1 Kongebok 21:7
Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer Israels rike? Reis deg, spis, og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots, jisreelittens, vinmark.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er det du som nå vil være konge over Israel? Stå opp, spis, og la hjertet ditt være glad! Jeg skal gi deg Nabots vinmark, han fra Jisreel.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: 'Er det du som nå styrer som konge i Israel? Reis deg, spis, og la hjertet ditt bli glad! Jeg skal gi deg Nabots vingård, jisreelitten.'
Jesabel, kona hans, sa til ham: 'Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis, og vær fornøyd. Jeg skal ordne slik at du får Nabots vingård fra Jisre'el.'
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»
Da sa Jesabel hans kone til ham: «Er det slik du styrer riket over Israel? Reis deg, spis og la hjertet glede seg. Jeg skal sørge for at du får Nabots vingård.»
Da sa Isabel, kona hans: Regjerer du ikke over Israel? Stå opp, spis og la hjertet ditt glede seg; jeg skal sørge for at du får vingården til Nabot, jezreelitten.
Jesabel, hans kone, sa til ham: "Er du ikke konge over Israel? Reis deg, spis og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Nabots vinmark i Jisre'el."
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jezebel, his wife, said to him, 'Is this how you act as king over Israel? Get up, eat, and cheer up. I’ll get you the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
Jezebel sa til ham: «Styrer du Israels rike nå? Reis deg, spis noe brød og la ditt hjerte bli oppmuntret; jeg skal sørge for Naboths vinmark.»
Da sa Jezabel, hans kone, til ham: Er det du som styrer kongeriket Israel nå? Reis deg, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Jesabel, hans kone, sa til ham: 'Er du ikke konge i Israel? Reis deg, spis og la hjertet ditt være godt. Jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre'el.'
Da sa Jesabel til ham: 'Er du nå konge over Israel eller ikke? Stå opp, spis og vær glad; jeg skal gi deg Nabots vingård fra Jisre’el.'
Da sagde Jesabel, hans Hustru, til ham: Du, skulde du nu have at skaffe med Riget over Israel? staa op, æd Brød og lad dit Hjerte være vel (tilmode), jeg, jeg vil give dig Naboths, den Jisreeliters, Viingaard.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Da sa Jesabel, hans kone, til ham: Er ikke du som styrer riket i Israel? Stå opp, spis og gled deg! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre'el.
And Jezebel his wife said to him, Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry: I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Jesabel, hans kone, svarte: 'Er det slik du utøver kongemakten i Israel? Reis deg opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård fra Jisre’el.'
Da sa Jezebel, hans kone, til ham: Er du ikke konge over Israel? Stå opp, spis brød, og la ditt hjerte være glad. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre’el.
Da sa hans kone, Jesabel: Er det du som styrer Israel? Reis deg opp, spis og la hjertet ditt være glad; jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisre'el.
And Jezebel{H348} his wife{H802} said{H559} unto him, Dost thou now govern{H6213} the kingdom{H4410} of Israel?{H3478} arise,{H6965} and eat{H398} bread,{H3899} and let thy heart{H3820} be merry:{H3190} I will give{H5414} thee the vineyard{H3754} of Naboth{H5022} the Jezreelite.{H3158}
And Jezebel{H348} his wife{H802} said{H559}{(H8799)} unto him, Dost thou now govern{H6213}{(H8799)} the kingdom{H4410} of Israel{H3478}? arise{H6965}{(H8798)}, and eat{H398}{(H8798)} bread{H3899}, and let thine heart{H3820} be merry{H3190}{(H8799)}: I will give{H5414}{(H8799)} thee the vineyard{H3754} of Naboth{H5022} the Jezreelite{H3158}.
Then sayde Iesabel his wyfe vnto him: What kingdome were in Israel, yf thou diddest it? Stonde vp, and eate bred, I wyl get the the vynyarde of Naboth the Iesraelite.
Then Iezebel his wife sayde vnto him, Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, eate bread, & be of good cheere, I will giue thee the vineyard of Naboth the Izreelite.
And Iezabel his wyfe sayde vnto him: Doest thou nowe gouerne the kingdome of Israel? vp, and eate bread, and set thyne heart at rest: I wil geue thee ye vineyarde of Naboth the Iezraelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, [and] eat bread, and let thine heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife saith unto him, `Thou now dost execute rule over Israel! rise, eat bread, and let thy heart be glad, -- I do give to thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.'
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
And Jezebel his wife said unto him, Dost thou now govern the kingdom of Israel? arise, and eat bread, and let thy heart be merry: I will give thee the vineyard of Naboth the Jezreelite.
