1 Kongebok 21:9
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste, og sett Naboth øverst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte fremst blant folket.
I brevene skrev hun: Rop ut en faste, og la Nabot sitte øverst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot i fremste rekke for folket.'
I brevene skrev hun: 'Kall inn til faste og sett Nabot fremfor folket.'
I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»
Og hun skrev i brevene: Proklamer en fastedag, og sett Nabot høyt blant folket.
I brevene skrev hun: «Proklamer en faste og sett Naboth øverst blant folket.»
Hun skrev i brevene: "Utlys en faste og sett Nabot fremst blant folkene.
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene sto det skrevet: «Proklamer et faste og sett Naboth opp på hedersplass blant folket.»
I brevene skrev hun: La utlyse en faste og sett Naboth fremst blant folket.
I brevene skrev hun: 'Proklamer en faste og sett Nabot i folkets hovedsete.'
In those letters she wrote, 'Proclaim a fast and seat Naboth in a prominent place among the people.'
I brevene skrev hun: 'Rop ut en faste, og sett Nabot fremst blant folket.'
Og hun skrev i Brevene og sagde: Lader udraabe en Faste og sætter Naboth øverst iblandt Folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
Hun skrev i brevene og sa: Kunngjør en faste og la Naboth sitte fremtredende blant folket.
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
I brevene skrev hun: 'La det bli utlyst en faste, og sett Naboth foran folket.
Hun skrev i brevene: Proklamer en faste, og sett Naboth foran folket.
I brevet sa hun: La det bli fastsatt en dag for offentlig sorg, og sett Naboth øverst blant folket.
and wrote thus in ye letter: Proclame a fast, and set Naboth aboue in the people,
And shee wrote in the letters, saying, Proclaime a fast, and set Naboth among the chiefe of the people,
And she wrote in the letter, saying: Proclayme a fast, and set Naboth on hye among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
and she writeth in the letters, saying, `Proclaim a fast, and cause Naboth to sit at the head of the people,
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And she wrote in the letters, saying, Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people:
And in the letter she said, Let a time of public sorrow be fixed, and put Naboth at the head of the people;
She wrote in the letters, saying, "Proclaim a fast, and set Naboth on high among the people.
This is what she wrote:“Observe a time of fasting and seat Naboth in front of the people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Sett to onde menn mot ham, og la dem vitne mot ham og si: Du har forbannet Gud og kongen. Så før ham ut og stein ham til døde.»
11Mennene i byen hans, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde bedt dem om, i samsvar med brevene hun hadde sendt dem.
12De proklamerte en faste og satte Naboth øverst blant folket.
13De to onde mennene kom og satte seg foran ham. Disse vitnet mot Naboth stilt opp for folket og sa: «Naboth har forbannet Gud og kongen.» Så førte de ham utenfor byen og steinet ham til døde.
14Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Naboth er steinet og er død.»
15Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og var død, sa hun til Ahab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisreel, som han nektet å selge til deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, men er død.»
16Da Ahab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til vingården til Naboth fra Jisreel for å ta den i eie.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
18«Stå opp, gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som bor i Samaria. Se, han er i vingården til Naboth, hvor han har gått ned for å ta den i eie.
19Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: Har du drept og også tatt i eie? Du skal tale til ham og si: Dette sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket blodet til Naboth, skal hundene slikke ditt blod, også ditt.»
20Ahab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
1Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisreel en vingård som lå i Jisreel, ved siden av palasset til kong Ahab av Samaria.
2Ahab sa til Naboth: «Gi meg din vingård, så jeg kan få den til en urtehage, for den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller hvis du ønsker det, vil jeg betale deg dens verdi i penger.»
3Men Naboth svarte Ahab: «Måtte Herren forby at jeg skulle gi deg fedrearven min.»
4Ahab gikk hjem, sur og sint på grunn av svaret Naboth fra Jisreel hadde gitt ham da han sa: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og nektet å spise.
5Da kom hans kone, Jesabel, til ham og spurte: «Hvorfor er du så trist, siden du ikke vil spise?»
6Han svarte henne: «Fordi jeg snakket med Naboth fra Jisreel og sa til ham: Gi meg din vingård for penger, eller om det ønskes, vil jeg gi deg en annen vingård i bytte. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg min vingård.»
7Jesabel, hans kone, sa til ham: «Styrer du ikke kongeriket Israel? Stå opp, spis og vær ved godt mot. Jeg skal gi deg vingården til Naboth fra Jisreel.»
8Så skrev hun brev i Ahabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme i byen hans, som bodde der med Naboth.
