[Ben-Hadad] sa til ham: Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du skal anlegge gater for deg i Damaskus, som min far la i Samaria. Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham, og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Da sa Akab: Med denne avtalen vil jeg la deg dra. Så sluttet han en pakt med ham og lot ham dra.
Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.
Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
Benhadad sa til ham: «Jeg vil gi deg tilbake byene min far tok fra din far, og du skal få opprette kvartaler i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «Med denne avtalen lar jeg deg gå.» Så laget han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan sette opp handelskvarterer i Damaskus som min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Med denne avtalen lar jeg deg dra.» Så inngikk han en avtale med ham og lot ham dra.
Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.
Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad said to him, 'I will restore the cities that my father took from your father, and you can set up marketplaces for yourself in Damascus, as my father did in Samaria.' Ahab replied, 'On the basis of a treaty, I will let you go.' So he made a treaty with him and let him go.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.
Og (Benhadad) sagde til ham: Jeg vil give (dig) igjen de Stæder, som min Fader tog fra din Fader, og du maa lægge dig Gader i Damascus, ligesom min Fader lagde i Samaria; og jeg (sagde Achab) vil med en Pagt lade dig fare; saa gjorde han en Pagt med ham og lod ham fare.
And Ben-hadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal lage gater for deg i Damaskus som min far gjorde i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham og lot ham gå.
And Benhadad said to him, The cities, which my father took from your father, I will restore; and you shall make streets for yourself in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send you away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
And Benhadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: 'Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du kan etablere gater for deg selv i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' Ahab sa: 'Ved dette forliket vil jeg la deg gå.' Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
And [Ben-hadad] said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, [said Ahab], will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And Benhadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
and sayde vnto him: The cities that my father toke from thy father, wyl I geue the agayne. And make thou stretes for thyselfe at Damasco, as my father did at Samaria, so wyl I let the go with a bonde of peace. And he made a couenaunt with him, and let him go.
And Ben-hadad sayd vnto him, The cities, which my father tooke from thy father, I wil restore, & thou shalt make streetes for thee in Damascus, as my father did in Samaria. Then said Ahab, I will let thee goe with this couenant. So he made a couenant with him, and let him goe.
And he said vnto him: The cities which my father toke from thy father, I will restore agayne, and thou shalt make streates for thee in Damasco, as my father dyd in Samaria: And I wil make an appoyntment with thee, & send the away. And so he made an appoyntment with him, and sent him away.
And [Benhadad] said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then [said Ahab], I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
And he saith unto him, `The cities that my father took from thy father, I give back, and streets thou dost make for thee in Damascus, as my father did in Samaria;' -- `and I, with a covenant, send thee away;' and he maketh with him a covenant, and sendeth him away.
And `Ben-hadad' said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, `said Ahab', will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And [Ben-hadad] said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, [said Ahab], will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And Ben-hadad said to him, The towns my father took from your father I will give back; and you may make streets for yourself in Damascus as my father did in Samaria. And as for me, at the price of this agreement you will let me go. So he made an agreement with him and let him go.
Ben Hadad said to him, "The cities which my father took from your father I will restore. You shall make streets for yourself in Damascus, as my father made in Samaria." "I," said Ahab, "will let you go with this covenant." So he made a covenant with him, and let him go.
Ben Hadad said,“I will return the cities my father took from your father. You may set up markets in Damascus, just as my father did in Samaria.” Ahab then said,“I want to make a treaty with you before I dismiss you.” So he made a treaty with him and then dismissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; og med ham var det trettito konger, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og angrep det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad,
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; dine hustruer og dine barn, ja de beste, er mine.
4Israels konge svarte: Det er som du sier, min herre, o konge; jeg er din, og alt jeg har.
5Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
6men jeg vil sende mine tjenere til deg i morgen ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus, og hva de finner som er godt i dine øyne, skal de ta i sine hender og ta med seg.
30Men resten flyktet til Afek, inn i byen; og muren falt over tjuesju tusen mennesker som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er barmhjertige konger; la oss be deg, ta på oss sekkestrie rundt lenden og tau på hodene, og gå ut til Israels konge; kanskje han vil spare ditt liv.
