2 Krønikebok 6:12
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Så stilte han seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og rakte hendene ut.
Så stilte han seg foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og rakte hendene ut.
Så sto han foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og løftet hendene.
Salomo sto foran HERRENS alter, i nærvær av hele menigheten til Israel, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
Og han sto foran Herrens altar i nærvær av hele folket Israel og strakte ut hendene sine:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet, og løftet hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Han sto foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og strakte ut sine hender.
Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
Så stilte Salomo seg foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling, strakte ut sine hender,
Then Solomon stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Så stod Salomo foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene sine.
Og han stod foran Herrens Alter for al Israels Forsamling, og udbredte sine Hænder.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og løftet hendene:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
Han stod foran Herrens alter, foran hele Israels forsamling, og rakte ut hendene.
Og han sto foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og bredte ut hendene sine;
Så stilte han seg foran Herrens alter, i nærvær av hele Israel.
And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he stode before the altare of the LORDE in the presence of the whole congregacion of Israel, and spred out his handes:
And the King stoode before the altar of the Lord, in the presence of all the Congregation of Israel, and stretched out his hands,
And the king stoode before the aulter of the Lorde in the presence of all the congregation of Israel, and stretched out his handes:
¶ And he stood before the altar of the LORD in the presence of all the congregation of Israel, and spread forth his hands:
And he standeth before the altar of Jehovah, over-against all the assembly of Israel, and spreadeth out his hand, --
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
And he stood before the altar of Jehovah in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands;
Then he took his place in front of the altar of the Lord, all the men of Israel being present,
He stood before the altar of Yahweh in the presence of all the assembly of Israel, and spread forth his hands
He stood before the altar of the LORD in front of the entire assembly of Israel and spread out his hands.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Der har jeg laget plass for arken hvor Herrens pakt er, som han laget med våre fedre da han førte dem ut av Egypt.
22Salomo stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og løftet hendene mot himmelen
23og sa: "Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen over eller på jorden under; som holder pakt og kjærlighet med dine tjenere som vandrer for ditt åsyn av hele sitt hjerte;
13(For Salomo hadde laget en bronsetribune, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt på forgården, og på den sto han, bøyde seg ned på sine knær foran hele Israels forsamling og bredte ut sine hender mot himmelen;)
14og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen gud som deg, i himmelen eller på jorden, du som holder pakt og kjærlig godhet med dine tjenere, som vandrer for ditt ansikt med hele sitt hjerte.
54Det skjedde, da Salomo hadde bedt hele denne bønnen og bønnebegjæringen til Herren, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å knele på sine knær med sine hender løftet mot himmelen.
55Han sto, og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa:
3Kongen vendte ansiktet sitt, og velsignet hele forsamlingen av Israel. Hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og har oppfylt det med sine hender, og sa:
14Kongen snudde seg og velsignet hele Israels forsamling, og hele Israels forsamling stod.
15Han sa: "Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til David, din far, og med sin hånd har oppfylt det, og sa:
2Løft hendene i helligdommen. Pris Herren!
6Salomo gikk opp der til kopperalteret foran Herren, som var ved møteteltet, og ofret tusen brennoffer på det.
12Da ofret Salomo brennoffer til Herren på Herrens alter, som han hadde bygd foran forhallen,
29enhver bønn og enhver anmodning som gjøres av noen mann, eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver mann sin egen plage og sin egen sorg, og brer ut sine hender mot dette hus,
18Men vil Gud virkelig bo blant menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
19Men ha respekt for din tjeners bønn og hans anmodning, Herre min Gud, for å lytte til ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
20La dine øyne være åpne mot dette hus dag og natt, mot det sted hvor du har sagt at du vil plassere ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted.
38hvilken som helst bønn og hvilken som helst bønnebegjæring som måtte gjøres av et menneske eller av hele ditt folk Israel, når de kjenner hver for seg sitt hjertes plage, og løfter sine hender mot dette hus:
62Kongen, og hele Israel med ham, ofret offer foran Herren.
11Der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
7Salomo helliget midten av gårdsplassen foran Yahwehs hus, for der ofret han brennofferet og fettet av fredsofferet, fordi kobberalteret som Salomo hadde laget, ikke var stort nok til å romme brennofferet, matofferet og fettet.
40Nå, min Gud, jeg ber deg, la dine øyne være åpne, og la dine ører være oppmerksomme på bønnen som blir bedt på dette sted.
4Kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var det største offerstedet. Salomo ofret tusen brennoffer på alteret.
4Da ofret kongen og hele folket offer for Yahweh.
2La min bønn stige opp for ditt ansikt som røkelse; Løft av mine hender som det kveldsoffer.
20David sa til hele forsamlingen: Nå lov Herren deres Gud. Hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøyde hodene og tilba Herren og kongen.
32Angående den fremmede, som ikke er av ditt folk Israel, når han kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, og for din sterke hånd og din utstrakte arm; når de kommer og ber mot dette hus,
2Hør lyden av mine bønn, når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt aller helligste sted.
1Da Salomo hadde avsluttet sin bønn, kom det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og ofrene; og Yahwehs herlighet fylte huset.
26David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og påkalte Herren; og han svarte ham fra himmelen med ild på brennofferets alter.
15Hiskia ba til Herren og sa:
12Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret, nærmet seg det og ofret på det.
13Han brant sitt brennoffer og sitt matoffer, helte sitt drikkoffer og stenket blodet fra sine fredsoffer på det.
13"Hvis du vender ditt hjerte riktig, strekker ut hendene mot ham.
6Jeg vil vaske mine hender i uskyld, slik at jeg kan gå omkring ditt alter, Herre;
42(for de skal høre ditt store navn og din mektige hånd og din utstrakte arm); når han kommer og ber mot dette hus;
5Esra åpnet boken i alles påsyn, for han sto høyere enn folket; og da han åpnet den, reiste hele folket seg.
6Esra lovpriste Herren, den store Gud. Hele folket svarte: "Amen, Amen," med løftede hender. Så bøyde de hodene, og tilbad Herren med ansiktene mot bakken.
5Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.
29Da de hadde avsluttet ofringene, bøyde kongen og alle som var med ham seg ned og tilbad.
10Da Daniel visste at dokumentet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus (nå var vinduene i hans kammer åpne mot Jerusalem), og han falt på kne tre ganger om dagen og ba og takket sin Gud, slik han alltid hadde gjort.
11Da samlet disse mennene seg og fant Daniel be og be for sin Gud.
18Josjafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden; og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren, og tilba Herren.
28Men ha akt på din tjeners bønn og på hans bønnebegjæring, Herre min Gud, for å høre det rop og den bønn som din tjener ber for ditt åsyn i dag;
1Da sa David: Dette er huset til Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
34Hvis ditt folk drar ut til kamp mot sine fiender, hvilken vei du enn sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn,
5Kong Salomo og hele Israels menighet som hadde samlet seg hos ham, stod foran arken og ofret sauer og okser, så mange at de ikke kunne telles eller antas.
47Dessuten har kongens tjenere kommet for å velsigne vår herre kong David og sagt: Må din Gud gjøre Salomos navn større enn ditt navn og hans trone større enn din trone. Kongen tilba på sengen sin.
27Han la alt dette i hendene på Aron og hans sønner og svingte dem som et viftoffer for Herren.