1 Samuelsbok 1:14
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Fjern vinen fra deg.
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din!
Han sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Få vinen bort fra deg!
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Fjern vinen fra deg!'
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Skyv vinen bort fra deg.'
Og Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din."
Eli sa til henne: "Hvor lenge tenker du å være beruset? Kast vinen fra deg."
Så Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være drukken? Bli kvitt vinen din!'
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli spurte henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort vinen din!»
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være beruset? Bli kvitt vinen din!"
Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Sørg for at vinen forlater deg.'
Eli said to her, 'How long will you remain drunk? Put away your wine!'
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Bli kvitt vinen din!»
Og Eli sagde til hende: Hvorlænge vil du være drukken? bortskaf din Viin fra dig.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Og Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du fortsette å være beruset? Bli kvitt vinen din.'
And Eli said to her, How long will you be drunk? Put away your wine from you.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
Eli sa til henne: "Hvor lenge vil du være full? Fjern din vin fra deg."
Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være full? Bli kvitt vinen din.
Eli sa til henne: «Hvor lenge skal du være beruset? Legg bort drikken fra deg.»
and sayde vnto her: How longe wilt thou be dronken? Let come from the the wyne that thou hast by the.
And Eli sayde vnto her, Howe long wilt thou be drunken? Put away thy drunkennesse from thee.
And Eli sayde vnto her: Howe long wilt thou be drunken? Put away from thee the wine that thou hast.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli saith unto her, `Until when are thou drunken? turn aside thy wine from thee.'
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said unto her, How long wilt thou be drunken? put away thy wine from thee.
And Eli said to her, How long are you going to be the worse for drink? Put away the effects of your wine from you.
Eli said to her, "How long will you be drunken? Put away your wine from you."
Then he said to her,“How much longer do you intend to get drunk? Put away your wine!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som har en bedrøvet ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
16Tenk ikke på din tjenestekvinne som en ond kvinne; for ut av overflod av min klage og provokasjon har jeg talt inntil nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg ditt ønske som du har bedt ham om.
18Hun sa: La din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke bedrøvet lenger.
19De sto tidlig opp om morgenen og tilba foran Herren, og dro tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana kjente sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.
5Men til Hanna ga han en dobbel del, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Som han gjorde år etter år, når hun dro opp til Herrens hus, hånte elle henne; derfor gråt hun og spiste ikke.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte bedrøvet? Er jeg ikke bedre for deg enn ti sønner?
9Da reiste Hanna seg etter at de hadde spist og drukket i Silo. Prest Eli satt på stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Hun var meget trist til sinns, og hun ba til Herren og gråt sterkt.
11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du virkelig ser din tjenestekvinnes nød og husker meg, og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en mannsbarn, da skal jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og ingen barberkniv skal komme på hans hode.
12Mens hun fortsatte å be for Herrens åsyn, merket Eli hennes munn.
13Nå snakket Hanna i sitt hjerte; bare leppene beveget seg, men stemmen ble ikke hørt; derfor trodde Eli at hun var full.
22Men Hanna dro ikke opp; hun sa til sin mann: Jeg vil ikke dra opp før barnet er avvent; da skal jeg ta ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham; bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ga bryst til sin sønn til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, med tre okser, en efa mel, og en skinnsekk med vin, og hun førte ham til Herrens hus i Silo: Gutten var da ung.
14Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, og ingen vin eller sterk drikk må hun drikke, heller ikke noe urent må hun spise; hun skal holde alt det jeg har befalt henne.
4Vær nå forsiktig, og drikk ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent.
11Utroskap, vin og ny vin tar bort forståelse.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt! Hyl, alle dere som drikker vin, for den søte vinen er tatt bort fra deres munn.
21Derfor hør nå dette, du plaget og drukken, men ikke av vin:
7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Drikk nå ikke vin eller sterk drikk, og spis ikke noe urent, for barnet skal være en nasireer for Gud fra mors liv til han dør.
14Da Eli hørte lyden av skriket, sa han: Hva betyr lyden av denne larmen? Mannen skyndte seg og kom og fortalte Eli.
26Hun sa: Å, min herre, så sant din sjel lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her hos deg og ba til Herren.
1Vin spotter, øl er kranglete; den som lar seg villede av dem, er ikke klok.
4Det passer ikke for konger, Lemuel; det passer ikke for konger å drikke vin, eller for fyrster å spørre: 'Hvor er den sterke drikk?'
5For at de ikke skal drikke og glemme loven, og pervertere retten for alle elendige.
6Gi sterk drikk til den som holder på å dø, og vin til den som er bitter i sjel;
23Drikk ikke bare vann lenger, men bruk litt vin for magen din og dine hyppige svakheter.
20Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
3skal han avstå fra vin og sterk drikk. Han skal ikke drikke eddik av vin eller eddik av gjæret drikk, og heller ikke drikke saft av druer, eller spise friske eller tørkede druer.
15Ve ham som gir sin neste å drikke, heller over ham sitt glødende vin, for å se ham beruset og avkledd!
12Du skal tale til dem følgende ord: Så sier Herren, Israels Gud, Hver flaske skal fylles med vin, og de skal si til deg: Vet vi ikke at hver flaske skal fylles med vin?
13Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg vil fylle alle innbyggerne i dette landet, også kongene som sitter på Davids trone, prestene og profetene, og alle innbyggerne i Jerusalem, med rus.
30De som oppholder seg lenge ved vinen; de som går for å prøve blandet vin.
31Se ikke på vinen når den er rød, når den glitrer i begeret, når den glir jevnt ned.
18Hun sa: «Drikk, min herre.» Og hun skyndte seg å ta krukken ned på handen, og ga ham å drikke.
9"Du og dine sønner med deg skal ikke drikke vin eller sterk drikk når dere går inn i Åpenbaringsteltet, for at dere ikke skal dø. Dette skal være en evig lov for dere gjennom alle slekter,
14Derfor har jeg sverget til Elis hus at synden i Elis hus aldri skal sones ved offer eller gave.
22Eli var blitt meget gammel; og han hørte alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjente ved inngangen til møteteltet.
15For han skal være stor i Herrens øyne, og han skal ikke drikke vin eller sterk drikk. Han skal være fylt med Den Hellige Ånd, allerede fra sin mors liv.
11Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å følge sterk drikk, som blir sent oppe for å bli beruset av vin!
21Han drakk av vinen og ble beruset, og lå avdekket i teltet sitt.
7Selv disse vakler av vin og svimler av sterke drikker; presten og profeten vakler av sterke drikker, de er oppslukt av vin, de vakler av sterke drikker; de feiler i syn, de snubler i dømmekraft.
9Forbli i undring; nyt det og bli blinde: de er fulle, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.
18Drikk dere ikke fulle på vin, for det fører til utskeielser, men bli fylt av Ånden.
13Hvor skal jeg så bære min skam? Og du vil bli som en av dårerne i Israel. Vær så snill, snakk med kongen, for han vil ikke nekte meg for deg.
20Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin, eller dem som mesker seg med kjøtt;