1 Kongebok 8:14
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
Kongen vendte seg og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet sto.
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
Så snudde kongen seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod der.
Og kongen vendte sitt ansikt og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Og kongen vendte sitt ansikt mot folket og velsignet hele Israels menighet: hele menigheten av Israel stod der.
Kongen vendte seg mot hele Israels forsamling, velsignet dem alle, og alle Israels folk stod der.
Så vendte kongen seg om og velsignet hele Israels forsamling mens hele Israels forsamling stod.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen vendte seg mot forsamlingen og velsignet hele Israels folk, og de reiste seg.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels menighet og velsignet dem, mens hele Israels menighet sto.
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet sto.
Then the king turned around and gave a blessing to the entire assembly of Israel, while all the assembly of Israel stood.
Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
Og Kongen vendte sit Ansigt omkring og velsignede al Israels Forsamling, og al Israels Forsamling stod.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, mens hele forsamlingen stod.
And the king turned his face around and blessed all the congregation of Israel; (and all the congregation of Israel stood;)
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
Kongen vendte ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele menigheten sto der.
Og kongen vendte sitt ansikt mot hele Israels forsamling og velsignet dem, mens hele Israels forsamling sto.
Deretter vendte kongen sitt ansikt mot israelsfolket og velsignet dem; og de sto alle sammen.
And the king{H4428} turned{H5437} his face{H6440} about,{H5437} and blessed{H1288} all the assembly{H6951} of Israel:{H3478} and all the assembly{H6951} of Israel{H3478} stood.{H5975}
And the king{H4428} turned{H5437} his face{H6440} about{H5437}{(H8686)}, and blessed{H1288}{(H8762)} all the congregation{H6951} of Israel{H3478}:(and all the congregation{H6951} of Israel{H3478} stood{H5975}{(H8802)};)
And ye kynge turned his face, & blessed all the congregacion of Israel. And all the cogregacion of Israel stode,
And the King turned his face, and blessed all the Congregation of Israel: for all the Congregation of Israel stoode there.
And the king turned his face, and blessed all the congregation of Israel: and all the congregation of Israel stoode still.
And the king turned his face about, and blessed all the congregation of Israel: (and all the congregation of Israel stood;)
And the king turneth round his face, and blesseth the whole assembly of Israel; and all the assembly of Israel is standing.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
And the king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then, turning his face about, the king gave a blessing to all the men of Israel; and they were all on their feet together.
The king turned his face about, and blessed all the assembly of Israel: and all the assembly of Israel stood.
Then the king turned around and pronounced a blessing over the whole Israelite assembly as they stood there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Men jeg har bygd deg et hus til bolig, et sted for deg å bo for alltid.
3 Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
4 Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
15 Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til David, din far, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
54 Det skjedde, da Salomo hadde bedt hele denne bønnen og bønnebegjæringen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å knele på sine knær med sine hender løftet mot himmelen.
55 Han sto, og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa:
56 Velsignet være Herren, som har gitt ro til sitt folk Israel, i henhold til alle sine løfter: det har ikke manglet ett ord av alle sine gode løfter, som han lovte ved Moses, sin tjener.
20 David sa til hele forsamlingen: Nå lov Herren deres Gud. Hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
10 Så velsignet David Herren foran hele forsamlingen; og David sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
9 Velsignet være Herren din Gud, som har gledet seg over deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å utøve rett og rettferdighet.
47 Dessuten har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: Må din Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Kongen tilba på sengen sin.
48 Og slik har kongen sagt: Velsignet være Jahve, Israels Gud, som har gitt én som skal sitte på min trone i dag, og mine egne øyne har sett det.
20 Herren har oppfylt sitt ord som han talte, for jeg har reist meg i stedet for min far David, og sitter på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.
22 Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen
26 Nå, Israels Gud, la det være sant ditt ord som du talte til din tjener David, min far.
1 Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
2 Så reiste kong David seg opp og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk: For meg var det i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, og som fotskammel for vår Gud; og jeg hadde gjort klart til byggingen.
2 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel; for hans rike ble opphøyd til ære for sitt folk, Israel.
8 Velsignet være Herren din Gud, som frydet seg i deg, og lot deg sitte på sin trone, som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville stadfeste dem for alltid, har han gjort deg til konge over dem, for å gjøre rett og rettferdighet."
10 Han skal bygge et hus for mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far; og jeg vil befeste hans kongedømmes trone over Israel for evig.
11 Nå, min sønn, måtte Herren være med deg; og gi deg framgang, og bygg huset til Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
36 Velsignet være Yahweh, Israels Gud, fra evighet til evighet. Hele folket sa: Amen, og priste Yahweh.
10 Herren har oppfylt sitt ord som han talte; for jeg har reist meg opp i stedet for min far David, og sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygd huset for Herrens, Israels Guds navn.
2 Da David hadde fullført ofringen av brennofferet og fredsofferne, velsignet han folket i Yahwehs navn.
13 Jeg har bygget et hus for deg, en bolig hvor du kan bo for evig."
62 Kongen, og hele Israel med ham, ofret offer foran Herren.
19 Israels hus, pris Herren! Arons hus, pris Herren!
12 Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
12 David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd hans kongerike for sitt folk Israels skyld.
27 Det har nå behaget deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være til evig tid for ditt åsyn: for du, Herre, har velsignet, og det er velsignet for evig.
38 Det skal skje, hvis du vil lytte til alt jeg befaler deg, og vandre på mine veier, og gjøre det som er rett i mine øyne, for å holde mine lover og mine bud, som min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg, og bygge deg et trygt hus, som jeg bygde for David, og gi deg Israel.
29 la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan bestå for evig foran deg; for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse skal din tjeners hus bli velsignet for evig.
66 På den åttende dagen sendte han folket bort; og de velsignet kongen, og gikk til sine telt, glade og tilfredse i hjertet for all godheten Herren hadde vist mot David, sin tjener, og mot sitt folk Israel.
24 La ditt navn stå fast og bli forherliget for alltid, så man sier: Herren over hærskarene er Israels Gud, en Gud for Israel; og din tjener Davids hus står fast for ditt ansikt.
25 For du, min Gud, har forkynt for din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet mot til å be for ditt åsyn.
6 Så kalte han på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
27 Lovet være Herren, våre fedres Gud, som har satt en slik ting som dette i kongens hjerte, for å pryde Herrens hus som er i Jerusalem;
25 Nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener og om hans hus, stadfeste det for evig, og gjør som du har talt.
26 La ditt navn bli opphøyd for evig, og si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel; og din tjeners Davids hus skal være grunnfestet foran deg.
27 For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbart det for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus: derfor har din tjener funnet mot i sitt hjerte til å be denne bønn til deg.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal bli opprettet fremfor Herren for alltid.
18 Da David hadde fullført å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
17 Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
3 Hele forsamlingen inngikk en pakt med kongen i Guds hus. Han sa til dem: Se, kongens sønn skal herske, slik Herren har talt om Davids sønner.
9 Nå, Herre Gud, la ditt løfte til David, min far, bli oppfylt; for du har gjort meg til konge over et folk som er tallrikt som jordens støv.
17 Så la nå, Herre, Israels Gud, ditt ord bli bekreftet, som du talte til din tjener David.
2 Løft hendene i helligdommen. Pris Herren!
14 og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.
16 Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har brakt meg så langt?
26 "Velsign Gud i forsamlingene, ja, Herren i Israels forsamling!"