Markus 11:21
Og Peter husket det og sa til ham: Mester, se, treet som du forbannet, har visnet.
Og Peter husket det og sa til ham: Mester, se, treet som du forbannet, har visnet.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Da Peter husket det, sa han til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Da husket Peter det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Og Peter husket, og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet bort.
Og Peter, som husket det, sa til ham: Rabbi, se, figentreet som du forbannet er tørket opp.
Peter minnet om dette og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.
Peter husket hva som hadde skjedd og sa til Jesus: Rabbi, se! Fikentreet du forbannet er visnet.
Og Peter husket og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet er visnet.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet er visnet.
Peter, som husket det, sa til ham: «Mester, se – fiken treet som du forbannet, har visnet bort!»
Peter husket på dette og sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet bort.»
Peter husket på dette og sa til ham: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet bort.»
Da kom Peter i hu det og sa til ham: Rabban, se, fikentreet som du forbannet, har visnet.
Peter remembered and said to him, 'Rabbi, look! The fig tree that you cursed has withered.'
Peter husket det og sa til ham: 'Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet.'
Og da Peder kom det ihu, sagde han til ham: Rabbi! see, Figentræet, det du forbandede, er visnet.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter husket det og sa til ham: Mester, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter, calling to remembrance, said to him, Master, behold, the fig tree which you cursed is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter husket det og sa til ham: "Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, har visnet."
Peter husket det og sa til ham: «Rabbi, se, fikentreet du forbannet, har visnet.»
Peter husket det og sa: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
And Peter remembred and sayde vnto him: master beholde the fygge tree which thou cursedest is widdred awaye.
And Peter thought theron, and sayde vnto him: Master, beholde, the fygge tre yt thou cursedest, is wythred awaye.
Then Peter remembred, and said vnto him, Master, beholde, the figge tree which thou cursedst, is withered.
And Peter remembred, and sayde vnto hym: Maister, beholde, the fygge tree which thou cursedst, is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Master, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter, remembering, said to him, "Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away."
and Peter having remembered saith to him, `Rabbi, lo, the fig-tree that thou didst curse is dried up.'
And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
And Peter calling to remembrance saith unto him, Rabbi, behold, the fig tree which thou cursedst is withered away.
Peter, remembering, said to him, "Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away."
Peter remembered and said to him,“Rabbi, look! The fig tree you cursed has withered.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Og hver kveld gikk han ut av byen.
20Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet fra røttene.
18Tidlig om morgenen, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten.
19Og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke annet enn blader. Og han sa til det: Aldri mer skal det bære frukt fra deg. Og straks visnet treet.
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan visnet fikentreet så raskt?
21Jesus svarte dem: Sannelig, jeg sier dere: Hvis dere har tro og ikke tviler, skal dere ikke bare gjøre det som ble gjort med fikentreet, men også si til dette fjellet: Løft deg opp og kast deg i havet! Og det skal skje.
11Og han gikk inn i Jerusalem og inn i Tempelet; og etter å ha sett på alt, dro han ut til Betania med de tolv, siden det nå var kveld.
12Neste dag, da de forlot Betania, ble han sulten.
13Og da han så et fikentre langt borte med blader, gikk han for å se om det kanskje hadde noe på seg. Men da han kom til det, fant han bare blader, for det var ikke tiden for figener.
14Og han sa til det: Aldri mer skal noen spise frukt av deg. Og disiplene hans hørte det.
29Og han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle trær.
30Når de springer ut og dere ser det, vet dere at sommeren er nær.
22Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud.
6Og han fortalte dem denne lignelsen: En mann hadde et fikentre i vingården sin, og han kom for å se om det var frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet for å lete etter frukt på dette treet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det ta opp plass?
8Men gartneren svarte: Herre, la det stå enda ett år, så vil jeg grave rundt det og gjødsle det.
9Hvis det da bærer frukt, er det bra; hvis ikke, kan du hugge det ned.
10Så sa trærne til fikentreet: Kom og vær konge over oss.
11Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi opp min søthet og min gode frukt for å sveve over trærne?
61Og Herren vendte seg og så på Peter. Og Peter husket Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
6Herren sa: Hvis troen deres var så stor som et sennepsfrø, kunne dere si til dette treet: Bli rykket opp med roten og plantet i havet; og det ville bli gjort.
15Da sa Peter til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
28Lær en lignelse fra fikentreet: Når grenene blir myke og får løv, vet dere at sommeren er nær.
13Men han svarte: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
7De har ødelagt min vinstokk og brutit ned mitt fikentre: de har skrapt barken av, kastet det på jorden; grenene er blitt hvite.
32Lær en lignelse av fikentreet: Når grenen allerede er blitt myk og får blader, vet dere at sommeren er nær.
9Og allerede nå ligger øksen ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet i ilden.
10Allerede nå ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt blir hugget ned og kastet på ilden.
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.
48Natanael sier til ham, Hvor kjenner du meg fra? Jesus svarte og sa til ham, Før Filip kalte deg, da du var under fikentreet, så jeg deg.
21Da Peter så ham, spurte han Jesus: Hva vil skje med denne mannen?
32Og dette talte han åpent. Men Peter tok ham til side og protesterte.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter, og sa, Gå bak meg, Satan: for ditt sinn er ikke på Guds saker, men på menneskers saker.
33Enten gjør treet godt, og frukten god, eller gjør treet dårlig, og frukten dårlig. For på frukten skal treet kjennes.
50Jesus svarte og sa til ham, Tror du fordi jeg sa til deg at jeg så deg under fikentreet? Du skal få se større ting enn dette.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
75Og da kom Jesus' ord til Peter i tankene, da han sa: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert.
6Men da solen steg, ble det brent; og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
1Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler,
9Og han ga folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård og leide den ut til noen arbeidere før han dro til utlandet en lang tid.
18Har dere øyne, og ser dere ikke? Og har dere ører, og hører dere ikke? Og har dere ingen hukommelse?
21Og han sa til dem, Er det fortsatt ikke klart for dere?
19Du vil si: Grener ble brutt av for at jeg skulle bli podet inn.
3Og mens han satt på Oljeberget, midt imot tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas ham i all hemmelighet:
34Da tiden for fruktinnhøstingen nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente inn frukten.
44Hvert tre kjennes på sin egen frukt. Fiken plukkes ikke av tistler, og heller ikke druer av tornebusker.
22Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri hende deg.»
9Si, Dette sier Herren: Vil den klare seg? Vil han ikke trekke opp røttene og kutte av grenene, så alle de unge bladene tørker, og den blir revet opp med røttene?
8Og hans ord kom dem i hu.