25Jehu sa til sin offiser Bidkar: Ta ham opp og kast ham på Nabots, jisreelittens, jordstykke, for husk at når jeg og du red sammen etter Ahab, hans far, sa Herren dette om ham:
26Sannelig, jeg så i går Nabots blod og blodet til hans sønner, sier Herren, og jeg vil gjengjelde deg på denne jordstykket, sier Herren. Kast ham nå på jordstykket, i henhold til Herrens ord.
27Da Ahab hørte disse ordene, flerret han klærne sine, tok på seg sekkestrie på kroppen, fastet og lå i sekkestrie og gikk dempet.
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
22Jeg vil gjøre ditt hus som huset til Jeroboam, Nebats sønn, og som huset til Baesa, Ahijas sønn, for vreden du har fremprovosert og gjort Israel til å synde.»
23Og om Jesabel sa Herren: «Hundene skal ete Jesabel ved vollene i Jisreel.»
24Den som dør av Ahabs hus i byen, skal hundene ete, og den som dør ute på marken, skal himmelens fugler ete.
25(Det var ingen som Ahab, som solgte seg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, oppildnet av sin kone Jesabel.
1Ahab fortalte Jezebel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbærer til Elia og sa: "Måtte gudene la det gå meg ille, ja enda verre, om jeg ikke gjør livet ditt som livet til en av dem innen i morgen på denne tiden."
33Han sa: Kast henne ned! Så kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet på veggen og på hestene, og han tråkket henne under fot.
34Da han kom inn, spiste og drakk han, så sa han: Se etter denne forbannede kvinnen og begrav henne, for hun er en kongedatter.
35De gikk for å begrave henne, men fant ikke annet enn skallen, føttene og håndflatene hennes.
36Da de kom tilbake og fortalte ham dette, sa han: Dette er Herrens ord, som han talte gjennom sin tjener Elia, tisjbiteren, og sa: På Jisre'els jordstykke skal hundene spise kjøttet til Jesabel,
37og Jesabels kropp skal bli som møkk på marken i Jisre'els område, så ingen skal si: Dette er Jesabel.
7Du skal slå Ahabs hus, din herre, så jeg kan hevne blodet til mine tjenere profetene, og blodet til alle Herrens tjenere, som ble utgytt av Jesabel.
21Joram sa: Gjør klart! De gjorde vognen hans klar. Joram, Israels konge, og Ahasja, Judas konge, dro ut, hver i sin vogn, for å møte Jehu, og fant ham på Nabots, jisreelittens, mark.
30Da Jehu kom til Jisre'el, hørte Jesabel om det, og hun malte øynene sine, pyntet hodet sitt og tittet ut av vinduet.
19Kall nå alle profetene til Ba'al, alle hans tilbedere og alle hans prester; ikke la noen mangle. For jeg har en stor ofring å gjøre til Ba'al. Den som ikke kommer, skal ikke leve. Men Jehu gjorde det med list, for å utrydde Ba'als tilbedere.
20Jehu sa: Hellige en høytidssamling for Ba'al. Og de kunngjorde det.
9Jeg vil gjøre med Ahabs hus som jeg gjorde med huset til Jeroboam, sønn av Nebat, og huset til Baesja, sønn av Ahija.
10Hundene skal spise Jesabel på marken ved Jisre'el, og det skal ikke være noen til å begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet.
12Et skrift kom til ham fra profeten Elia, som sa: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Jehoshafats veier eller på Asa, Judas konges veier,
13men har fulgt Israels kongers vei, gjort Juda og Jerusalems innbyggere utro som Akabs hus, og også drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg:
9Da det ble morgen, gikk han ut, sto og sa til folket: Dere er rettferdige. Se, jeg har konspirert mot min herre og drept ham, men hvem har slått alle disse?
20Så sendte Akab bud omkring til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.
22Og på dem skal det sies en forbannelse av alle Juda-fangene i Babylon: «Herren gjøre deg som Sidkia og Akab, som Babylons konge brente i ilden.»
7Han kunngjorde og lyste ut i Nineve ved kongens og stormennenes påbud: "Ingen menneske eller dyr, verken buskap eller småfe, skal smake noe; de skal ikke ete, og de skal ikke drikke vann.
5Folket i Nineve trodde Gud; de utlyste en faste og tok på seg sekkestrie, fra den største til den minste.
23La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg selv og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke tenne ild under; og jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild under.
9Nå skjedde det i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, i den niende måneden, at hele folket i Jerusalem og hele folket som kom fra Juda-byene til Jerusalem, utropte en faste for Herren.