Dommernes bok 16:20
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Then she called, 'Samson, the Philistines are upon you!' He awoke from his sleep and thought, 'I’ll go out as before and shake myself free.' But he did not know that the LORD had left him.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sagde: Philisterne ere over dig, Samson! og han vaagnede op af sin Søvn og sagde: Jeg vil gaae ud, som (jeg har) mange Gange (gjort), og slide mig løs; men han, han vidste ikke, at Herren var vegen fra ham.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" So he awoke from his sleep, and said, "I will go out as before, at other times, and shake myself free." But he did not know that the LORD had departed from him.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
And she sayde vnto him: The Philistynes vpon the Samson. Now wha he awoke out of his slepe, he thoughte: I wil go forth as I haue done aforetyme, & ease my selfe, & knewe not yt the LORDE was departed from him.
Then she said, The Philistims be vpon thee, Samson; hee awoke out of his sleepe, and thought, I will go out now as at other times, and shake my selfe, but he knewe not that the Lorde was departed from him.
And she sayde, The Philistines be vp in thee Samson. And he awoke out of his sleepe, and sayde: I will go out now as at other tymes before, & shake my selfe. And he wist not that the Lord was departed from hym.
And she said, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
She said, The Philistines are on you, Samson. He awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he didn't know that Yahweh had departed from him.
and she saith, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he awaketh out of his sleep, and saith, `I go out as time by time, and shake myself;' and he hath not known that Jehovah hath turned aside from off him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" He awoke out of his sleep, and said, "I will go out as at other times, and shake myself free." But he didn't know that Yahweh had departed from him.
She said,“The Philistines are here, Samson!” He woke up and thought,“I will do as I did before and shake myself free.” But he did not realize that the LORD had left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samson dro nå til Gaza, der han så en løsaktig kvinne og gikk inn til henne.
2Gazittene fikk høre at Samson var der, og de omringet stedet og holdt vakt ved byporten hele natten, og sa: Når dagen kommer, skal vi drepe ham.
3Men Samson ble liggende der til midnatt. Da sto han opp og grep tak i dørene til byporten med begge støttepilarene og låsene, løftet dem opp og bar dem opp til toppen av bakken foran Hebron.
4Etter dette ble han forelsket i en kvinne i Sorekdalen som het Dalila.
5Fyrstene av filisterne kom opp til henne og sa: Bruk din makt over ham og finn ut hva hemmeligheten bak hans store styrke er, og hvordan vi kan overvinne ham og binde ham for å gjøre ham svak. Hver og en av oss vil gi deg elleve hundre sekel sølv.
6Så Dalila sa til Samson: Fortell meg hva hemmeligheten bak din store styrke er, og hvordan du kan bli bundet og gjort svak.
7Samson svarte henne: Hvis jeg blir bundet med syv ferske buestrenger som aldri har blitt tørket, vil jeg miste styrken og bli som hvem som helst annen mann.
8Da brakte filisterfyrstene henne syv ferske buestrenger som aldri hadde vært tørket, og hun bandt dem stramt rundt ham.
9Hun hadde menn som lå i skjul i det indre rommet, og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Men han brøt buestrengene som en flamme fortærer en tråd. Så hemmeligheten bak hans styrke ble ikke kjent.
10Da sa Dalila til Samson: Du har bare lekt med meg med falske ord; fortell meg hvordan du kan bli bundet.
11Han svarte henne: Hvis de bare binder meg med nye, tykke tau som aldri har vært brukt, vil jeg bli svak og bli som hvem som helst annen mann.
12Så Dalila tok nye, tykke tau og bandt dem stramt rundt ham og sa: Filisterne er over deg, Samson. Og menn lå i skjul i det indre rommet. Tauene løsnet fra armene hans like enkelt som tråder.
13Da sa Dalila til Samson: Du har lekt med meg med falske ord inntil nå; fortell meg virkelig, hvordan kan du bli bundet? Han sa til henne: Hvis du fletter de sju hårfleksene mine inn i vev-stykket ditt og fester det med pluggen, vil jeg bli svak og bli som hvem som helst annen mann.
14Mens han sov, flettet hun de sju hårfleksene hans inn i vev-stykket og festet det med pluggen, og sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Han våknet og rev opp både vev-stykket og pluggen.
15Hun sa til ham: Hvordan kan du si at du elsker meg når hjertet ditt ikke er med meg? Tre ganger har du lekt med meg og ikke fortalt meg hemmeligheten bak din store styrke.
17Så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa: Mitt hår har aldri blitt klippet, for jeg har vært viet til Gud fra min fødsel. Hvis håret mitt blir klippet, vil min styrke forsvinne, og jeg vil bli som hvem som helst annen mann.