32Så tok de på seg sekkestrie rundt lendene og tau på hodene, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier, vær så snill å la meg leve. Han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33Mennene la nøye merke til og skyndte seg å fange opp hvorvidt det var hans mening; og de sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå, hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
9Så sa han til budbringerne fra Ben-Hadad: Si til min herre kongen: Alt du først sendte dine tjenere om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringerne dro bort og fortalte ham dette igjen.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Så gjøre gudene mot meg, og enda mer, om støvet av Samaria skal være nok for håndfuller for alle folkene som følger meg.
16De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg beruset i paviljongene, han og kongene, de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18Han sa: Om de kommer ut for fred, ta dem levende; eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene av fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20De drepte hver sin mann; og syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, unnslapp på en hest med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hestene og vognene, og drepte syrerne med et stort nederlag.
22Profeten gikk nær til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og bemerk, og se hva du gjør; for til neste år vil kongen av Syria angripe deg.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og kongens hus, og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
3«Det er et forbund mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt ditt forbund med Baesa, kongen av Israel, så han må trekke seg tilbake fra meg.»
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot byene i Israel; de slo Ijon, Dan, Abel Majim og alle lagerbyene i Naftali.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus, og skattkamrene i kongens hus, og overleverte dem til sine tjenere; og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hezion, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa,
19«Det er en pakt mellom meg og deg, slik som mellom min far og din far; se, jeg har sendt deg en gave av sølv og gull, bryt din pakt med Baesja, kongen av Israel, slik at han trekker seg tilbake fra meg.»
20Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte lederne av sine styrker mot Israels byer, og de slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, hele Kinnerot og hele landet Naftali.
24Gjør dette: Ta kongene bort, hver mann fra hans plass, og sett høvedsmenn i deres sted;
25og tell du en hær, som den hæren du har mistet, hest for hest, og vogn for vogn; så vil vi kjempe mot dem på sletten, og vi vil sikkert være sterkere enn de. Han fulgte deres råd og gjorde slik.
26Det skjedde ved årets gang at Ben-Hadad talte syrerne, og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9Hasael dro for å møte ham og tok med seg en gave, alt det gode fra Damaskus, fyrti kamellast, og kom og sto foran ham og sa: «Din sønn Ben-Hadad, kongen i Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
12Det skjedde da [Ben Hadad] hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i paviljongene, at han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! De gjorde seg klare mot byen.
13Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
14Ahab sa: Ved hvem? Han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene av fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Han svarte: Du.
23Han gjorde et stort måltid for dem, og da de hadde spist og drukket, sendte han dem bort, og de dro til sin herre. Sarerne kom ikke mer inn i Israels land.
24Etter dette samlet Benhadad, Syrias konge, hele sin hær og dro opp og beleiret Samaria.
15Herren sa til ham: "Gå, vend tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus, og når du kommer frem, skal du salve Hazael til konge over Syria.
4men jeg vil sende ild i huset til Hazael, og det skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Jeg vil bryte Damaskus' portbjelker og utrydde innbyggeren fra Aven-dalen, og han som holder septeret fra Bet-Eden; og Syriens folk skal gå i eksil til Kir," sier Herren.
24Hazael, kongen av Syria, døde; og Benhadad, hans sønn, regjerte i hans sted.
25Jehoash, sønn av Jehoahaz, tok tilbake ut av hånd til Benhadad, Hazaels sønn, de byene som han hadde tatt fra Jehoahaz, hans far, ved krig. Tre ganger slo Joash ham og gjenvant Israels byer.
27Jeg vil tenne en ild i Damaskus' murer, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
7Elisja kom til Damaskus mens Ben-Hadad, kongen i Syria, var syk, og han fikk beskjed om dette: «Guds mann er kommet hit.»
35En mann av profetenes sønner sa til sin venn ved Herrens ord: Vennligst slå meg. Mannen nektet å slå ham.
14Så dro han fra Elisja og vendte tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisja til deg?» Han svarte: «Han sa at du vil bli frisk.»
2Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og oppfordret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
3Ahab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte ham: Jeg er som deg, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
39Det som ellers er å fortelle om Akabs gjerninger, om hans bedrifter og det elfenbenhus som han bygde, og alle byene han grunnla, står skrevet i Israels kongers krønikebøker.
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sluppet ut av din hånd den mannen jeg hadde bestemt til ødeleggelse, skal derfor ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i Hazaels, kongen av Syria, hånd, og i Benhadad, Hazaels sønns hånd, kontinuerlig.
29«Ser du hvordan Ahab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.»
20Ahab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.