Matteus 27:14
Men han svarte ham ikke, ikke et ord, så landshøvdingen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke, ikke et ord, så landshøvdingen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så stattholderen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret seg sterkt.
Men han svarte ham ikke et ord, så guvernøren ble svært forundret.
Men han svarte ikke et eneste ord, og guvernøren ble veldig forundret.
Og han svarte ham ikke et eneste ord, slik at guvernøren ble stort forundret.
Men han svarte ham ikke et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært forundret.
Men han svarte ham ikke ett ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen ble svært overrasket.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
Han svarte ikke engang et ord, slik at guvernøren forbauset seg stort.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men han svarte ham ikke med et eneste ord. Da undret landshøvdingen seg dypt.
Men Jesus svarte ham ikke på noen av anklagene, og landshøvdingen ble svært forundret.
But Jesus did not answer even a single charge, so that the governor was greatly amazed.
Men han svarte ham ikke på noe, slik at landshøvdingen ble meget forundret.
Og han svarede ham end ikke til eet Ord, saa at Landshøvdingen forundrede sig saare.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men Jesus svarte ham ikke på et eneste ord, slik at landshøvdingen undret seg svært.
And he answered him to never a word, so much that the governor marveled greatly.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, så guvernøren undret seg stort.
Men han svarte ham ikke på et eneste ord, og landshøvdingen undret seg meget.
Men han svarte ham ikke, ikke på ett eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.
And he answered him to never a worde: in so moche that the debite marveylled greatlie.
And he answered him not one worde: in so moch that the debyte marueled exceadingly.
But he answered him not to one worde, in so much that the gouernour marueiled greatly.
And he aunswered hym to neuer a worde: insomuch, that the deputie marueyled greatly.
And he answered him to never a word; insomuch that the governor marvelled greatly.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
And he did not answer him, not even to one word, so that the governor did wonder greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
And he gave him no answer, not even to one word: insomuch that the governor marvelled greatly.
He gave him no answer, not even one word, so that the governor marveled greatly.
But he did not answer even one accusation, so that the governor was quite amazed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Og han svarte og sa til ham: Du sier det.
3Og overprestene anklaget ham for mange ting.
4Da spurte Pilatus ham igjen: Vil du ikke svare? Se hvor mye ondt de anklager deg for.
5Men Jesus svarte ikke lenger noe, slik at Pilatus undret seg stort.
6Hver høytid pleide han å gi dem en fange fri som de ba om.
11Jesus sto foran landshøvdingen, og denne spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus svarte: Du sier det.
12Men da øversteprestene og de med myndighet anklaget ham, svarte han ikke.
13Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke alt de anklager deg for?
9Han stilte mange spørsmål til ham, men Jesus svarte ikke.
8Da Pilatus hørte dette ble han enda mer redd;
9og han gikk inn igjen i borgen og sa til Jesus, Hvor kommer du fra? Men Jesus svarte ham ikke.
10Da sa Pilatus til ham, Vil du ikke si noe til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å gi deg fri og makt til å korsfeste deg?
11Jesus svarte: Du ville ikke ha noen makt over meg dersom det ikke var gitt deg av Gud; derfor har den som overgav meg til deg større skyld.
46Og ingen kunne svare ham et ord, og ingen våget fra den dagen å stille ham flere spørsmål.
62Og øverstepresten reiste seg og sa til ham: «Har du ingenting å svare på hva disse vitner mot deg?»
63Men Jesus tidde. Øverstepresten sa da til ham: «Jeg tiltaler deg ved den levende Gud, si oss om du er Kristus, Guds Sønn.»
15Ved høytiden var det skikken for landshøvdingen å gi folket fri én fange, den de valgte.
60Da reiste ypperstepresten seg blant dem og spurte Jesus: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
61Men han tiet og svarte ingenting. Igjen spurte ypperstepresten ham og sa: Er du Messias, den Velsignedes sønn?
14Jeg vil ikke legge frem slike ord, eller bruke deres uttalelser som svar til ham.
15Frykt har overvunnet dem, de har ingen flere svar å gi; de har kommet til slutten av sine ord.
21Landshøvdingen spør så: Hvem av de to vil dere jeg skal løslate for dere? De svarte: Barabbas.
22Pilatus sier: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus? De svarte alle: La ham bli korsfestet.
23Han sa: Hva ondt har han gjort? Men de skrek enda høyere: Korsfest ham!
12Pilatus svarte igjen og sa til dem: Hva skal jeg da gjøre med ham dere kaller jødenes konge?
26De klarte ikke å ta ham i noe han sa for folket, og de var forundret over hans svar og sa ingenting.
44Pilatus undret seg over at han allerede var død og tilkalte høvedsmannen for å spørre om han var død lenge.
36Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: 'Svar ham ikke.'
21Men de holdt munn og svarte ham ikke, for kongens ordre var: Ikke gi ham noe svar.
9Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi jødenes konge fri?
14Da sa Pilatus til dem: Hva ondt har han da gjort? Men de ropte bare enda høyere: Korsfest ham!
6Og de kunne ikke svare på det spørsmålet.
46Tjenerne svarte: Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?
35Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Det er ditt folk og yppersteprestene som har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Og han svarte: Du sier det.
4Pilatus sa til overprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mannen.
14og sa: Dere har ført denne mannen til meg som en som villeder folket; men jeg har undersøkt ham foran dere og ikke funnet ham skyldig i noe av det dere anklager ham for.
15Heller ikke Herodes har funnet noe, for han har sendt ham tilbake til oss. Han har ikke gjort noe som fortjener dødsstraff.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk sedvane å gi en mann opp før han har møtt dem som anklager ham, og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
30De svarte: Hvis han ikke var en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.
17Og Jesus sa til dem: Gi da keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
22Da han sa dette, slo en av vaktene som sto der, Jesus i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik?
23Jesus svarte: Hvis jeg har sagt noe galt, så vitne om det som er galt; men hvis det er sant, hvorfor slår du meg?
26Og se, han taler åpent, og de sier ingenting til ham! Kan det være at myndighetene vet at han virkelig er Kristus?
6Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.
38Pilatus sa til ham: Hva er sannhet? Da han hadde sagt dette, gikk han ut igjen til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham.
39Men det er sedvane at jeg løslater en fanget for dere ved påsketiden. Vil dere da at jeg skal løslate jødenes konge for dere?
2De bandt ham, førte ham bort og lot ham over til Pilatus, landshøvdingen.
68Og hvis jeg stiller spørsmål til dere, vil dere ikke svare.