18Da Dalila så at han hadde åpnet sitt hjerte for henne, sendte hun beskjed til filisterfyrstene, og sa: Kom denne gangen, for han har åpenbart hele sitt hjerte for meg. Så kom fyrstene av filisterne opp til henne, og bragte pengene med seg.
19Hun fikk ham til å sove i fanget sitt, og tilkalte en mann for å klippe av de sju hårfleksene hans. Da ble han svak og mistet sin styrke.
21Så grep filisterne ham, stakk ut øynene hans, og førte ham ned til Gaza. Der lenket de ham med bronsebånd og satte ham til å male i fangehuset.
22Men håret hans begynte å vokse ut igjen etter at det ble klippet.
23Filisternes fyrster samlet seg for å gjøre en stor ofring til Dagon, deres gud, og feire, for de sa: Vår gud har gitt vår fiende Samson i vår hånd.
24Da folket så ham, hyllet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som la vårt land øde og drepte mange av oss.
25Da de var i feststemning, sa de: La Samson bli hentet så han kan underholde oss. De hentet Samson fra fangehuset, og han underholdt dem, og de plasserte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: La meg få føle søylene som huset står på, så jeg kan lene meg mot dem.
27Huset var fullt av menn og kvinner, alle filisternes fyrster var der, og omtrent tre tusen menn og kvinner sto på taket for å se på Samson mens han underholdt dem.
28Da ropte Samson til Herren og sa: Herre Gud, husk meg nå, styrk meg bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan hevne meg på filisterne for mine øyne.
29Samson tok tak rundt de to midtsøylene som huset hvilte på, og med den ene hånden på den ene søylen og den andre hånden på den andre, la han vekten sin mot dem.
30Så sa Samson: La meg dø med filisterne. Han presset med all sin styrke, og huset falt ned over fyrstene og alle i det. De døde som han drepte ved sin død, var flere enn dem han hadde drept i sin levetid.
9Da dro filisterne opp og slo leir i Juda, rundt Lehi.
10Og mennene i Juda sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet for å ta Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved klippen i Etam og sa til Samson: Er det ikke klart for deg at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Jeg har bare gjort mot dem som de gjorde mot meg.
12De sa til ham: Vi har kommet for å ta deg og gi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg at dere ikke vil skade meg selv.
1Nå dro Samson ned til Timna og så en kvinne i Timna, en av filisternes døtre.
2Da han kom tilbake, sa han til sin far og mor: Jeg har sett en kvinne i Timna, en av filisternes døtre. Hent henne nå til meg som kone.
3Men hans far og mor sa til ham: Er det ingen kvinne blant dine slektninger eller blant hele mitt folk, siden du må gå til de uomskårne filisterne for å få en kone? Men Samson sa til sin far: Hent henne til meg, for hun behager meg.
4Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som hadde til hensikt å skade filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel.
5Så gikk Samson ned til Timna, sammen med sin far og mor, og kom til vingårdene i Timna; og en ung løve kom brølende mot ham.
6Herrens ånd kom over ham med kraft, og han rev løven i stykker med hendene, som om det var et kje; men han sa ingenting til sin far og mor om hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og talte med kvinnen, og hun behaget Samson.
3Da sa Samson til dem: Denne gangen vil jeg gjøre opp med filisterne, for jeg vil gjøre dem stor skade.
15På den fjerde dagen sa de til Samsons kone: Be mannen din om svaret på gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus med ild; har du invitert oss hit for å plyndre oss?
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
14Da han kom til Lehi, stormet filisterne mot ham med høye rop. Herrens ånd kom over ham, og tauene på armene hans ble som brent gress, og båndene falt fra hendene hans.
5Deretter satte han fyr på kubbene og slapp revene løs blant filisternes umodne korn, og både kornet som lå i bunter og det som sto på rot, samt vingårdene og oliventrærne, ble satt i brann.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? Og de svarte: Samson, svigersønnen til timnaitten, fordi han tok sin kone og ga henne til sin venn. Så gikk filisterne opp og brente henne og farens hus.
7Samson sa til dem: Hvis dere gjør dette, vil jeg ta full hevn på dere; og da vil det være slutt.
19Herrens ånd kom over ham med styrke, og han drog ned til Asjkalon, drepte tretti menn der, tok klærne deres og gav dem til dem som hadde gitt svaret på gåten hans. Rasende gikk han deretter tilbake til sin fars hus.
1Kort tid etter, ved tiden for kornhøsten, tok Samson med seg et geitekje og dro for å besøke sin kone. Han sa: Jeg vil gå inn til min kone i hennes rom. Men hennes far nektet å la ham gå inn.
24Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson; han ble voksen, og Herrens velsignelse var over ham.
16Og da Jakob våknet av søvnen, sa han: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.