Then Jezebel, his wife, said, Are you now the ruler of Israel? Get up, take food, and let your heart be glad; I will give you the vine-garden of Naboth the Jezreelite.
Jezebel his wife said to him, "Do you now govern the kingdom of Israel? Arise, and eat bread, and let your heart be merry. I will give you the vineyard of Naboth the Jezreelite."
His wife Jezebel said to him,“You are the king of Israel! Get up, eat some food, and have a good time. I will get the vineyard of Naboth the Jezreelite for you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård som lå i Jisreel, ved siden av palasset til kong Ahab av Samaria.
2 Ahab sa til Naboth: «Gi meg din vingård, så jeg kan få den til en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du ønsker det, vil jeg betale deg dens verdi i penger.»
3 Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
4 Ahab gikk hjem, sur og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5 Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
6 Han svarte henne: «Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om det ønskes, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.»
14 Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Naboth er steinet og er død.»
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Ahab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisreel, som han nektet å selge til deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, men er død.»
16 Da Ahab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisreel for å ta den i eie.
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 «Stå opp, gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som bor i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19 Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
20 Ahab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
8 Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
9 I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
22 Jeg vil gjøre ditt hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Baesa, Ahijas sønn, for vreden du har fremprovosert og gjort Israel til å synde.»
23 Og om Jesabel sa Herren: «Hundene skal ete Jesabel ved vollene i Jisreel.»
24 Den som dør av Ahabs hus i byen, skal hundene ete, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler ete.
25 (Det var ingen som Ahab, som solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, oppildnet av sin kone Jesabel.
31 Og det skjedde, som om det var en lett sak for ham å vandre i Jeroboams, Nebats sønns, synder, at han tok Jezabel, datteren til Etbaal, kongen av sidonere, til kone, og begynte å tjene Baal og tilbe ham.
11 Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
12 De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
7 Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble utgytt av Jesabel.
25 Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
26 Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg på denne jordstykket, sier Herren. Kast ham nå på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
36 Da de kom tilbake og fortalte ham dette, sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiteren, og sa: På Jisre'els jordstykke skal hundene spise kjøttet til Jesabel,
37 og Jesabels kropp skal bli som møkk på marken i Jisre'els område, så ingen skal si: Dette er Jesabel.
9 Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og huset til Baesja, sønn av Ahija.
10 Hundene skal spise Jesabel på marken ved Jisre'el, og det skal ikke være noen til å begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
21 Joram sa: Gjør klart! De gjorde vognen hans klar. Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og fant ham på Nabots, jisreelittens, mark.
22 Da Joram så Jehu, spurte han: Er det fred, Jehu? Han svarte: Hva fred kan det være så lenge din mor Jesabels horkar og trolldom florerer?
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: "Måtte gudene la det gå meg ille, ja enda verre, om jeg ikke gjør livet ditt som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden."
27 Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
29 «Ser du hvordan Ahab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.»
30 Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om det, og hun malte øynene sine, pyntet hodet sitt og tittet ut av vinduet.
31 Når Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: Er det fred, du Zimri, din herres morder?
41 Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk; for det høres lyden av mye regn.
2 Jeroboam sa til sin kone: 'Vær så snill og reis deg opp, forkledd deg så folk ikke gjenkjenner deg som Jeroboams kone; og dra til Silo. Der er Ahija, profeten som sa at jeg skulle bli konge over dette folket.
28 Kongen sa til henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi din sønn, så vi kan spise ham i dag, så spiser vi min sønn i morgen.
6 Han fulgte i fotsporene til Israels konger, slik Akabs hus hadde gjort. For han hadde Akabs datter til kone, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
5 Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
3 Akab kalte på Obadja, som hadde ansvaret for huset. (Obadja fryktet Herren sterkt;
19 Send nå bud og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, som eter ved Jezabels bord.
2 Etter noen år dro han ned til Ahab i Samaria. Ahab slaktet sauer og okser i stort antall for ham og folket som var med ham, og oppfordret ham til å dra opp til Ramot i Gilead.
13 Se, en profet kom nær til Ahab, kongen av Israel, og sa: Så sier Herren: Har du sett denne store hæren? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
20 Men jeg har dette imot deg, at du tillater kvinnen Jesabel, hun som kaller seg profetinne, å lære og forføre mine tjenere til å begå utukt og spise av det som er ofret til avguder.
13 men har fulgt Israels kongers vei, gjort Juda og Jerusalems innbyggere utro som Akabs hus, og også drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg: