1 Kongebok 21:8
Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, beseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og stormennene i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde der sammen med Nabot.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og de fornemme i hans by, de som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brevet i Akabs navn, forseglet det med hans segl, og sendte det til de eldste og lederne i Nabots by.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fremste i byen der Naboth bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans, og sendte brevene til de eldste og de ledende mennene i byen hans, som bodde sammen med Nabot.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til de eldste og adelige i byen der Nabot bodde.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
So she wrote letters in Ahab’s name, sealed them with his seal, and sent them to the elders and nobles who lived in Naboth’s city.
Hun skrev derfor brev i Ahab sitt navn, seglet dem med hans segl, og sendte brevene til byens eldste og adelsmenn, som bodde hos Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i Naboths by.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de frie menn i byen der Nabot bodde.
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Nabots by.
Og hun skrev Breve i Achabs Navn og beseglede (dem) med hans Signet, og hun sendte Brevene til de Ældste og til de Ypperste, som vare i hans Stad, som boede hos Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, dwelling with Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte dem til de eldste og de fornemme som bodde i Naboths by.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and the nobles who were in his city, dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, dwelling with Naboth.
Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte dem til de eldste og fornemme i Naboths by, der han bodde.
Hun skrev så brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl og sendte brevene til eldste og de fornemme i byen, de som bodde sammen med Naboth.
Så skrev hun et brev i Akabs navn, forseglet med hans segl, og sendte det til de ansvarlige mennene og lederne som hadde myndighet hos Naboth.
So she wrote{H3789} letters{H5612} in Ahab's{H256} name,{H8034} and sealed{H2856} them with his seal,{H2368} and sent{H7971} the letters{H5612} unto the elders{H2205} and to the nobles{H2715} that were in his city,{H5892} [and] that dwelt{H3427} with Naboth.{H5022}
So she wrote{H3789}{(H8799)} letters{H5612} in Ahab's{H256} name{H8034}, and sealed{H2856}{(H8799)} them with his seal{H2368}, and sent{H7971}{(H8799)} the letters{H5612} unto the elders{H2205} and to the nobles{H2715} that were in his city{H5892}, dwelling{H3427}{(H8802)} with Naboth{H5022}.
And she wrote a letter vnder Achabs name, and sealed it with his signet, and sent it vnto ye Elders and rulers in his cite, which dwelt aboute Naboth,
So she wrote letters in Ahabs name, and sealed them with his seale, and sent the letters vnto the Elders, and to the nobles that were in his citie dwelling with Naboth.
And so she wrote a letter in Ahabs name, and sealed it with his seale, and sent the letter vnto the elders, and to the nobles that were in his citie dwelling with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed [them] with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that [were] in his city, dwelling with Naboth.
And she writeth letters in the name of Ahab, and sealeth with his seal, and sendeth the letters unto the elders, and unto the freemen, who are in his city, those dwelling with Naboth,
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, `and' that dwelt with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters unto the elders and to the nobles that were in his city, [and] that dwelt with Naboth.
So she sent a letter in Ahab's name, stamped with his stamp, to the responsible men and the chiefs who were in authority with Naboth.
So she wrote letters in Ahab's name, and sealed them with his seal, and sent the letters to the elders and to the nobles who were in his city, who lived with Naboth.
She wrote out orders, signed Ahab’s name to them, and sealed them with his seal. She then sent the orders to the leaders and to the nobles who lived in Naboth’s city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
10 Sett to onde menn mot ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Så før ham ut og stein ham til døde.»
11 Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
12 De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
13 De to onde mennene kom og satte seg foran ham. Disse vitnet mot Naboth stilt opp for folket og sa: «Naboth har forbannet Gud og kongen.» Så førte de ham utenfor byen og steinet ham til døde.
14 Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Naboth er steinet og er død.»
15 Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Ahab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisreel, som han nektet å selge til deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, men er død.»
16 Da Ahab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisreel for å ta den i eie.
17 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18 «Stå opp, gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som bor i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19 Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
20 Ahab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
1 Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård som lå i Jisreel, ved siden av palasset til kong Ahab av Samaria.
2 Ahab sa til Naboth: «Gi meg din vingård, så jeg kan få den til en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du ønsker det, vil jeg betale deg dens verdi i penger.»
3 Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
4 Ahab gikk hjem, sur og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5 Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
6 Han svarte henne: «Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om det ønskes, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.»
7 Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
25 Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
26 Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg på denne jordstykket, sier Herren. Kast ham nå på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
22 Jeg vil gjøre ditt hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Baesa, Ahijas sønn, for vreden du har fremprovosert og gjort Israel til å synde.»
23 Og om Jesabel sa Herren: «Hundene skal ete Jesabel ved vollene i Jisreel.»
24 Den som dør av Ahabs hus i byen, skal hundene ete, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler ete.
25 (Det var ingen som Ahab, som solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, oppildnet av sin kone Jesabel.
1 Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2 Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: "Måtte gudene la det gå meg ille, ja enda verre, om jeg ikke gjør livet ditt som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden."
7 Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble utgytt av Jesabel.
1 Nå hadde Ahab sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte til Samaria, til herskerne i Jisre'el, til de eldste og til dem som hadde oppfostret Ahabs sønner, og sa:
2 Så snart dette brevet når dere, siden deres herres sønner er hos dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,
31 Og det skjedde, som om det var en lett sak for ham å vandre i Jeroboams, Nebats sønns, synder, at han tok Jezabel, datteren til Etbaal, kongen av sidonere, til kone, og begynte å tjene Baal og tilbe ham.
35 De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
36 Da de kom tilbake og fortalte ham dette, sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiteren, og sa: På Jisre'els jordstykke skal hundene spise kjøttet til Jesabel,
37 og Jesabels kropp skal bli som møkk på marken i Jisre'els område, så ingen skal si: Dette er Jesabel.
30 Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om det, og hun malte øynene sine, pyntet hodet sitt og tittet ut av vinduet.
21 Joram sa: Gjør klart! De gjorde vognen hans klar. Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og fant ham på Nabots, jisreelittens, mark.
27 Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
28 Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
9 Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og huset til Baesja, sønn av Ahija.
10 Hundene skal spise Jesabel på marken ved Jisre'el, og det skal ikke være noen til å begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
8 Det skjedde, mens Jehu fullbyrdet dommen over Akabs hus, at han fant Judas fyrster og sønnene til Ahaziahs brødre som tjente Ahaziah, og han drepte dem.
5 Han som var over husholdningen, og han som var over byen, de eldste, og de som hadde oppfostret sønnene, sendte til Jehu og sa: Vi er dine tjenere, vi vil gjøre alt du befaler; vi vil ikke gjøre noen konge: Du gjør det som er godt i dine øyne.
6 Da skrev han et nytt brev til dem, og sa: Hvis dere er på min side, og vil lytte til min stemme, ta hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen på denne tiden. Kongssønnene, sytti i alt, var da sammen med de store mennene i byen, som hadde oppfostret dem.
7 Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, sytti i alt, la deres hoder i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el.
7 Da kalte Israels konge alle de eldste i landet og sa: Se hvordan denne mannen søker å skade meg; for han sendte og ba om mine hustruer, mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.
12 Et skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Jehoshafats veier eller på Asa, Judas konges veier,
13 men har fulgt Israels kongers vei, gjort Juda og Jerusalems innbyggere utro som Akabs hus, og også drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg:
20 Så sendte Akab bud omkring til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
8 Skriv også dere til jødene, som det behager dere, i kongens navn, og forsegl det med kongens ring; for det skrift som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens ring, kan ingen oppheve.
2 Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Så sier Ben-Hadad,