel under oppsyn av hærføreren, i det samme fengselet hvor Josef selv satt.
20 Og Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger ble holdt, og han var der i fengselet.
2 Da slo Pashhur Jeremia og satte hans føtter i trestokker i den øvre porten til Benjamin, som var i Herrens hus.
1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at Nebusaradan, høvdingen for de væpnede menn, hadde latt ham gå fra Rama, da han hadde tatt ham; for han hadde vært lagt i lenker blant alle fangene fra Jerusalem og Juda som ble ført bort til Babylon.
2 Og høvdingen for de væpnede menn tok Jeremia og sa til ham: Herren din Gud har varslet om det onde som skulle komme over dette stedet.
1 Da kom Herrens ord til Jeremia for andre gang, mens han fortsatt var innesperret blant de væpnede vaktmennene, og sa,
9 Hvorfor har du sagt i Herrens navn at dette huset vil bli som Silo, og at dette landet vil ligge øde uten noen som bor der? Og hele folket samlet seg mot Jeremia i Herrens hus.
10 Da lederne i Juda hørte om disse tingene, kom de fra kongens hus til Herrens hus, og satte seg ved den nye porten i Herrens hus.
11 Så sa prestene og profetene til lederne og til hele folket: Dette menneskets rette skjebne er døden; for han har talt mot denne byen i deres nærvær.
12 Deretter sa Jeremia til lederne og til hele folket: Herren har sendt meg som sin profet for å si mot dette huset og denne byen alle de ordene som dere har hørt.
10 Da ble Asa sint på seeren og satte ham i fengsel, full av vrede mot ham på grunn av dette. Og samtidig var Asa hard mot noen av folket.
26 Og kongen ga ordre til Jerekemel, kongens sønn, og Seraja, sønnen til Asriel, og Sjelemja, sønnen til Abdeel, om å ta Baruk skriveren og Jeremia profeten: men Herren beskyttet dem.
27 Etter at boken, i hvilken Baruk hadde skrevet ned Jeremias ord, hadde blitt brent av kongen, kom Herrens ord til Jeremia, og sa:
9 Min herre konge, disse mennene har gjort ondt mot profeten Jeremia ved å kaste ham i cisternen, for der vil han dø av sult, siden det ikke er brød igjen i byen.
3 Men Baruk, sønn av Nerija, påvirker deg mot oss for å gi oss i hendene på kaldeerne, så de kan drepe oss og ta oss bort som fanger til Babylon.
19 Så sa lederne til Baruk: Gå og finn dere et trygt sted, du og Jeremia, og la ingen vite hvor dere er.
20 Så gikk de til plassen foran kongen; men de la boken til side i rommet til Elisjama skriveren, og de ga kongen en redegjørelse for alle ordene.
10 Farao var vred på sine tjenere og satt meg i fengsel i hærførernes hus, sammen med hovedbaker.
18 Så sa de: Kom, la oss legge en plan mot Jeremia, for undervisning vil aldri ta slutt fra prest, visdom fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss bruke hans ord mot ham, og legg nøye vekt på hva han sier.
11 Nå ga Nebukadnesar, kongen av Babylon, ordre angående Jeremia til Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, og sa,
7 Og i nærvær av prestene og profetene og hele folket, talte Jeremia disse ordene i Herrens hus.
27 Så hvorfor har du ikke protestert mot Jeremia fra Anatot, som opptrer som profet blant dere?
15 Deres konge skal føres i fangenskap, han og hans ledere sammen, sier Herren.
5 Jeremia ga så Baruk beskjed, og sa: Jeg er forhindret og kan ikke gå til Herrens hus.
23 Etter å ha gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel og ba fangevokteren passe godt på dem.
8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har gitt dem opp til å være en kilde til frykt, undring og skam, slik dere ser med egne øyne.
8 Kalderne satte fyr på kongens hus så vel som innbyggernes hus og rev ned Jerusalems murer.
32 Deretter tok Jeremia en annen bok og ga den til Baruk, sønnen av Neria, skriveren, som skrev ned i den, fra Jeremias munn, alle ordene i boken som hadde blitt brent i ilden av Jojakim, kongen av Juda: og i tillegg mange andre ord av samme slag.