Lukas 15:24
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.» Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet." Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å feire.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For min sønn var død, og nå lever han igjen; han var fortapt, og nå er han funnet.' Og de begynte å feire.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var fortapt og er nå funnet.’ Og så begynte festen.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
For this son of mine was dead and is alive again; he was lost and is found.’ And they began to celebrate.
For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
Thi denne min Søn var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden. Og de begyndte at være lystige.
For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
For this my son was dead and is alive again; he was lost and is found. And they began to be merry.
For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
for denne min sønn var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å feire.
For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet. Og de begynte å glede seg.
for denne sønnen min var død, men er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet. Og de begynte å glede seg.
for this my sonne was deed and is alyve agayne he was loste and is now founde. And they began to be merye.
for this my sonne was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde. And they beganne to be mery.
For this my sonne was dead, and is aliue againe: and he was lost, but he is found; they began to be merie.
For this my sonne was dead, and is aliue agayne, he was lost, and is founde. And they began to be mery.
‹For this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.›
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this my son was dead, and did live again, and he was lost, and was found; and they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
for this my son was dead, and is alive again; he was lost, and is found. And they began to be merry.
for this, my son, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.' They began to celebrate.
because this son of mine was dead, and is alive again– he was lost and is found!’ So they began to celebrate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men den eldste sønnen var ute på marken. Da han nå kom hjem og nærmet seg huset, hørte han spill og dans.
26Han kalte på en av tjenerskapet og spurte hva som sto på.
27Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Men han svarte faren: Her har jeg tjent deg i mange år, og aldri har jeg gjort mot ditt bud. Men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
30Men straks denne sønnen din kom hjem, han som har sløst bort formuen din med horer, slaktet du gjøkalven for ham.
31Faren svarte: Min sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
3Da fortalte han dem en lignelse:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, vil ikke etterlate de nittini i ødemarken og lete etter den bortkomne til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sauen som var bortkommet.
7Jeg sier dere, slik skal det være større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvstykker og mister ett, tenner ikke en lampe, feier huset og leter grundig til hun finner det?
9Og når hun har funnet det, kaller hun sammen venninnene og naboene sine og sier: Vær glade med meg, for jeg har funnet igjen sølvstykket som var mistet.
10Likeledes sier jeg dere, det er glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Han sa videre: En mann hadde to sønner.
12Den yngste sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjernt land. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da og slo seg sammen med en av innbyggerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn; la meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere, hent den beste kappen og la ham få den på! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og feste.
11[]
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, vil han ikke forlate de nittini på fjellet og lete etter den som er kommet bort?
13Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
14Slik er det ikke min himmelske Fars vilje at en av disse små skal gå tapt.
10For Menneskesønnen er kommet for å oppsøke og frelse det som var fortapt.»
1Og Jesus fortalte dem igjen i lignelser:
2Himmelriket er likt en konge som holdt en fest når sønnen hans giftet seg,
15Og en av dem som satt til bords med ham hørte dette og sa til ham: Salig er den som vil være gjest i Guds rike.
16Og han sa til dem: En mann ga en stor fest og sendte bud om det til mange.
17Og da tiden var inne, sendte han tjenerne sine for å si til dem: Kom, for alt er nå klart.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, beordret han at tjenerne han hadde gitt pengene til, skulle innkalles for å gi rapport om deres forretninger.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen, du har mye gods i behold for mange år; hvil deg, spis, drikk og vær glad.
4Igjen sendte han ut andre tjenere med beskjed om å si til gjestene: Se, jeg har gjort klar min fest, oksene mine og de fete dyrene er slaktet, og alt er klart. Kom til festen.
21Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Gå og arbeid i vingården i dag, min sønn.
51Mens han var på vei hjem, møtte tjenerne hans ham og sa: Sønnen din lever.
19En lang tid etterpå kom herren til disse tjenerne og krevde regnskap av dem.
6Han hadde ennå én, en elsket sønn: han sendte ham til dem sist, og sa: De vil respektere min sønn.
18Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre holdt fest i deres eldste brors hus,
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil respektere sønnen min.