Jeremia 41:6
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem. Han gikk gråtende på veien og møtte dem og sa: Kom til Gedalja, sønn av Akikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem. Han gikk gråtende på veien og møtte dem og sa: Kom til Gedalja, sønn av Akikam.
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem; han gråt hele veien mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, Netanjas sønn, gikk da ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Ahikams sønn.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem med gråt. Da han kom til dem, sa han: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, og mens han gikk, gråt han. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, sønn av Nethania, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, Netanjas sønn, gikk ut fra Mispa for å møte dem mens han gråt sårt; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, Akikams sønn!
Jisjmael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: 'Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Og Ismael, Nethaniasjs sønn, gikk ut fra Mizpa for å møte dem, og gråt hele veien; da han møtte dem, sa han: "Kom til Gedaliaj, Ahikams sønn."
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk. Da han møtte dem, sa han til dem, Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gående og gråtende. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them, weeping as he went. When he met them, he said to them, 'Come to Gedaliah son of Ahikam.'
Ismael, sønn av Netanja, kom dem i møte fra Mispa, mens han gikk og gråt. Da han møtte dem, sa han til dem: «Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.»
Og Ismael, Nethanjas Søn, gik ud mod dem af Mizpa, gik flux og græd; og det skede, der han mødte dem, da sagde han til dem: Kommer til Gedalja, Ahikams Søn!
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Og Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, gråtende mens han gikk; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping as he went: and it came to pass, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien. Da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gikk gråtende, og da han møtte dem, sa han til dem: ‘Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.’
Ismael, sønn av Netanja, gikk ut fra Mispa for å møte dem, mens han gråt hele veien; og da han møtte dem, sa han til dem: Kom til Gedalja, sønn av Ahikam.
And Ismael the sonne of Nathamas went forth of Masphat wepinge, to mete them. Now whe he met them, he sayde: Go youre waye to Godolias the sonne of Ahicam.
And Ishmael the sonne of Nethaniah went forth from Mizpah to meete them, weeping as he went: and when he met them, he said vnto them, Come to Gedaliah the sonne of Ahikam.
And Ismael the sonne of Nathaniah went foorth of Mispa weepyng, to meete them: Nowe when he met them, he sayde, Go your way to Gedaliah the sonne of Ahicam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael son of Nethaniah goeth forth to meet them, from Mizpah, going on and weeping, and it cometh to pass, at meeting them, that he saith unto them, `Come in unto Gedaliah son of Ahikam.'
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
And Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it came to pass, as he met them, he said unto them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael the son of Nethaniah went forth from Mizpah to meet them, weeping all along as he went: and it happened, as he met them, he said to them, Come to Gedaliah the son of Ahikam.
Ishmael son of Nethaniah went out from Mizpah to meet them. He was pretending to cry as he walked along. When he met them, he said to them,“Come with me to meet Gedaliah son of Ahikam.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da de var kommet inn i byen, drepte Ismael, sønn av Netanja, og mennene som var med ham, dem og kastet deres kropper i en dyp brønn.
8Men det var ti menn blant dem som sa til Ismael: Ikke drep oss, for vi har lagre av korn, olje og honning på markene. Så han lot være å drepe dem sammen med sine landsmenn.
9Brønnen hvor Ismael hadde kastet alle kroppene til mennene han hadde drept, var den store brønnen som Asa, Israels konge, hadde laget av frykt for Basja, Israels konge. Ismael, sønn av Netanja, fylte den med likene av de drepte.
10Så tok Ismael som fanger alle de som var igjen i Mispa, kongens døtre og alle som fremdeles var der, som Nebuzaradan, hærføreren, hadde overlatt til Gedalja, sønn av Akikam. Ismael, sønn av Netanja, tok dem som fanger for å føre dem over til ammonittene.
11Men da Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort,
12tok de alle sine menn og dro ut for å kjempe mot Ismael, sønn av Netanja, og de møtte ham ved det store vannet i Gibeon.
13Da alle menneskene som var med Ismael så Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne med ham, ble de glade.
14Og alle de folkene som Ismael hadde tatt som fanger fra Mispa, vendte seg, kom tilbake og gikk til Johanan, sønn av Kareah.
15Men Ismael, sønn av Netanja, flyktet fra Johanan med åtte menn og dro til ammonittene.
16Da tok Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, med seg alle folket som Ismael, sønn av Netanja, hadde gjort til fanger etter at han hadde drept Gedalja, sønn av Akikam. Det var folket fra Mispa, det vil si krigsmennene, kvinnene, barna og de evnukker som han hadde tatt med tilbake fra Gibeon.
4Nå ser du, i dag lar jeg deg fri fra lenkene som er på dine hender. Om det virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg vil ta vare på deg; men om det ikke virker godt for deg å komme med meg til Babylon, så ikke kom: se, hele landet ligger foran deg; dersom det virker godt og rett for deg å bli værende i landet,
5da gå tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som kongen av Babylon har satt til hersker over byene i Juda, og bo hos ham blant folket; eller dra hvor du synes det er rett å dra. Så ga høvdingen for de væpnede menn ham mat og litt penger og lot ham gå.
6Så dro Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, i Mispa, og bodde hos ham blant folket som fortsatt var i landet.
7Da det kom til ørene til alle lederne for styrkene som var ute i felten, og deres menn, at kongen av Babylon hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, til hersker i landet, og hadde lagt under hans omsorg mennene, kvinnene og barna, alle de fattigste i landet, de som ikke var ført bort til Babylon;
8da kom de til Gedalja i Mispa, selv Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet, Efaienes sønner fra Netofa og Jaasanja, sønn av Maakathiitt; de og deres menn.
9Og Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, avla en ed til dem og deres menn, og sa: Frykt ikke for kaldeernes tjenere: bli værende i landet, og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt.
1I den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig slekt, sammen med ti menn til Gedalja, sønn av Akikam, i Mispa; og de spiste et måltid sammen i Mispa.
2Da reiste Ismael, sønn av Netanja, og de ti mennene som var med ham, seg og angrep Gedalja, sønn av Akikam, sønn av Sjafan, og de slo ham ihjel med sverd. Dette var han som kongen av Babel hadde satt til å styre landet.
3Ismael drepte også alle jødene som var hos Gedalja i Mispa, og kaldéerne som var krigere.
4Den andre dagen etter at han hadde drept Gedalja, uten at noen visste om det,
5kom det noen menn fra Sikem, fra Sjilo og Samaria, åtti i tallet, med skjegg klippet og klærne revet i stykker, og med sår på kroppen. De hadde med seg grødeoffer og røkelse som de skulle føre til Herrens hus.
23Nå hørte lederne for de væpnede styrkene at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til leder, og de kom med sine menn til Gedalja i Mispa; Ismael, sønn av Netanja, og Johanan, sønn av Kareah, og Seraiah, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazaniah, sønn av Maakathiten, kom med alle sine menn.
18på grunn av kaldéerne, for de var redde for dem fordi Ismael, sønn av Netanja, hadde drept Gedalja, sønn av Akikam, som kongen av Babylon hadde satt til hersker over landet.
13Nå kom Johanan, sønn av Kareah, og alle lederne for styrkene som var ute i felten, til Gedalja i Mispa,
14og sa til ham: Har du fått vite at Baalis, kongen av ammonittene, har sendt Ismael, sønn av Netanja, for å ta ditt liv? Men Gedalja, sønn av Ahikam, trodde ikke på det de sa.
15Så sa Johanan, sønn av Kareah, i hemmelighet til Gedalja i Mispa: La meg få dra og drepe Ismael, sønn av Netanja, uten at noen får vite det: hvorfor skulle han ta ditt liv, slik at alle jødene som har samlet seg om deg må flykte, og resten av Juda-mennene bli utryddet?
16Men Gedalja, sønn av Ahikam, sa til Johanan, sønn av Kareah: Du skal ikke gjøre dette; for det du sier om Ismael er ikke sant.
25Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongeslekten, med ti menn og angrep Gedalja, og drepte ham sammen med jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.
11På samme måte, da alle jødene som var i Moab, blant ammonittene og i Edom og i alle landene, fikk høre at kongen av Babylon hadde latt Juda få beholde noe av folket og hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem;
4Da sendte de bud til Sauls by, Gibea, og fortalte folket nyhetene. Hele folket brast ut i gråt.
5Saul kom fra marken med oksene sine og spurte: Hvorfor gråter folket? Da fikk han høre hva mennene i Jabesj hadde sagt.
9Og Herrens ord kom til meg og sa,
6Mennene og kvinnene og barna og kongens døtre, og alle personene som Nebuzaradan, høvdingen over de væpnede mennene, hadde satt under Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og profeten Jeremia og Baruk, sønn av Nerija;
1Da kom alle hærførerne, og Johanan, sønn av Kareah, og Jesanja, sønn av Hoshaja, og hele folket, fra den minste til den største, nærmere,
4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de vil komme gråtende og be til Herren sin Gud.
8Og han sendte bud etter Johanan, sønn av Kareah, og alle hærførerne som var med ham, og hele folket, fra den minste til den største.
9Og sa til dem: Dette er ordene fra Herren, Israels Gud, til hvem dere sendte meg for å legge frem deres ønske:
1Da fikk Sefatja, sønn av Mattan, og Gedalja, sønn av Pashhur, og Jukal, sønn av Selemja, og Pashhur, sønn av Malkia, høre at Jeremia hadde sagt til hele folket,
18La dem raskt utstøte klagerop for oss, slik at tårer flyter fra våre øyne til de er som strømmer av vann.
36Mens han snakket, kom kongens sønner med gråt og høye skrik, og kongen og alle hans tjenere gråt bitre tårer.
13Men da han var ved Benjamins port, la en vaktkaptein ved navn Jirja, sønn av Sjelemia, sønn av Hananja, som var stasjonert der, hånden på profeten Jeremia og sa: Du vil overgi deg til kaldeerne.
2Juda gråter, og portene er mørke av sorg. Menneskene sitter på jorden kledd i svart, og Jerusalems rop har steget opp.
61Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, sørg for at du gir dem alle disse ordene;
12Og den dagen ventet Herren, hærskarenes Herre, på gråt og jammer, avklipping av håret og påkledning av sorgens klær:
14Og Herrens ord kom til meg, og sa,
3og si til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og holde meg atskilt som jeg har gjort i mange år?
14Så sendte alle lederne Jehudi, sønnen til Netanja, sønnen til Sjelemja, sønnen til Kusji, til Baruk og sa: Ta med deg boken du har lest opp for folket og kom. Så tok Baruk, Nerias sønn, boken i hånden og kom ned til dem.
21I det tolvte året etter vårt fangenskap, i den tiende måned på den femte dag i måneden, kom en som hadde rømt fra Jerusalem til meg og sa: Byen er tatt.